Tvilsom forskningsprioritering – Energi og Klima

Tvilsom forskningsprioritering

Samtidig som Paris-avtalen trer i kraft, øker regjeringen bevilgningene til petroleumsforskning. Er det ansvarlig politikk?

I statsbudsjettet for 2017 velger regjeringen å investere 100 ekstra millioner i DEMO 2000, et forskningsprogram som er særlig rettet mot oljeindustrien og markedet. Det er samme økningen som i fjor, og gir en total pott på 170 millioner kroner.

Fornybarprogrammet ENERGIX, som ifølge departementets er nettsider «sentral i regjeringens arbeid med omstilling og grønn vekst» får en økning på 35 millioner kroner – altså kun en tredjedel av økningen til petroleum. Spørsmålet melder seg: Trekker regjeringens forskningsstøtte i riktig retning?

Har allerede sprengt karbonbudsjettet

Vi vet at verdens karbonbudsjett er lite, og har blitt betydelig mindre hvis vi skal ta 1,5-gradersambisjonen i Paris-avtalen på alvor. 68 prosent av allerede kjente ressurser må bli liggende hvis vi skal ha sjanse til å holde oss innenfor togradersmålet, ifølge Oil Change Internationals siste rapport. Tallmaterialet kommer fra Rystad Energy, og viser hvilken utfording vi står ovenfor. Skal vi begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må så mye som 85 prosent av ressursene bli i bakken, og selv da er det bare en 50 prosent sjanse for at det oppnås.

Selv om alt av kull blir i bakken, er oljen og gassen som allerede er planlagt utvunnet mer enn verden tåler

Problemet er at det allerede er funnet og investert i nye gruver, oljebrønner og gassfelt som langt overgår dette budsjettet. Selv om alt av kull blir i bakken, er oljen og gassen som allerede er planlagt utvunnet mer enn verden tåler.

For å si som Greg Muttitt i Oil Change International under en konferanse om fossil energi i Oxford nylig: «When in a hole, stop digging.»

Rapporten deres anbefaler at vi ikke skal bygge ny infrastruktur for utvinning og transport av fossil energi, og at en rettferdig omstilling og styrt avvikling av fossilindustriene skal prioriteres.

Er ikke føre-var

Det er her forskningsprioriteringene kommer inn i bildet. Kan regjeringen virkelig hevde at den følger føre-var-prinsippet som er nedfelt i regjeringserklæringen når den bevilger midler ment til å styrke petroleumsforskningen?

I sin vurdering av petroleumsforskning i 2014, pekte de Nasjonale komiteene for forskningsetikk (NENT) på at bevilgende myndigheter sammen med institusjonene har et særlig ansvar for å ivareta forskningsetiske hensyn.

NENT etterlyste større refleksjon rundt hvordan føre-var-prinsippet henger sammen med situasjonen vi står ovenfor, også fra departementenes side, og skrev at «prioriteringer mellom forskning på ulike energikilder må kommuniseres åpent.»

Er ekstrabevilgningene i årets statsbudsjett en forskningsmessig fundert beslutning, basert på vår beste viten om naturvitenskapen og naturmiljøets tilstand? På hvilket grunnlag har regjeringen da bevilget nesten tre ganger så mye penger ekstra til forskning på fossil energi som forskning på fornybart?

Ad
Ad
Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Foreslår dyre investeringer i olje

Det finnes ingen garanti for at norsk olje og gass erstatter annen fossil energi, heller ikke når toneangivende institusjoner som IEA, myndighetsrepresentanter eller interesseorganisasjoner hevder dette ved å vise til modeller og projeksjoner. Når realpolitikken slår inn vil de fleste land være innstilt på å gjøre det meste ut av ressursene de kontrollerer.

Det er på høy tid at regjeringen anerkjenner det grønne skiftet ikke bare i retorikk, men i prioriteringer og politikk

Samtidig blir det stadig mer fokus på å legge begrensninger ikke bare på bruken av fossil energi, men også på produksjonen av dem. Et toneangivende bidrag i så måte var Paul Ekins og Christophe McGlades artikkel i Nature fra 2015. Problemstillingene, sammen med rammeverk som vil kunne styre en overgang bort fra fossil energi følges opp i flere forskningsprosjekt – og er blant annet noe CICERO i Norge skal forske på fremover.

Som bevilgende myndighet er regjeringen også forpliktet gjennom føre-var-prinsipp og landets grunnlov i miljøparagrafen 112, og en videre utvikling av norsk petroleumsindustri kan således bli problematisk både for den økologiske og økonomiske bunnlinjen. At petroleumsnæringen vil få trangere rammer fremover er også nylig nevnt av olje- og energiminister Tord Lien.

Store investeringer i infrastruktur for petroleum er dyrt for fellesskapet, og blir stadig vanskeligere å begrunne i takt med at risikoen for «stranded assets» øker som følge av økonomisk usikkerhet og strengere reguleringer. Både i et korttids- og langtidsperspektiv blir det spesielt risikabelt for kommuner i vest og nord, hvis statlig og regional politikk legger opp til at de binder seg i et utviklingsspor som ikke er tilpasset en verden der klimamålene oppfylles.

Må prioritere det grønne skiftet i praksis

I lys av dette er bevilgninger til petroleumsforskning – også de som skal bedre miljøeffektiviteten til fossile næringer – vanskelig å forstå når de prioriteres over bevilgninger til reelt fornybare alternativ.

På forskningsfronten er det andre hensyn enn kortsiktige arbeidsledighetstiltak som må veies opp mot prioriteringene. Hvis målet i denne omgangen er å skape aktivitet i næringslivet og la ny kunnskap og teknologi komme samfunnet til gode, kunne en forvente at mer av midlene ville gå nettopp til utviklingen av fornybare alternativ og ressurser.

Det er på høy tid at regjeringen anerkjenner det grønne skiftet ikke bare i retorikk, men i prioriteringer og politikk. En mer forsvarlig prioritering av bevilgninger vil være en viktig del av det.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.