Tull om kull i Europa

Europa er i en historisk omstillingsfase mot fornybar energi. Mens Tyskland ber Norge om mer vannkraft, vil den rødgrønne regjeringen bare selge gass.

Med Angela Merkels besøk til Oslo har det vært mye om tysk energipolitikk i norske medier de siste dagene. Dessverre skapes det flere steder et bestemt inntrykk av at Europas fornybarsatsing taper terreng fordi europeerne bruker mer kull enn før. Dette er feil. For selv om det stemmer at det er blitt en midlertidig økning i kullforbruket i europeiske land etter finanskrisen, er den langsiktige trenden soleklar: Fossil energi byttes ut med fornybar energi.

Energiskiftet i Europa

Tidligere denne uken besøkte forbundskansler Angela Merkel Norge for å diskutere energipolitikk med statsminister Jens Stoltenberg.

Energipartnerskap? Merkel og Stoltenberg i Oslo 20. februar 2013 (foto: Torbjørn Kjosvold, SMK. CC: by-nd)
Energipartnerskap? Merkel og Stoltenberg i Oslo 20. februar 2013 (foto: Torbjørn Kjosvold, SMK. CC: by-nd)

I mange år har Norge promotert norsk gass til høye priser. EU er derimot mer interessert i å legge flere mellomlandskabler fra Norge til kontinentet slik at strøm er tilgjengelig fra norske vannreservoarer når det ikke er sol eller vind i europeiske land.

Til tross for inntrykket som skapes i media denne uken er det ingen ny bølge av kull i Europa. Forbruket av kull har steget noe siden 2009 i fem europeiske land; Storbritannia, Tyskland, Spania, Italia og Nederland. Trenden i Europa viser imidlertid med all tydelighet at andelen kull brukt til elektrisitetsproduksjon har sunket fra 39 prosent i 1990 til 24,7 prosent i 2010.

Den installerte kapasiteten for kullkraft i EU har sunket med 10 GW, mens den har økt med 83 GW for vind og 47 GW for sol.

Forlater planer for kullkraft

Av de 112 kullkraftverkene som ble annonsert i 2008, før EUs klima- og energimål for 2020 ble vedtatt, har over 65 prosent blitt forlatt, mens bare tre stykker har påbegynt konstruksjon. Grunnen til at disse planene er redusert er stadig strengere utslippspolitikk og offentlig motstand mot nye kullkraftverk. Det er altså ikke gode forhold for kull i Europa. Det er heller ikke introdusert noen planer for nye kullkraftverk etter 2008 i Tyskland til tross for vedtaket i 2011 om å fase ut atomkraft.

Kull er politikk

Den nylige økningen av kullforbruk i Europa har lite med utviklingen av skifergass i USA å gjøre, slik det hevdes i dagens aviser. De viktigste årsakene er politiske: Finanskrisen førte til redusert energiforbruk i Europa. De siste årene har økonomien bedret seg og forbruket av elektrisitet har økt. Dermed øker produksjonen i eksisterende kullkraftverk i EU. I tillegg kommer nasjonale politiske årsaker: Polen vil frigjøre seg fra russisk gass, Tyskland og Bulgaria vil benytte egne kullressurser fordi CO₂-kvoteprisen er lav, og annonseringen av en minimumspris på karbonutslipp i Storbritannia har ført til at britiske kraftverk vil øke sin produksjon før det blir mye dyrere for dem å slippe ut CO₂ til neste år.

Prisene for utslipp vil øke

Denne uken stemte EU-parlamentets miljøkomite for å trekke 900 millioner kvoter unna markedet. De spares til et senere tidspunkt. Blir dette endelig vedtatt i EU, vil det føre til en økning i prisen på utslipp. Riktignok ikke til et tilfredsstillende nivå, men det viser at det er mulig å påvirke kvotemarkedet til å fungere etter intensjonen. Den høye gassprisen i EU er først og fremst relevant for Storbritannia og Nederland. De har nå tatt politiske beslutninger om å satse stort på havvind for å motvirke sin avhengighet av gassleveranser fra andre land.

Norge satser feil

Dessverre tar ikke den norske regjeringen innover seg risikoen for at Europas omstilling vil føre til redusert etterspørsel etter store volum av norsk gass i løpet av et par tiår. Dermed står Norge i fare for å gå glipp av stor verdiskapning fordi man ikke tok strategiske posisjoner i markedet for fornybar balansekraft til Europa i tide.