Større fart ut av oljealderen

Koronakrisen betyr at oljealderen avrundes raskere enn vi hittil har trodd, ifølge mandatet Jan Tore Sanner har gitt sitt nye ekspertutvalg.

Nyheten: Revidert nasjonalbudsjett viser at Norge – i likhet med alle andre land – drives inn i en dyp økonomisk nedgang på grunn av koronakrisen. Finansminister Jan Tore Sanner varsler en grønn omstillingspakke i slutten av mai. Et ekspertutvalg – «Norge 2025» – ledet av tidligere Høyre-statssekretær Jon Gunnar Pedersen – skal se på konsekvensene av koronakrisen for norsk økonomi.

Det store bildet: Veien ut av krisen – både i Norge og i andre land – handler om grønn omstart. Rådene fra internasjonale fagmiljøer er entydige. Investeringer som gir klimakutt og bedre miljø er veien å gå. Oljesektoren står overfor varig nedgang, trolig har vi passert den historiske forbrukstoppen. Se dette intervjuet med BPs nye toppsjef, Bernard Looney, for å få en oljemanns vurderinger.

Mandatet for det nye ekspertutvalget regjeringen har satt ned, tyder på god forståelse av realitetene.

«Krisen har allerede tvunget frem endringer av arbeidsprosesser spesielt med mer bruk av digitale verktøy. Trolig kan dette gi mer effektive arbeidsmetoder og mindre reisevirksomhet også i hverdagen etter krisen, og derigjennom økt produktivitet.

Disse endringene vil medføre nye løsninger og vaner som kan bidra til grønn omstilling, eksempelvis gjennom færre reiser, lavere forbruk og endrede produksjonsprosesser på enkelte områder. Dette kan bidra til en forsterket og varig grønn omstilling av norsk økonomi.

Før koronakrisen var det utsikter til gradvis lavere investeringsaktivitet i olje­virksom­heten og lavere etterspørsel mot leverandørnæringene. Det var derfor allerede før krisen behov for en gradvis omstilling i norsk næringsliv over mot annen aktivitet enn leveranser til olje­virksomhet. Det kraftige fallet i oljeprisen har fremskyndet denne utviklingen, noe som medfører omfattende omstillingsutfordringer.»

#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaktør Anders Bjartnes og medarbeidere tilknyttet redaksjonen klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Abonner på #Klimavalg:

Min analyse: Den politiske innsatsen og energien må nå settes inn for å skape grønn omstilling og vekst, og det er ikke nødvendig å vente på ekspertutvalget Jon Gunnar Pedersen skal lede for å komme til den konklusjonen.  At det settes ned et slikt utvalg kan ikke være noen sovepute, men det er bra at et kompetent og bredt sammensatt utvalg kommer opp med vurderinger og råd.

Pedersen-utvalget skal være ferdig med sitt arbeid i første kvartal 2021. Det betyr at konklusjonene vil prege agendaen foran stortingsvalget.

I de siste ukene har oljebransjens krav om skatteendringer dominert det næringspolitiske ordskiftet i Norge. Det er på tide å komme over i et annet modus. Oljen kommer ikke til å være vekstmotoren i norsk økonomi på tyvetallet. Ingen støttepakker kan endre på dette. Oljenæringen kommer til å bli mindre. Det vil komme mange meldinger om nedbemanninger og nedleggelser. Store deler av oljeservice-sektoren var i krise også før koronaen rammet. Investorer hadde allerede vendt oljen ryggen.

Dessverre ser det ikke ut til at Stortinget vil lytte til rådene fra NHHs prorektor Linda Nøstbakken og UiS-rektor Klaus Mohn – som begge advarer mot å gi lettelser til oljebransjen. De to samfunnsøkonomene mener det er uklokt å bruke oljeskatteregimet til å forsinke omstillingen som uansett er på vei.

Ny vekst og nye arbeidsplasser må komme i andre sektorer enn oljen – i næringer som kan levere både klimakutt og verdiskaping, for et norsk og internasjonalt marked.

Her er Norsk Industris lange liste over mulige grønne industriprosjekter et godt innspill. Det handler om karbonfangst, om grønn skipsfart, hydrogen, havvind, havbruk, biodrivstoff, klimakutt i prosessindustrien og mange andre ting.

Alt er sikkert ikke like bra og like levedyktig, men det angir en retning og viser at det på svært mange områder er initiativ på gang til tiltak som både kan gi utslippskutt og verdiskaping.

Arbeiderpartiets nye Nordsjø-plan er innom mange av de samme områdene som Norsk Industri lister opp.  

Spørsmålet er hvordan nye satsinger kan konkretiseres og bli til virkelighet. Ofte vil det være snakk om å skape helt nye verdikjeder, slik som innen hydrogen. Vegard Frihammer i Greenstat har vist at det trengs samordning, samlende strategier og pekt på ansvarspulverisering som et stort problem. BIs Per Espen Stoknes har pekt på behovet for «missions», hårete mål, som kan gi retning og styrefart.

Fellestrekket vil ofte være at et europeisk marked vil være avgjørende for om satsinger i Norge lykkes. Skal karbonlagring bli en stor næring i Norge, så må EU-land fange CO₂ i sine industrier og velge Northern Lights-anlegget som varig oppholdssted for avfallet. Skal havvind kunne bli stort i Norge, så må strømmen enten sendes direkte til våre naboland eller brukes til å produsere varer som kan selges i et europeisk marked. Skal CO₂-fri sement få et stort marked, så handler det om hva slags regler som formes ut i EU.

Lykkes våre naboland med sin grønne giv, så øker sjansen for at Norge lykkes med sin omstilling.

Hva skjer fremover? Oppgaven de nærmeste månedene er å utforme konkret politikk som kan utløse investeringer i prosjekter som både gir verdiskaping, arbeidsplasser og utslippskutt. Det er her staten bør stille risikokapital til rådighet, ikke innen fossil energi.