Eit klimarekneskap som fortel om utsleppa både ved produksjon og forbruk gjer eit betre bilete enn eit rekneskap som berre viser produksjonsutsleppa.
Norge må ikke finne på å regne karbonopptak i skog og natur på den måten Fremskrittspartiet foreslår. Karbonlagringen i naturen er viktig for klimaet, men kan ikke erstatte kutt i fossile utslipp.
Halvparten av de 20 landene som er mest sårbare for klimaendringene er også utsatt for væpnet konflikt. Sammenhengen mellom klima og sikkerhet er en av hovedprioriteringene for Norge de to årene vi nå sitter i Sikkerhetsrådet.
Når vi går fra dieselbil til elbil, kan dieselen som spares bli brukt av noen andre – et eller annet sted i verden. Akkurat den samme logikken gjelder når gass frigjøres ved elektrifisering av oljeplattformer.
Senterpartiet demonstrerer nå nærmest daglig at partiet har svært stort strekk i laget i klimapolitikken – både i innhold og form.
Jan Tore Sanners perspektivmelding er et budskap om at det haster å få til mer grønn verdiskaping i Norge – og det må skje uten at statskassen tømmes på veien.
Hvis målet er å heve kvaliteten, bør det stilles spørsmål ved om mer detaljerte, generelle krav er rett fremgangsmåte, skriver Pål Preede Revheim.
Rødt fremmer nå et forslag til CO2-avgift med klimarabatt som de andre partiene bør gripe med begge hender.
Berekraft er ikkje lenger noko ein kan smykke seg med nett som ein vil.
Økt bruk av biodrivstoff er et av regjeringens viktigste tiltak i klimameldingen. Dessverre er regjeringen så utydelig på hvordan dette skal gjøres at vi risikerer økte globale utslipp og nye runder om biodrivstoff og avskoging.
Norges vei ut av oljealderen forutsetter vekst i grønne deler av økonomien. Ny grønn industri forutsetter på sin side nok fornybar strøm – og sterk kobling til Europa gjennom EØS og EUs grønne giv.
EU-kommisjonens nye Bauhaus-initiativ er forbausende ambisiøst. Prosjektet signaliserer at Europa kan kombinere det grønne skiftet med en sosial og kulturell nivåheving.
Trygve Slagsvold Vedums opptreden i NRKs politisk kvarter fredag 5. februar kan bli et vendepunkt for Sp-lederen. Han er uten svar på avgjørende spørsmål om hvordan Norges klimapolitikk skal utformes.
Det ser endelig ut til å løsne for en stor norsk satsing på havvind. Det er veldig bra. Men politikerne må passe på at de sterke selskapene bak «gigantalliansen» ikke får fri adgang til statskassen.
Senterpartiets linjevalg i klimapolitikken skaper unødig usikkerhet om den politiske og økonomiske «grunnmuren» for den store omstillingen Norge skal igjennom på tyvetallet.
EUs taksonomi, eller «grønne liste» over bærekraftige økonomiske aktiviteter, skal skille grønn fra grønnvasket og vil ha store konsekvenser for næringslivet. Nå er den politiske kampen om den endelige «grønne listen» i gang – og det langs kjente politiske skillelinjer.
Grøn industri bør lære av industrihistoria og ta sakleg kritikk som ein inspirasjon til å ligge i front når det gjeld miljø og ressursbruk. Vi bør applaudere at opinionen set fokus på miljøproblem og sosial berekraft i alle ledd av verdikjeda inklusive gruvedrift.
Stortingsmeldingen om «Langsiktig verdiskapning av norske energiressurser» må inkludere solkraft på en slik måte at man kan bygge videre på det som allerede er Norges nest største fornybareksport.
Gjennom oppkjøp og nye samarbeid, rigger norske selskap seg for fornybar vekst.