Oljesjefene forteller halve sannheten - Energi og Klima

Oljesjefene forteller halve sannheten

Reduksjon i bruk av gass til oppvarming representerer en stor trussel for de store oljeselskapene.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 1 kommentar

I et felles brev til europeiske avisredaksjoner fra konsernsjefene i Statoil, Bp, Shell, BG group, Eni og Total blir miljøfordelene ved bruk av gass i energiforsyningen fremhevet. Det er imidlertid kun bruk av gass til kraftgenerering i forhold til kull, som omtales, og helt korrekt blir karbonutslippet minst halvert ved bruk av gass. Overgang fra kullkraft til gasskraft er derfor påtrengende nødvendig.

Det som brevet ikke omtaler, er at rundt halvparten av all gass som forbrennes i Europa går til oppvarming, som igjen betyr svært lav energiutnyttelse, sammenliknet med gass til strømproduksjon. Dette har med termodynamikk å gjøre, et fag som dessverre altfor mange innenfor energibransjen har et fjernt forhold til.

Utfasing av gass til oppvarming gir stor miljøeffekt

Danskene har tilsynelatende skjønt at direkte bruk av gass til oppvarming er et dårlig alternativ, idet den nye retningen for dansk energipolitikk blant annet går ut på å fase ut all fossil oppvarming innen 2035, ved at olje og gass erstattes med fornybar energi (biomasse og elektrisk drevne varmepumper).

EU har som mål innen 2030 å redusere utslippet av CO2 med 40 prosent, sammenliknet med 1990-nivå. Dagens totale EU-utslipp på rundt 3500 millioner tonn CO2, representerer allerede en nedgang på 14 prosent i forhold til utslippene i 1990. Det gjenstår altså å kutte ytterligere 26 prosent av 1990-utslippene.

Ved å fase ut gass til oppvarming, vil halvparten av gjenværende kutt kunne inndekkes.

Veien videre

Selskapene som nå står sammen om å gjøre sitt for å begrense karbonutslippene, har en formidabel utfordring når det gjelder fremtidig bruk av gass.

Den eneste farbare vei for selskapene synes å være å engasjere seg aktivt i overgangen fra gassbasert til fornybar oppvarming, samt å bidra til at det økte strømbehovet blir dekket av ny gasskraft, parallelt med at dagens kullkraft fases ut til fordel for gass.

Bli abonnent!

Én kommentar

  1. Avatar

    Tore Killingland

    Kjell Traa skal ha honnør for å trekke inn gass til oppvarming som sjelden gis oppmerksomhet i Norge. I tillegg kan vi ta med at gassen også går til en rekke prosesser og produkter innen kjemisk industri (42% i Tyskland). Vi arbeider mye med samspillet mellom gass og fornybar, og da ikke bare med gass som back up i kraftverk, men også som back up for ulike kilder for fornybar biogass, særlig i en innfasingsperiode. Gassinfrastrukturen er essensiell for å få fram til forbruker ulike former for biogass. En tredje faktor er også «power-to-gas» der periodevis strømoverskudd fra fornybar kan omdannes til biometan eller hydrogen som også trenger gassrørsystemet.
    Bruken av og betydningen av naturgass er altså mye større enn debatten om kraftverk i Norge kan tyde på, og om gassens betydning i samfunnet langt fram.
    Traas hevder at gass til oppvarming gir svært lav energiutnyttelse, sammenliknet med gasskraftverk for strømproduksjon. Dette var nok riktig for 20 år siden, men i dag har vi bl.a. svært effektive varmtvannstanker (90-95% energieffektivitet), varmepumper og brenselceller. De sistnevnte gir varme og strøm og gjerne i samspill med solpanel på taket. Selv om gasskraftverkene også har blitt bedre så har de bare ca 60% energieffektivitet.
    Det er nok fortsatt kull vi bør fokusere på nedleggelsen av. Den forurenser langt mer enn all gassbruk i EU.
    Tore Killingland, Norsk olje og gass.

Kommentarfeltet er stengt.