Småkraftforeninga lurer ingen andre enn seg selv

Nelfos Tore Strandskog reagerer kraftig på Småkraftforeningas uttalelser om opprinnelsesgarantier, og mener leder Knut Olav Tveit kommer med usannheter.

I nettmagasinet Energi og Klima den 5. oktober argumenterer daglig leder i Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit, for hvorfor opprinnelsesgarantier har så stor verdi for kraftprodusentene. Nelfo har tidligere kritisert ordningen fordi man fremstiller det som at norske strømforbrukere på papiret kjøper 88 prosent kjernekraft og fossil varmekraft, samt genererer et klimagassutslipp som overgår all bruk av bensin og diesel i Norge.

Argumentasjonen om at norske strømbrukere kjøper fossil kraft faller på sin egen urimelighet, og den behøver således ingen kommentar. Noe annet blir det når Tveit hevder at systemet gir «inntekter som kommer små og store norske kraftprodusenter til gode og bidrar til å utvikle og sikre grønne verdier og arbeidsplasser». Det er usant, og innlegget fortjener således et tilsvar.

Gir ikke mer fornybar kraft

Nelfos innvending mot opprinnelsesgarantier har alltid dreid seg om å ivareta forbrukerens interesser. Det er umulig for forbrukerne å sette seg inn i hvordan ordningen med opprinnelsesgarantier fungerer, og faren er stor for at kraftprodusentene urettmessig skor seg på deres ønske om å bidra til reduserte miljø- og klimabelastninger. Mye av utfordringen ligger i at EU og norske myndigheter har sauset sammen så mange energi- og klimapolitiske virkemidler at de ofte virker mot hverandre og i strid med norsk verdiskaping. Dette gjelder spesielt for opprinnelsesgarantier.

Eksport av opprinnelsesgarantier gir ikke økt verdiskaping. Tvert imot bidrar ordningen til at store industri-aktører som for eksempel Google og Apple etablerer ny virksomhet på kontinentet fremfor i Norge

For det første: Kjøp av opprinnelsesgarantier gir ikke mer fornybar kraft i markedet. Enhver økning i fornybar kraftproduksjon i Norge kommer utelukkende som et resultat av den felles norsk-svenske støtteordningen med elsertifikater. Støtteordningen, som finansieres over strømregningen til norske og svenske forbrukere, sikrer utbygging av nye 28,4 TWh fornybar kraft i Norge og Sverige frem mot 2021. Kjøp og salg av opprinnelsesgarantier kan redusere verdien av elsertifikater, men noe mer fornybar energi blir det altså ikke. Forbrukerne blir lurt.

Gir ingen reduksjon av utslipp

For det andre: Kjøp av opprinnelsesgarantier gir ingen reduksjon i klimagassutslippene. Norske og europeiske kraftprodusenter deltar i den felles utslippshandelen der utstedelsen av utslippstillatelser i form av CO₂-kvoter reduseres årlig. Kjøp og salg av opprinnelsesgarantier har ingen påvirkning på antallet CO₂-kvoter som er tilgjengelig i markedet. Forbrukerne blir lurt.

For det tredje: Eksport av opprinnelsesgarantier gir ikke økt verdiskaping. Tvert imot bidrar ordningen til at store industriaktører som for eksempel Google og Apple etablerer ny virksomhet på kontinentet fremfor i Norge. Begge selskaper har en bærekraftstrategi som krever bruk av fornybar elektrisitet, men norske kraftselskaper gjør det enkelt å vaske dansk og finsk kullkraft med norske opprinnelsesgarantier.

I stedet for å selge opprinnelsesgarantier, burde Tveit og resten av kraftbransjen arbeidet for å tiltrekke ny industri og verdiskapende virksomhet til Norge. Det ville i seg selv kunne bidra til å løfte kraftprisen i et langsiktig perspektiv. En prisøkning på 1 øre/kWh ville økt inntektene til kraftprodusentene med 1,4 milliarder kroner. Det er tre ganger så mye som de tjener på opprinnelsesgarantier. Når Tveit hevder at opprinnelsesgarantier bidrar til å «utvikle og sikre grønne verdier og arbeidsplasser» lurer han ingen andre enn seg selv.