Oljefallet kan bli brattere og mer brutalt enn noen hittil har ventet - Energi og Klima

Oljefallet kan bli brattere og mer brutalt enn noen hittil har ventet

Perspektivmelding for tyvetallet: Usikkerheten om oljens verdi og fremtidige rolle i norsk økonomi har blitt mye større på grunn av korona-krisen og Saudi-Arabias nye strategi. Oljefallet kan komme brattere og mer brutalt enn det som har vært forventet til nå.

Saudi Arabia pumper ut olje i store volum for å knipe markedsandeler. Saudi tåler lavere oljepriser enn konkurrentene. (Foto: Aramco)

Nyheten: Over hele verden skrinlegges eller utsettes oljeprosjekter nå i meget stort omfang. Mens Rystad Energy ved årsskiftet ventet at investeringer for omkring $190 milliarder ville bli besluttet i år, er forventningen nå at dette tallet vil falle til $61 milliarder – gitt en oljepris på $30 fatet.

Også i Norge vil det bli betydelige reduksjoner i oljeinvesteringene. Mange selskaper har varslet store kutt.

Nedgangen er drevet av korona-viruset, men forsterkes kraftig av Saudi- Arabias kamp for større markedsandeler.

#Klimavalg21 – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg21 kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som blir viktige ved neste stortingsvalg. #Klimavalg21 sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Gå her om du vil ha #Klimavalg21rett i innboksen.

Min analyse: Korona-krise og lave oljepriser kan bli en sterk cocktail for norsk politikk frem mot valget neste år.

Nå i vår skal regjeringen etter planen legge frem en perspektivmelding med utsikter for Norge og norsk økonomi frem til 2030. Det kan meget vel hende den blir utsatt, men debatten om hvor norsk økonomi bærer i lys av korona-krisen vil vi ha hver eneste dag.

  • Vi står foran en global økonomisk nedgang som kan bli både lang og dyp. Ingen vet hvor lang tid det tar å få kontroll på viruset, og i hvilken grad myndighetene verden over vil evne å møte både helsekrisen og de økonomiske følgevirkningene.
  • Norge er godt rustet, men oljens betydning for økonomi, sysselsetting og velferd kan vise seg å avta mye raskere og mer kraftig enn regjeringsapparatet og Norges Bank så langt har lagt til grunn.

Som sentralbanksjef Øystein Olsen sa i sin årstale:

«Så lenge utviklingen i retning av en mindre oljeavhengig økonomi kan skje gradvis, får næringslivet muligheter til å tilpasse seg. Kommer det brå endringer i rammebetingelser eller politikk, blir utfordringene mye større.»

Denne talen, holdt 13. februar, var 100 prosent «korona-fri». En drøy måned senere er det nettopp ekstremt brå endringer i rammebetingelsene vi ser.

Politikerne har akkurat nå hendene fulle med akutte utfordringer, men må være forberedt på det doble sjokket som kraftig nedgang i oljeprisen – oppå effekten av korona-krisen – kommer til å ha. Som i alle andre næringer er petroleumsnæringens aktivitet nå begrenset av tiltak for å hindre smitte og andre effekter knyttet til den direkte virusbekjempelsen. Men på toppen av dette kommer effektene av den svært lave oljeprisen.

  • I investeringsanalysen for norsk sokkel 2020-2024, som Norsk Olje og Gass ga ut like før jul, er det forventet en gradvis nedgang i investeringene fra omkring 195 milliarder kroner i år til 140 milliarder kroner i 2024. Men det er bare for i år, og delvis for neste år, at en stor andel av disse investeringene er sanksjonert. Når selskapene kutter kostnader, utsetter vedlikehold og dropper leting, vil investeringene også falle.
  • Hvor stort fallet blir vet vi ikke, men med en oljepris på 30-40 dollar fatet vil mange nye prosjekter bli lagt vekk som ulønnsomme.
  • Også med en slik oljepris vil statens inntekter fra den pågående oljevirksomheten bli betydelige utover på tyvetallet, men vesentlig lavere enn det som nasjonalbudsjettet legger til grunn.
  • Inntil for noen uker siden var iskanten forventet å bli et hett tema i politikken denne våren. Selv med 60-70 dollar fatet var interessen for Barentshavet egentlig for nedadgående hos oljeselskapene. Få funn, klimarisiko og frykt for omdømmetap gjorde at store oljeselskaper ikke var så interesserte. Med 30-40 dollar forsvinner interessen formodentlig totalt.

Effektene av et bratt oljefall må synliggjøres når politikken ut av korona-krisen skal formuleres. Det må inn en erkjennelse om at norsk økonomi ikke kan hvile seg på oljen. Oljen vil gi oss betydelige inntekter også på tyvetallet, men ikke være noen vekstmotor.

Siden det forrige oljeprisfallet har leverandørindustrien omstilt seg mye, men forsterket tempo vil være nødvendig for å sikre både kompetanse og arbeidsplasser.

Det er i sektorer som peker mot klimariktig verdiskaping: grønn vekst, nullutslipp og langsiktig bærekraft at vi må sette inn både hoder og kapital. Dette vil det være trolig være bred enighet om, over nesten hele det politiske spekteret. Den krevende oppgaven vil være å omsette en slik erkjennelse til praktisk politikk.

Hva skjer fremover? Vi vet ikke. Vi vet ikke når korona-krisen kommer under kontroll, og vi vet ikke hva som vil være de langsiktige virkningene i energimarkedene. Bildet som avtegner seg, tyder imidlertid på at verdens største oljeprodusent, Saudi-Arabia, har tenkt å skaffe seg større markedsandeler ved å lempe ut nok olje på verdensmarkedet til at andre lands produksjon blir ulønnsom. Istedenfor å være oljemarkedets «sentralbank», vil kronprins Mohammed bin Salman styre landet – og Aramco – mer som et profittmaksimerende selskap, skriver Princeton-professor Bernard Haykel i en veldig interessant kommentar. Saudi vet at de bare har noen få tiår på seg før fornybar energi vinner uansett. Det gjelder å få opp oljen så fort som mulig, mens den har en verdi.

I tråd med oljenæringens sykluser vil en lang periode med svært lave priser i teorien medføre en rekyl der oljeprisen skyter brått i været til oljeland og oljeselskapers gunst. Den rasjonelle responsen i oljeimporterende land vil være å frigjøre seg fra oljen så raskt som mulig – for å unngå usikkerheten som avhengigheten av oljen representerer.

En raskest mulig avvenning vil naturligvis også være det som gir raskest reduksjon i klimagassutslippene.

For det vet vi. Klimakrisen vil ikke være borte når korona-krisen er løst.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.