Verdens klimalokomotiv på EU-kontroll

Mens usikkerheten preger Norge diskuterer EU klimapolitikk mot 2030. Dermed kan EU nok en gang ende opp som lokomotivet som drar Norge etter seg mot lavkarbonsamfunnet.

Ola Borten Moe og resten av regjeringen har sett seg fornøyd med sine målsetninger for klimagassutslipp, fornybar energi og energieffektivisering frem mot 2020. Mens usikkerheten preger Norge tar EU nå diskusjonen om klimapolitikken mot 2030. Dermed kan EU nok en gang ende opp som lokomotivet som drar Norge etter seg mot lavkarbonsamfunnet.

Rammeverk som fungerer

Kjernen i EUs nåværende klima- og energipolitikk kan reduseres til tre målsetninger:

  • 20 prosent reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med 1990-nivå
  • 20 prosent av energibruk fra fornybare kilder
  • 20 prosent energisparing sammenlignet med referansebanen innen 2020.

Dette rammeverket har bidratt til en revolusjonsartet omstillingsprosess for den europeiske energisektoren. Før disse målsetningene ble vedtatt i 2008 var det annonsert 112 nye kullkraftverk. I etterkant har over 65 prosent av disse prosjektene blitt forlatt, mens bare tre stykker har påbegynt konstruksjon. Ifølge konsulentselskapet McKinsey er markedsandelen for fossil kraft i dag redusert med 20 prosent siden 1990, mens den vil ha falt med hele 35 prosent innen 2020.

Hovedutfordringer for et nytt rammeverk

Ifølge EUs veikart for energi skal EU redusere sine utslipp med 80 til 95 prosent sammenlignet med 1990-nivå innen 2050. Akkurat nå er EU i gang med å diskutere nye målsetninger for klima- og energipolitikken, mål som skal ta oss frem til 2030. Se lekket utkast til grønt notat fra EU-kommisjonen (pdf).

De politiske målsetningene i EU må raskt på plass for å etablere forutsigbare rammer for investeringer i infrastruktur som vedtas fortløpende, men først påbegynnes i 2030. IEA har tidligere påpekt at bygging av ny fossil infrastruktur etter 2017 ikke er forenlig med togradersmålet. Det er også et behov for å tydeliggjøre målsetningene for å bedre konkurransedyktigheten til den europeiske økonomien som sliter i en vedvarende krise. I tillegg er det viktig for EU å etablere sitt eget ambisjonsnivå før de går inn i forhandlinger om en bindende internasjonal klimaavtale i 2015.

Hovedutfordringene for EU vil være å balansere en progressiv klima- og energipolitikk med budsjettmessige utfordringer i medlemslandene, økte energipriser, tilgjengeligheten av ny teknologi og fraværet av høye målsetninger for utslippskutt i andre land.

WWF viser mulighetene for EU

I forbindelse med EU-kommisjonens arbeid har WWF lansert en en ny rapport (pdf) som viser hva EU trenger å gjøre innen 2030, for å nå målet om et fullstendig fornybart energisystem innen 2050. Rapporten anslår at EU vil kunne redusere sitt energiforbruk med over en tredjedel innen 2030, og generere nesten halvparten av det resterende forbruket gjennom fornybare kilder. Det vil hjelpe EU med å kutte kostnadene på fossil energi, som i dag ligger på om lag 4235 milliarder kroner (573 milliarder euro), og samtidig halvere unionens klimagassutslipp.

En av de viktigste utfordringene for EU fremover er å unngå for høye energipriser i en tid med økonomisk krise. EUs veikart for energi har vist at energiprisene vil øke mot 2050 selv om utslippene ikke reduseres, på grunn av nødvendige oppgraderinger i energisystemene. Til tross for dette blir «markedsforstyrrende» subsidier til fornybare energikilder ofte kritisert for å føre til økte energipriser.

WWFs rapport påpeker imidlertid at EU kan redusere sitt energiforbruk med over en tredjedel innen 2030. Da vil den totale energikostnaden for husholdninger og bedrifter reduseres selv om energiprisen er høyere enn den tidligere har vært. I 20-20-20-pakken er målet om 20 prosent reduksjon i energibruk innen 2020 det eneste som ikke er bindende. Det er også det eneste målet som EU ikke vil nå. Derfor er det viktig at det nye rammeverket etablerer bindende målsetninger for energieffektivisering.

Fyrtårn for fremtiden

I en tid der Europas økonomier strever for å gjenreise seg, er fornybar energi og energisparing på vei til å bli fyrtårn i økonomiens farlige farvann. Ifølge statistikk fra European Wind Energy Association (pdf) har den installerte kapasiteten for kull og olje sunket med 30 GW, mens den har økt med 97 GW for vind og 69 GW for sol siden år 2000. Dette har europeerne fått med seg. Nesten 80 prosent av alle europeere er enig i at kampen mot klimaendringer kan stimulere økonomien og skape jobber, og 70 prosent mener at investeringer i fornybar energi bør bli prioritert over de neste 30 årene, sammenlignet med alternative energikilder som skifergass, atomenergi eller karbonfangst og lagring (CCS).

Ved å introdusere en ambisiøs pakke med virkemidler for perioden mot 2030 vil EU ikke bare redusere påvirkningen av klimaendringer, inkludert store helse- og miljøkostnader, men det vil også kunne skape opp mot 5 millioner jobber, med betydelig innvirkning på økonomien.

Et skifte mot fornybar energi

På grunn av trusselen om klimaendringer tvinger det seg i dag frem et skifte mot fornybar energi på verdens energimarkeder. Det åpner også for enorme muligheter. Norge er i en svært gunstig posisjon til å skape et lavkarbonsamfunn og samtidig skape nye verdier. Ved å ta i bruk innovasjonskraften i norsk industri, og de store fornybare naturressursene Norge besitter, vil vi kunne ta strategiske posisjoner i nye markeder, og skape nye arbeidsplasser og inntekter til gode for hele Norges befolkning. Samtidig vil vi kunne redusere bruk av fossil energi innenlands, og bidra til å fase ut fossile kraftverk på kontinentet.

Europa har nå startet arbeidet med å videreutvikle klima- og energipolitikken i håp om å fortsette den positive utviklingen, vel vitende om utfordringene som ligger foran dem. Nå er det viktig at Norge benytter anledningen til å starte diskusjonen om helheten i Norges klima- og energipolitikk etter 2020, slik at nåværende fordeler kan utnyttes, og ikke kastes bort.