Kull-landet Polen vil minst i EU. Har EU klart å påvirke Polen mot en grønnere kurs, eller har Polen – EUs sjette største medlemsland – bremset klimapolitikken i EU? Spørsmålet er også viktig for Norge som er på vei inn som fullt klimamedlem av EU.
Byrådet i Oslo går inn for å slå sammen Norges største nettselskap Hafslund AS og Norges nest største kraftselskap E-CO Energi Holding AS i ett konsern under én felles ledelse. Hadde det nye konsernet vært notert på Oslo børs, ville det trolig vært blant børsens ti største selskaper.
Hvor tydelig vil Norge merke følgene av klimaendringer andre steder på kloden? En rapport EY har laget for Miljødirektoratet tegner et altfor optimistisk bilde.
Norge har aldri hatt så offensive mål innen kutt av klimagassutslipp som det klimameldingen legger opp til. Vi har heller aldri hatt så gode forutsetninger for å oppfylle de målene som vi har satt oss. En viktig grunn er samarbeidet med EU.
Klimaendringene vil lede oss inn i en global matkrise. Skal vi mette menneskene på jorden i fremtiden, må Norge bidra mer til matproduksjonen. For å få det til, må vi bruke utmarken bedre, subsidiere smartere og gjøre landbruket mer energieffektivt.
– Om vi legger til grunn at verden gjør alvor i at jorda ikke skal bli mer enn 1,5 grader varmere, og styrer etter et scenario om å nå målet med 2/3-sannsynlighet, så er våre fremtidsscenarioer for CCS moderate og realistiske, skriver Sigmund Størset.
Norsk klimapolitikk er i ferd med å bli mer spennende. Arbeiderpartiet har lagt om kursen og vil ta klimapolitikken hjem. Det er ingen grunn til å savne Jens Stoltenbergs hardnakkede tro på kvotekjøp i utlandet.
Vannkraften gir Vestlandet et konkurransefortrinn i utviklingen av fremtidens næringsliv. Det må vi utnytte når nye næringer etter hvert skal overta for olje og gass. En grønn omstilling av økonomien krever ambisiøse klimamål og politiske føringer som stimulerer til ønsket utvikling.
Kan etikk + butikk gi ny økonomisk vekst i Europa? EU-kommisjonen ser muligheter for vekst i infrastruktur og grønn omstilling. Men private penger må i større grad spille på lag med samfunnsmål.
Solberg-regjeringens forslag om et bredere klimasamarbeid med EU utenfor EØS-avtalen så for tre år siden ut til å ha løst en gordisk knute i norsk klimapolitikk. Men nå kan den brede enigheten i Stortinget om klimasamarbeid med EU rakne.
Dagens virkemidler er ikke tilstrekkelige om vi skal få til et nødvendig skift mot langt lavere utslipp i luftfarten. Det mangler ikke på politisk støtte i form av intensjoner, men den praktiske gjennomføringen krever mer kraft.
Britisk kjernekraft er en trussel mot Norge. Et utslipp fra Sellafield-anlegget ville kunne medføre store skader her i landet. Med våre store fornybarressurser kan Norge hjelpe britene til å bli kvitt kjernekraften sin.
Det er nødvendig med tillit mellom aktørene for å oppnå effektiv innsats mot klimaendringer. Årets Business for Peace-konferanse setter søkelys på hvordan tillit kan bygges – mellom land og mellom næringsliv og politikk.
Den voldsomme veksten i elbilsalget viser at det er på tide å legge en plan for hvordan subsidiene skal trappes ned og inntektene vris mot enda mer miljøvennlige transportformer. Vi trenger rett og slett ikke å bruke så sterke virkemidler for å nå målene våre.
Debatten har den siste tiden rast om hva som vil skje med kraftprisen i Norge hvis vi tilslutter oss ACER. Motstanderne frykter høyere kraftpriser. Burde de i stedet se fram til lavere priser? Uansett vil tilknytningen til ACER ha liten påvirkning på prisutviklingen – andre forhold betyr mye mer.
Arbeiderpartiet har inngått en avtale med fire andre partier om tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke. Avtalen og flertallsinnstillingen uttrykker en enighet om en rekke helt sentrale prinsipper knyttet til norsk suverenitet, eierskap og effektiv kontroll over våre energiressurser, det være seg olje- og gass eller elektrisk kraft.
Innføringen av den tredje energimarkedspakken vil neppe innebære noen vesentlige endringer for Norges politikk. Likevel er debatten preget av mangelfull informasjon, spekulasjon og overdrivelser. Vi vil derfor kaste lys på hva ACER-forordningen faktisk handler om.
Usunt kosthold tar liv. Et prosjekt viser i praksis hvordan folk kan «dyttes» i sunnere retning – uten at de fratas valgfriheten.
Diskusjonen om Norge og ACER går høyt i disse dager, og kan føre til at Norge ikke slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke. I så fall kan vi komme til å stå utenfor rammene for et velfungerende kraft- og energimarked i EU. I denne sammenhengen kan det være på sin plass å minne om hva det betyr for Norge å være en integrert del av dette markedet.
SV er for utvekslingskabler til utlandet, men imot at vi ved tilslutning til ACER gir fra oss folkevalgt kontroll over reguleringen av strømnettet og strømmarkedet. Jeg håper den videre debatten kan foregå saklig og uten fordummende anklager og grove forenklinger.
