Polen vil svekke EUs klima-ambisjoner

Dragkampen mellom Warszawa og Brussel kan bli avgjørende for EUs klimapolitikk fram til 2030.

EU vil ha en ny og ambisiøs klimapolitikk. Det vil ikke Polen. Resultatet av dragkampen blir viktig for de internasjonale klimaforhandlingene i Paris i 2015 og for Norge.

Polen deler ikke EUs målsetning om en lavutslippsøkonomi innen 2050. Fra 2011 har EUs sjette største medlemsland lagt ned veto mot denne målsetningen. Likevel foreslår Kommisjonen nå å redusere utslipp av klimagasser med 40 prosent mellom 1990 og 2030 i tråd med 2050-målet. Kvotesystemet for industriutslipp, som Norge er en del av, skal strammes inn og tiltak skal intensiveres i andre sektorer som landbruk og transport. Planen er at EUs 28 stats- og regjeringssjefer skal vedta forslaget enstemmig i oktober. Polens posisjon kan trenere, svekke eller blokkere EUs felles klimaprosjekt.

Den polske regjeringen mener at Kommisjonens forslag vil ødelegge for videre økonomisk utvikling. Polen vil at EU skal vente med ny klimapolitikk til etter klimaforhandlingene i Paris. Det kan gjøre det vanskeligere for EU å være en pådriver i forhandlingene. I Polen er de politiske kostnadene ved å blokkere EUs forslag lik null. Ingen politiske partier i parlamentet støtter EUs langsiktige klimaplaner. Tidligere veto er blitt møtt med applaus på hjemmebane. De politiske kostnadene ved å støtte klimaforslaget kan derimot bli store. Det største opposisjonspartiet er mer kritisk til EUs klimapolitikk enn den sittende koalisjonsregjeringen. Polen skal avholde lokalvalg til høsten, presidentvalg neste vår og parlamentsvalg neste høst.

Kull er Polens største klimautfordring. Kull utgjør nesten 90 prosent av elektrisitetsproduksjonen (se figur) og halvparten av CO₂-utslippene. Utslipp fra kullkraft er omfattet av EUs kvotesystem. Karbonfangst og -lagring skulle få ned utslippene, men Polen har foreløpig gitt opp denne løsningen. Store kullkraftverk fra Sovjet-tiden skal avvikles, men Polen har ingen planer om å erstatte disse med alternativ energi. Planen er å bygge nye og mer effektive verk for å opprettholde produksjonen. Det største energiselskapet i Polen – PGE – skal ferdigstille to nye kullkraftverk og erstatte ett gammelt fram mot 2020. PGE har også fått konsesjon til en ny brunkullgruve, som det kan ta opptil 20 år å utvikle.

 

Chart: KullavhengighetenDescription: Prosentandel av elektrisitetsproduksjon fra kull. (Før markøren over linjene for å se data per år og land).Tags: Energi, kull, Author: charts powered by iCharts

Kull er også kultur og stemmer. Svartkull-virksomheten er konsentrert i Øvre Schlesien, den mest folkerike regionen med fire millioner innbyggere, flest gruvearbeidere og en autonomibevegelse med lange tradisjoner. Det er lite fristende for polske politikere å dra dit og be gruvearbeiderne finne på noe annet å gjøre. I tillegg har situasjonen i Ukraina og EUs fornyede fokus på forsyningssikkerhet, styrket troen på egne kullreserver.

Men framtiden er ikke bare kullsvart. En ny terminal for flytende gass (LNG) skal snart åpnes. Regjeringen vil satse på kjernekraft fra 2025 hvis lokalisering og finansiering går i orden. Skifergass er mulig, men usikkert. Fornybarandelen er nesten fordoblet siden 2005, men omtrent halvparten kommer fra brenning av ved i kullkraftverk. Polen strever med å få på plass ny lovgivning for å stimulere nye investeringer i fornybar.

Polen er ikke alene om å føle presset. I mai vedtok Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Romania og Bulgaria en felles kravliste til Kommisjonens 2030-forslag. Det viktigste er nasjonal suverenitet over egne energiressurser, økt kompensasjon og reduserte kostnader. Holdningen er at de som vil ha en mer ambisiøs klimapolitikk bør levere utslippsreduksjonen selv, som Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Holder det sentral- og østeuropeiske samarbeidet ser det ikke lovende ut for en ny felles klimapolitikk i EU til høsten. Hva som skjer framover avhenger også av utviklingen i store utslippsland som Kina og USA og sammensetningen av ny Kommisjon og nytt Europaparlament. Polen vil forsøke å sikre seg posisjoner med innflytelse over EUs energipolitikk.

Selv om de politiske kostnadene ved å blokkere hjemme er små, kan de allikevel bli store i EU. Polens statsminister Donald Tusk har foreslått tettere samarbeid i EU for å styrke forsyningssikkerheten, men kan bli avkrevd større velvilje til klimasamarbeid i bytte. Klimapolitikk har vært et prestisjeprosjekt for EU siden 1990-tallet og EU vil strekke seg langt for å ha et ambisiøst mål og en felles posisjon i kofferten før Paris. For å få best mulig særordninger er det sannsynlig at Polen vil trenere forhandlingene så lenge som mulig. Kombinasjonen peker mot en svekkelse av Kommisjonens 2030-forslag.