Hvordan vil klimaendringer og skjerpet klimapolitikk påvirke fremtidsutsiktene til børsnoterte selskaper? Om ikke spørsmålet stilles internt, vil aksjonærer, investorer, banker, forsikringsselskaper og ratingbyråer snart kreve svar.
Fire konkrete forslag fra WWF Verdens naturfond til politiske tiltak for å redusere Norges klimarisiko.
Third time lucky, they say. But even though Poland is hosting the UN climate summit for the third time now, the goal still remains a mission impossible.
God risikostyring innebærer at den som skal tjene penger på utlån, investering eller forsikring må ha kunnskap om hvordan klimaendringer og klimapolitikk kan påvirke egen portefølje og finansmarkedene.
En ny artikkel publisert i Climate Policy viser at visjonen om et globalt klimakvotemarked må erstattes av langt mer realistiske forventninger. I beste fall kan vi håpe på forsiktig markedsintegrasjon og regionale koblinger mellom ulike varianter av kvotemarkeder.
Norge var nylig med på å blokkere viktig marint vern i Antarktis. Da hjelper det lite at myndighetene sier at de støtter slikt vern.
– Det nordiske samarbeidet på miljø- og klimaområdet er betydningsfullt, skriver Dagfinn Høybråten.
Klimaet får all oppmerksomhet, mens den sjette masseutryddelsen av jordens arter raser i full fart. Biologisk mangfold krever mer politisk oppmerksomhet.
I debatten om vern i Antarktis er Greenpeace inkonsekvente, uetterrettelige og konspiratoriske. Det er uforståelig hva organisasjonen forventer å oppnå med denne oppførselen.
Et felles Nordnett vil kunne spille en avgjørende rolle i effektivisering, digitalisering, klimakutt og grønn industribygging. Vi er sterkere sammen i Norden og kan være gamechangeren i den grønne omstillingen.
Wealthy Norway gladly projects a squeaky green image to the wider world. But Norway can not be a world leader in climate protection without gradually winding down its fossil fuel extraction industry – starting now.
Europaparlamentet vil trappe opp ambisjonene om kutt i EUs klimagassutslipp fra 40 til 55 prosent innen 2030. Hva vil det bety for Norge?
Frankrike har gode forutsetninger til å bli EUs nye klimaleder, men må nå ta flere avgjørende valg som vil påvirke landets fremtidige energimiks.
Den nye presidenten i Brasil har sagt han vil føre en politikk som etter all sannsynlighet vil lede til økt avskoging i Amazonas. Det får konsekvenser for Norges regnskogspolitikk og klimapolitikk. Klarer vi ikke å redde regnskogen, er det bare å glemme målsetningene i Paris-avtalen.
Tord Hustveit har gjort grundig arbeid. Boken hans, «Europa uten gass», er ingen murstein, men den er spekka med fakta. Sjølv om ein tar høgde for at det er vanskeleg å spå om framtida, er det all grunn til å ta Hustveits analysar på alvor.
– Forsking viser at regulering av vassdrag har forhindra flaumar. Lågare skatt på vasskraft vil utløysa nye tiltak mot flaum i regulerte vassdrag, skriv Olav Osvoll i BKK.
Hvilke endringer av forbruk og vaner kan husholdninger akseptere hvis de må redusere sine utslipp drastisk i nær fremtid? Et forskningsprosjekt peker på noen svar – og viser at det ikke er noen vei utenom styring og tilrettelegging fra myndighetene.
Jair Messias Bolsonaro blir etter alle solemerker president i Brasil. Han vil ta landet ut av Paris-avtalen og åpner opp for langt mer avskoging i Amazonas. Landbruk- og kvegindustrien tror på gode tider, men kan møte internasjonale sanksjoner.
Eivind Trædals nye bok er rene gravskriften over norsk petroleumsindustri, og vil farge debatten som nå tvinger seg frem her til lands.
Når det skal lages ren hydrogen i store volumer, er gass og karbonfangst langt billigere og bedre enn å bruke elektrolyse og fornybar energi.
