På tide å fornye oljemilliardene

Stortinget har muligheten til å vedta et av de viktigste klimatiltakene noensinne, ved å gi Oljefondet et eget mandat til å investere direkte i fornybar energi. Dette kan spare kloden for 35 ganger Norges nåværende klimagassutslipp. Kan jeg få et halleluja?

Alle er enige. Et ekspertutvalg nedsatt av regjeringen har allerede vurdert hvis og hvordan Oljefondet skal investere i infrastruktur og konkludert med et soleklart «JA!».

Oljefondsjef Yngve Slyngstad kom på offensiven etter Paris-møtet og sa at han ønsker dette. «Banken mener det rimelig å anta at investeringer i unotert infrastruktur på sikt vil kunne gi et bedre forhold mellom avkastning og risiko i fondet», skrev Norges Bank i et brev til Finansdepartementet. Også andre pensjonsfond, som KLP og Storebrand, har kastet seg på og anbefalt dette.

Fagrådene er dermed krystallklare, nå må det bli politikk. De borgerlige partiene var allerede positive før ekspertutvalget ble satt ned. Ap, SV og Sp foreslo ved en tidligere anledning en utredning akkurat lik den regjeringen nedsatte i fjor. MDG har også foreslått dette på Stortinget. Et tilsynelatende enstemmig Storting må nå enes om hvilket investeringsmandat som skal gis til Norges Bank.

Hvordan ville dette se ut om WWF fikk bestemme?

Klimafrokost om Oljefondet og det grønne skiftet
Artikkelen er en bearbeidet versjon av forfatterens innledning på Klimafrokost om Oljefondet og det grønne skiftet 12. januar. Les flere innlegg og se video av alle innledningene.

WWFs drømmesituasjon

For å beskrive vår drømmesituasjon, vil vi gå nærmere inn på tre sentrale forhold som må avklares politisk:

1) Notert eller unotert?
Et grunnleggende spørsmål i ekspertutvalgets arbeid har vært om infrastrukturen Oljefondet skal investere i skal være notert eller unotert. Ekspertutvalget viser til styrker og svakheter innenfor begge. I dag er de fleste fornybarprosjekter unoterte. Men dette kan endres i fremtiden. Vi tenker det burde åpnes for begge. Jo større investeringsunivers, jo bedre forutsetninger får Norges Bank til å velge mellom de beste investeringene. Spredning av risiko på denne måten er i teorien mer effektivt og Oljefondet kan da bygge kompetanse ved gå inn i prosjekter med ulik risikoprofil og ulik pris.

2) Hvor mye?
Det må bestemmes hvor stor andel av Oljefondet som kan investeres i infrastruktur. Norges Bank har selv uttalt at dette kan fastsettes tilsvarende fondets mandat for eiendomsinvesteringer, altså opp til 5 prosent av fondets verdi. Med dagens verdi utgjør dette potensielt 350 milliarder kroner – det er 350 milliarder som i form av egenkapital eller kreditt kan mobilisere mange flere milliarder fra andre institusjoner. Et investeringsmandat på denne størrelsen vil sende et kraftig signal til markedet, og bidra til å utvikle et til nå finansielt underutviklet fornybarmarked. Det er også et mulig argument for å forbedre risikoprofilen til Oljefondet totalt sett. Sentralbanksjef Øystein Olsen sa under årstalen i 2014 at obligasjonsandelen til fondet på sikt kan reduseres til 20-25 prosent av fondet. Dette kan tale for å gi et romslig mandat for infrastruktur.

I Norge er vi stolte av smitteeffekten Oljefondet har på andre investorer. Hvis alle fond som har signert FNs prinsipper for ansvarlige investeringer får et slik mandat, vil dette alene trolig møte behovet for finansiering i infrastruktur for fornybar energi, om vi skal nå togradersmålet.

Figur over effekten av investeringer
Figur 1 – Oljefondet og investorer som har signert FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UNPRI) – effekten av fem-prosent-investering sammenlignet med årlig investeringsbehov i IEAs 2-graders scenario for perioden 2016-2020. (Kilde: WWF)

3) Infrastruktur eller rendyrket fornybar infrastruktur?
En ting som ikke har vært diskutert omfattende ennå, er altså om det skal opprettes et generelt infrastrukturmandat eller et eget mandat for infrastruktur for fornybar energi. WWF ønsker det sistnevnte. Et dedikert fornybarmandat vil maksimere volumet av investeringer i fornybar energi. Det kan være flere fordeler med det. Med et eget fornybarmandat kan forvalterne konsentrere seg om et mer spesifikt område, noe som kan holde forvaltningskostnadene nede relativt sett og bidra til å utvikle spisskompetanse i dette segmentet. Fornybar energi, med unntak av vannkraft, er også assosiert med færre etiske betenkeligheter. Dette er viktig fordi fondets investeringer skal være normativt tilpasset det norske folks verdier.

Oppsummert er WWFs drømmesituasjon et eget investeringsmandat for all infrastruktur for fornybar energi, opp til 5 prosent av Oljefondets verdi.

Uansett hva som blir utfallet av disse spørsmålene, er både fagekspertene og politikerne klare på at fornybar energi må bli en sentral del av denne satsingen.

Hva så med klimaeffekten? 

Klimagevinsten ved WWFs drømmescenario

WWF-Norge har utviklet ReCalc, et verktøy som beregner klimafordelene ved å øke investeringer direkte i fornybar energi. La oss presentere et scenario som ikke nødvendigvis er realistisk, men som likevel gir en god illustrasjon på klimagevinstene Oljefondet kan skape;

Scenarioet er som følger: Stortinget gir Oljefondet allerede i 2016 et eget fornybarmandat. Norges Bank får lov til å investere opp til 5 prosent av fondets verdi i dette markedet, inkludert også vannkraft (hvor strenge bærekraftstandarder anvendes for å sikre ansvarlig vannkraftutvikling). Fondet bygger opp investeringene fra 0 prosent til å nå investeringer tilsvarende 5 prosent av fondets verdi i 2020.

Fondet finansierer fornybarprosjektene alene uten gjeld, altså 100 prosent egenkapitalfinansiering. Disse forutsetningene er ikke realistiske, men det gir oss anledning til å illustrere eksemplet. Hva vil klimaeffekten være i dette tilfellet?

Overnight capital costs
Kapitalkostnadene ved å bygge et kraftverk, ekskludert finansielle kostnader (finansiering, uforventet økning i kostnader, inflasjon). Overnight capital cost er nyttig for å sammenligne den økonomiske lønnsomheten til ulike teknologier, men det er ikke et nøyaktig estimat av alle bygningskostnader.

Vi fordeler investeringer basert på behovet for ny kapasitetsbygging uttrykt i IEAs sentrale framtidsscenario, det såkalte «New Policies Scenario». Det betyr at godt over halvparten av investeringene (65 prosent) går til vind- og solenergi og 28 prosent går til vannkraft, 7 prosent vil gå til bioenergi og geotermisk. Ved å anvende overnight capital costs (se tekstboks), vil Oljefondet finansiere over 21 GW ny kapasitet, noe som tilsvarer ca. 7000 vindturbiner eller 66 kullkraftverk. Strømproduksjonen fra disse anleggene vil typisk dekke elektrisitetsbehovet for 8 millioner EU-borgere hvert år.

Figur over levetiden til forskjellige teknologier
Figur 2 – De ulike teknologier har forskjellige levetider: solcellepaneler og vindmøller vil vare i ca. 25 år, vannkraft i ca. 50 år. Grafen viser den årlige strømproduksjonen (blå stolper – 55 TWh i gjennomsnitt), noe som tilsvarer ca. 50 prosent av Norges årlige kraftproduksjon (oransje linje). (Kilde: WWF)

Hvis vi forutsetter at fornybarinvesteringene erstatter strømproduksjon fra fossile kilder, vil Oljefondet bidra til å spare verden for 1900 millioner tonn CO₂-ekvivalenter gjennom anleggenes totale levetid. Det tilsvarer 35 ganger Norges årlige klimagassutslipp, eller tilsvarende å sette hele den internasjonale flyflåten på bakken i tre år. Og grønne arbeidsplasser kan skapes. Basert på forskning hos UK Research Centre vil det skape om lag 1,3 millioner arbeidsplasser, noe som er fire ganger mer enn hvis vi heller hadde investert i fossil energi.

Figur over sparte utslipp
Figur 3 – Oljefondet kan bidra til å spare verden for 1859 millioner tonn CO₂ gjennom anleggenes totale levetid. Grafen sammenligner det tallet med ulike årlige utslippstall. (Kilde: WWF)

Det viktigste klimatiltaket

Vi mener at det å gi Oljefondet et fornybarmandat vil være det viktigste klimatiltaket norske politikere kan gjøre. Risikobetraktninger rundt disse investeringene er trukket fram som et motargument. Men vi behøver ikke å se lengre enn til Bjørvika, hvor KLP allerede investerer i solkraft i utfordrende markeder som Rwanda og Sør-Afrika, men god hjelp fra andre norske aktører. I Danmark satser PensionDanmark mer og mer på direkte investeringer i fornybar energi. Er det noen som mener at tungvekteren Oljefondet har dårligere forutsetninger enn disse til å investere i dette markedet?

En gjennomgående bekymring handler om den demokratiske kontrollen over Oljefondet, og flere politikere har nevnt at situasjonen vil forverres hvis fondet investerer særlig i unotert infrastruktur. Tidligere finansråd og sentralbanksjef Svein Gjedrem leder nå et utvalg som skal vurdere sentralbankloven og styringen av Norges Bank. Dette vil være en god anledning til å foreslå endringer i kontroll- og styringssystemet til Norges Bank som kan skape tillit på Stortinget og hos det norske folk.

Vi har ressursene og kompetansen til å lykkes i dette markedet. Og vi har muligheten til å tjene penger og bidra til noe positivt i verden. Det er moralsk fint å bidra til å stanse klimaendringene – men det er også i egeninteresse for et fond som i prinsippet har en uendelig investeringshorisont.