Sviktende klimavitenskapelig grunnlag

Hans Borges bruk av sitater og faktagrunnlag vitner ikke om en vitenskapelig tilnærming.

Leder for Institutt for petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger, Hans Borge, utdyper i DN 28. april påstandene om at FNs klimapanel ikke er “vitenskapelig troverdig”, at klimaforskningen er “juks og bedrag” og “rene spekulasjoner”, og at siste klimarapport “holder ikke mål” (alle sitater fra Debatten i NRK, 3. april).

Svært mye kan sies om Borges kollektive stempling av klimaforskningen. Men én ting er sikkert – hadde Borges (eller andres) forskning vist at den store majoriteten av all klimaforskning tar feil om menneskets påvirkning av klima, slik sitatene over skulle indikere, ville Borge uttalt seg fra en adskillig mer framskutt vitenskapelig posisjon enn “Debatten” i NRK.

Ett eksempel: For å underbygge at klimamodellene avviker fra observert klima, viser Borge i DN-artikkelen en figur som skal illustrere raskt økende misforhold mellom målt og modellert temperatur for perioden 1979-2013. Figuren er gjengitt under.

Figur brukt av Hans Borge i Dagens Næringsliv, 28. april.
Figur brukt av Hans Borge i Dagens Næringsliv, 28. april.

Figuren er i beste fall misvisende. Den viser ikke global temperatur, men temperaturen i tropene. Den viser ikke temperatur ved bakken, men fra ca. 5 km opp i atmosfæren. Og de ulike kurvene er ikke sammenlignbare, da de ikke viser endring fra felles null-verdi.

Men hvem av DNs lesere kan vite dette? Eller at figuren ikke er hentet fra noe vitenskapelig tidsskrift? Eller at usikkerheten basert på satellittmålingene er like stor som forskjellen mellom kurvene? Eller at modellkurven gjelder for det høyeste av mange mulige utslippsscenarioer?

En mer representativ sammenligning mellom observert og modellert global temperatur er å finne i siste hovedrapport fra FNs klimapanel (IPCC), se under. I denne figuren er de tykke, svarte linjene ulike analyser av observert temperatur, mens den røde tykke linjen er middelverdi av alle modellene.

Endring av global overflatetemperatur fra observasjoner (tykke, svarte linjer) og tilgjengelige modellkjøringer med siste generasjon av klimamodeller (tynne, fargede linjer). Middelverdi av alle modellene er vist med tykk, rød strek. Nullverdi er middeltemperatur for 1961-1990 (gul farge), som er meteorologenes normalperiode. De vertikalt stiplede linjene viser store vulkanutbrudd som medfører noe redusert overflatetemperatur på jorden i årene etter utbruddene. Figur 9.8 fra IPCC, rapport om naturvitenskapelig grunnlag, 2013.
Endring av global overflatetemperatur fra observasjoner (tykke, svarte linjer) og tilgjengelige modellkjøringer med siste generasjon av klimamodeller (tynne, fargede linjer). Middelverdi av alle modellene er vist med tykk, rød strek. Nullverdi er middeltemperatur for 1961-1990 (gul farge), som er meteorologenes normalperiode. De vertikalt stiplede linjene viser store vulkanutbrudd som medfører noe redusert overflatetemperatur på jorden i årene etter utbruddene. Figur 9.8 fra IPCC, rapport om naturvitenskapelig grunnlag, 2013.

Ingen påstår at modellene er perfekte – eller at de noen gang vil beskrive naturen i ett og alt. Det er for eksempel perioder hvor modellene avviker fra observert klima som illustrert i IPCC-figuren over. Dette avviket kan i mange tilfeller forklares med naturlig forekommende korttidsvariasjoner i globalt klima. Men det er en vesentlig forskjell på dette og å påstå – ved hjelp av en misvisende figur som i Borges tilfelle – at modellene er ubrukelige.

Borge kaller seg selv vitenskapelig (NRK, 3. april). Verken sitater eller faktagrunnlag støtter dette.