Oslo Frp - på sin egen planet - Energi og Klima

Oslo Frp – på sin egen planet

Oslo Frp inntar en posisjon i klimapolitikken som er langt mer ytterliggående enn Frp har stått for i regjering. Betyr det noe? Ja. Distansen til Høyre øker til en politisk avgrunn.

Aldri mer? Hvis Oslo Frps linje i klimapolitikken vinner frem i partiet, er det usannsynlig at Frp kommer tilbake i regjering. Her er Sylvi Listhaug, Erna Solberg og Terje Søviknes da de to Frp-politikerne hadde trådt inn i regjeringen. (Foto: Statsministerens kontor)

Nyheten: Årsmøtet i Oslo Frp vil gjøre Norge til et «patriotisk fyrtårn». Klimapolitikken kobles til motstand mot internasjonalt samarbeid i FN og EU/EØS. Dette er saker Frp nå skal markere seg på, ifølge Christian Tybring-Gjedde. Stortingsrepresentanten vil ifølge Dagbladets referat at Frp bør «være tydelige støttespillere til Folkeopprøret mot klimahysteriet».

#Klimavalg21 – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg21 kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som blir viktige ved neste stortingsvalg. #Klimavalg21 sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Gå her om du vil ha #Klimavalg21rett i innboksen.

Min analyse: Fremskrittspartiets fylkeslag i Oslo har lenge vært noe for seg selv, på en ytterkant i partiet. I klimapolitikken legger Oslo Frp seg på en kurs der klimavitenskapen avvises og der internasjonalt samarbeid, enten det skjer i FN eller EU, fremstilles som en trussel. Dette er tidligere partileder Carl I. Hagens linje, og i et intervju på Document.no utdyper han synet sitt.

Det er fornektelse av klimavitenskapen som er grunnlaget for politikken. Når klimaendringene ikke finnes, så blir klimapolitikk bare meningsløst sløseri. Hagen mener Gro Harlem Brundtland har et hovedansvar for «hysteriet», sammen med USAs tidligere visepresident Al Gore.

Siv Jensens fylkeslag plasserer seg – riktignok mot hennes stemme – i samme klimapolitiske leir som Resett og Document.no.

Klimafornekterne er ikke så mange i Norge, men på den ytterste høyrekanten i politikken har Resett og Document.no skapt et «hjem» som kombinerer klimafornektelse i en «pakke» der innvandringsmotstand og nedrakking av internasjonalt samarbeid i EU og FN inngår. Konflikter knyttet til både klimapolitikken og internasjonalt samarbeid presenteres som en strid mellom «patrioter» og «globalister» – eller i litt mildere ordelag mellom «nasjonalkonservative» og «liberalere».

Avstanden mellom synspunktene i Oslo Frps vedtak og det Høyre står for – både idemessig og i praktisk politikk – er en avgrunn.

Bakgrunnen: At det er ulike syn på klimapolitikkens innretning og betydningen av enkelttiltak er naturlig del av demokratiet. At ulike partier har ulike løsninger og at disse brynes gjør summen av politikk bedre over tid.

Så lenge dette foregår innenfor en felles forståelse om at vi har et klimaproblem og må finne effektive botemidler mot det, så er alt som det skal være. Spørsmålet er altså ikke om vi har et klimaproblem, men hvordan vi skal løse det. Under en slik virkelighetsforståelse ligger klimavitenskapens innsikt om at klimaendringene først stopper opp når utslippene av CO2 kommer til null.

Klimafornekterne, både her i landet og ellers i verden, aksepterer ikke vitenskapen som grunnlag for politikken. De oppfatter klimavitenskapens stadig økende kunnskap som en mening, ikke som nettopp – kunnskap.

Dette er et fundamentalt skille. Det handler ikke om politisk syn, men om man vil legge fakta og vitenskap til grunn for politikken – eller om man av ulike grunner finner det opportunt å avstå fra dette.

Hvor er konfliktene? Det er slutt på regjeringsdeltakelsens disiplinering av Frp. Men Jon Georg Dales løsrivelse fra Solberg-regjeringens politikk er et kort steg vekk fra «hovedfeltet» målt mot linjen Oslo Frp legger seg på. Dale argumenterer forøvrig mot det han kaller «klimanasjonalisme» i et innlegg i VG. Han advarer mot pengebruk på nasjonale klimatiltak med usikker global virkning.

Det er et svært langt sprang fra motstand mot økte drivstoffavgifter, kraftkabler – og iherdig forsvar for oljenæringen – til å avvise at vi har menneskeskapte klimaendringer.

Der Høyre naturligvis legger vitenskapen til grunn og like naturlig legger vekt på samarbeid i internasjonale organisasjoner, så faller Oslo Frp ned på posisjoner som er diametralt motsatt. Forskningsminister Henrik Asheims innlegg hos NRK Ytring er et godt eksempel på Høyres posisjon.

Fremskrittspartiet er ikke bare på frifot. Oslo-avdelingen har tatt veien til en helt egen politisk planet.

Derfor blir det mindre og mindre sannsynlig at Frp vil kunne gå inn igjen i noe regjeringssamarbeid – hvis ikke partiet sprekker og skaller av en «nasjonalkonservativ» og klimafornektende høyrefløy.

Hva skjer fremover?

  • Fremskrittspartiets landsmøte i vår vil behandle klimapolitikken. Med gjennomslag for Oslo Frps linje vil avstanden til de andre partiene øke til det uoverstigelige.
  • Med nederlag for Oslo Frps «nasjonalkonservative» og klimafornektende pakke kan det kanskje være grunnlag for en avskalling mot høyre. Minipartier som Demokratene og De Kristne har vært talerør for samme kurs som Oslo Frp.
  • For Arbeiderpartiet og de andre partiene på venstresiden vil det uansett være naturlig å vise til at Frp vil måtte utgjøre en del av grunnlaget for en borgerlig regjering etter 2021-valget.
  • Senterpartiet konkurrerer med Frp om protestvelgere, men Trygve Slagsvold Vedum vil demonstrere stor avstand til Frp når det handler om synet på klimavitenskapen.
  • For den faktiske klimapolitikken – som handler om hvordan utslipp skal kuttes nasjonalt og globalt – vil et mer ytterliggående Frp gjøre at regjeringen må søke løsninger til venstre for seg i Stortinget.

(Teksten er oppdatert 5. mars med avsnittet der det lenkes til Jon Georg Dales innlegg i VG om klimanasjonalisme.)

.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.