Venstre - et miniparti eller fortsatt over sperregrensen? - Energi og Klima

Venstre – et miniparti eller fortsatt over sperregrensen?

Miljø- og klimainteressene i Norge vil tape om Venstre havner under sperregrensen og degraderes til et miniparti.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn er en av lederkandidatene i Venstre. Jobb nummer én hvis han velges: Å karre partiet over sperregrensen. (Foto: Klima- og miljødepartementet)

Nyheten: Lederstriden i Venstre tilspisses foran landsmøtet i slutten av september. Blir det Abid Raja eller Sveinung Rotevatn, eller kommer Guri Melby inn som en samlende kompromisskandidat?

#Klimavalg21 – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg21 kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som blir viktige ved neste stortingsvalg. #Klimavalg21 sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Abonner på #Klimavalg21:

Min analyse: Den nye Venstre-lederen, hvem det nå enn måtte bli, har en formidabel oppgave foran seg. På de neste tolv månedene må tilstrekkelig mange velgere overbevises om faktisk å stemme på partiet, ikke bare være sympatisk innstilt overfor et grønt parti som har plassert seg på borgerlig side.

Med Venstre under sperregrensen vil Erna Solbergs tid som statsminister ganske sikkert være over. Både i Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil det være mange som fryder seg hvis Venstre mislykkes. Partiets tja til EU og iherdige forsvar for EØS-avtalen gjør også at det vil være glede i ihuga nei-kretser hvis partiet ryker ut.

Hva skal vi med Venstre, spurte Nationens kommentator Eva Nordlund forleden – og konkluderte med at Venstre-folk like gjerne kan stemme MDG eller Høyre.

Nordlund er inne på det som er et grunnleggende problem for Venstre. Partiet havner lett mellom mange stoler og blir andre- eller tredjevalget. Intern uro og lederstrid er nok deler av forklaringen, men det er over et år siden Venstre var over 4 prosent på målingene.

Venstre har ikke klart å levere klimaseire som begeistrer velgerne. Partiet kan ha kjempet iherdig internt når det gjelder oljeskatt, iskant og nye konsesjonstildelinger, men bildet utad er at Høyre og Olje- og energidepartementet styrer ganske upåvirket av sin juniorpartner i regjeringen.

Med Sveinung Rotevatn som klimaminister og Iselin Nybø som næringsminister burde Venstre også ha både milliarder og muligheter til å oppnå mye innen grønn næringspolitikk. Men de har ikke fått det til. For eksempel mangler hydrogenstrategien regjeringen la frem før sommeren både retning og profil.

Langs to «blokkoverskridende» akser i politikken representerer Venstre posisjoner det etter min mening vil være svært synd om svekkes.

  • Den ene handler om klima- og miljø. Venstre er en konsekvent pådriver for skjerpet klimapolitikk. SV, MDG og Venstre vil ofte ha sammenfallende oppfatninger, og partienes ulike blokktilknytning kan gi dem større makt enn kjøttvekten tilsier, slik vi for eksempel har sett i spørsmålet om olje i Lofoten. Det er når de «grå» partiene finner sammen at miljø- og klimahensyn må vike. Denne logikken er grunnen til at Trygve Slagsvold Vedum ikke ønsker en Ap, SV og Sp-regjering, men Ap-Sp alene, skrev politisk redaktør Kjetil Bragli Alstadheim i Aftenposten nylig.
  • Den andre handler om synet på EU/EØS og deltakelse i forpliktende internasjonalt samarbeid. Venstre oppfatter det – helt riktig – som en grunnleggende norsk interesse at det multilaterale samarbeidet ikke bryter sammen. Selv om EU-medlemskap ikke står på dagsordenen, er dette en svært viktig dimensjon i politikken.

Langs begge disse aksene er Senterpartiet kanskje Venstres tydeligste motstander – i alle fall så lenge debatten konsentreres om ulv, mink og EØS-avtalen.

Forholdet til EU og europeisk samarbeid kan raskt bli en viktigere sak frem mot valget enn det ser ut til for øyeblikket. EUs «grønne giv» er et stort og samfunnsformende prosjekt. Enten man liker det eller ikke, vil EUs «grønne giv» forme rammene for norsk næringsliv i årene som kommer. Vedlikehold og utvikling av EØS-avtalen vil være en viktig komponent i dette. I EUs «grønne giv» smelter på mange måter klima- og næringspolitikken sammen.

Et svakt Arbeiderparti som lar Senterpartiet definere mye av virkelighetsoppfatningen når det gjelder Norges forhold til EU, kan skape større rom for Erna Solberg – med Venstre på slep.

Det kan tenkes at Venstres vei til et liv over sperregrensen finnes i kombinasjonen mellom klima-, næringspolitikk og en positiv holdning til europeisk samarbeid, men da må partiet få større uttelling for innsatsen både på klimafeltet og i næringspolitikken enn tilfellet har vært til nå.

Hva skjer fremover? Det vil kanskje hjelpe Venstre å få på plass en ny ledelse – særlig hvis interne stridigheter kan bilegges og den nye lederen tar et skikkelig eierskap til klimapolitikken, som partiets viktigste sak.

Med det tiltagende «trøkket» for grønt skifte i både næringsliv og forvaltning landet rundt, burde Venstre ha muligheter til å karre seg over 4 prosent også i valget neste år.

Lest siden sist: Noen lesetips om klima- og energispørsmål på tampen.

NAF advarer mot at alle biler blir dyrere når elbil-moms innføres.

Northconnect-regningen kan halveres, skriver FNI-forsker Marie Byskov Lindberg i DN.

Den grønne kjempen. Magnus Marsdal i Klassekampen om hvordan norsk eksport kan økes.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.