Oljeevighetstenkningens svakheter - Energi og Klima

Oljeevighetstenkningens svakheter

Fem motargumenter mot oljeindustriens sementerte holdninger.

- Problemet er ikkje at Erna Solberg snakkar om omstilling vekk frå olje og gass, men at ho gjer for lite med det, skriv artikkelforfatteren.Foto:Harald Pettersen, Statoilcbd

Utrygg oljefremtid? Erna Solberg og Helge Lund åpner Gudrun-feltet 19. august 2014.
Utrygg oljefremtid? Erna Solberg og Helge Lund åpner Gudrun-feltet 19. august 2014.Foto:Harald Pettersen, Statoilcbd

«Oljeindustriens levetid er utvidet med 50 år, minst. Perspektivet er endret. Det er ingen som snakker om solnedgang lenger.» Dette uttalte Statoils konsernsjef til Stavanger Aftenblad lørdag 23. august. La oss teste dette utsagnet med kontradiktorisk argumentasjon:

Norsk oljeproduksjon er halvert på bare litt over ti år. Det er bare et tidsspørsmål før markedsmekanismene ordner opp globalt og lar store deler av kullet, oljen og naturgassen bli liggende igjen i bakken, for hva markedet skal mene kan ikke bestemmes i oljeselskapenes styrerom, regjeringsmøter og fagforeninger – det er likegyldig hva «vested interests» ønsker seg, markedet drives av andre faktorer, uforutsigbare og i rask endring.

I oljehovedstaden Stavanger, konsensuskulturens høyborg, har slik debatt vært vanskelig og til tider ikke-eksisterende. De som skulle drevet en fri debatt har indirekte gjort seg avhengige av «oljesponsorer». Flertallet i byen lever indirekte av oljen, opptil 90 prosent av hotellkapasiteten er oljeavhengig. Ingen biter hånden som mater en, selv om de etiske utfordringene skriker himmelhøyt. For rokker man ved levebrødet til folk, rokker man ved selve fundamentet for deres liv og deres brennende tro på en fossilbasert fremtid for voksne og unge. De mange unges kamp for å flytte all oljen opp fra bakken og inn i deres egne og andres lunger er iherdig, men vil neppe lykkes. Verden fungerer ikke slik. Den er dynamisk. Betingelser endres raskt, konkurranseforhold justeres. Nye vinnere oppstår, tapere skapes. Hver dag. Ti år er lang tid. Helge Lunds argumentasjon om oljealderens utvidelse «med 50 år, minst», er derfor tvilsom.

Slike gamle argumenter er utdaterte. De var basert på fastgrodde sementerte, bastante «alt forblir som før»-holdninger som avdekker manglende nysgjerrighet og åpenhet og som gjør bedrifter sårbare. At fossil energi vil dominere i mange tiår fordi det vil bli et så stort behov for energi i fremtiden at «hver dråpe» fra alle kilder vil trenges, også de fossile, er en slik sementert holdning.

Motargumentene er mange. Her er fem av dem:

1. Økende motstand mot omkostningene

De fossile energikildenes posisjon vil svekkes når deres dårlige renomme som klimaødelegger, helseskader og konfliktskaper synker inn (Niger-deltaet, In Amenas, skifergass). 138.000 mennesker er omkommet i ekstremvær i Europa etter årtusenskiftet. Dette svekker investeringsviljen i fossil energi. Forsikringspremiene vil stige og sende sjokkbølger mot industrien. Det er en etisk og filosofisk dimensjon i dette, og Kirkenes Verdensråd har trukket sine investeringer i fossil energi. Verdensreligionene kan reise seg mot oljen i kampen for FNs togradersmål.

2. Fallende befolkningsvekst

Befolkningsveksten er under kontroll. Vi er i dag 7 milliarder. FNs demografer mener at vi stabiliseres i 2100 rundt 11 milliarder, og deretter faller antallet. Deutsche Bank har i en studie konkludert med at 8 milliarder blir resultatet. Dette er håndterbart og det blir neppe behov for alle energikildene som finnes i verden. Det blir neppe behov for «hver dråpe» olje. Rene energikilder vinner, andre taper.

3. Lavere energibehov i industriland

Energibehov per innbygger vil stige en stund i Afrika og Asia, men falle i Europa og Amerika på grunn av energieffektivisering og smart teknologi. Det vil føre til økt konkurranse mellom energitypene. Fossilenergien vil presses ut.

4. Fornybar energi blir billigere og skaleres raskt opp

Oljeprisen forblir høy, mens prisene på ny fornybar energi faller. Vannkraften er stabil, jordvarme en joker. Solvarme er allerede konkurransedyktig de fleste steder, mens prisen på solstrøm har falt til 1/100 på bare 33 år og halveres nå hvert 5 år. Alt vil være endret om bare ti år. Enorme markeder åpner seg i solrike land. I USA er det nå flere jobber innen solenergi enn innen stål eller kull. Kina la i fjor til mer solkapasitet enn USA har totalt. I Japan var vind og solkraft allerede før Fukushima-nedsmeltingen billigere enn atomkraft. Det er fornybar energi som nå vinner markedsandeler. Den skaleres opp raskt, raskere enn de tiår det tar å utvikle dinosaurlignende fossilbaserte kraftstasjoner og oljefelt.

5. Subsidier vil bli fjernet

Det stilles nå spørsmål ved hvorfor man subsidierer fossil energi uten at den har en etisk samfunnsfunksjon. Skatte- og avgifts-subsidieringen strider mot all politisk miljøretorikk og vil ta slutt.

Ad
Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Alle ovenfor nevnte endringer går i fossilenergiens disfavør. I dette bildet er det eneste som kan redde fossilenergien med alle dens ulemper et voksende energimarked. Det vil bli rom for alle energikilder, hevdes det. Men det kan være en gedigen kortslutning. Markedet for energi trenger ikke vokse til en dobling om 50 år. Ovenfor nevnte fem argumenter kan tvert imot tilsi at energibehovet stabiliseres på et nivå mellom dagens og dobling, hvor fornybar energi dominerer fullstendig. Mange studier peker i den retning. En god illustrasjon er at Shell i 1996 mente at fornybar vil dominere i 2060, selv ved dobling av energibehovet fra 2010 til 2060.

Shells Energy Scenario Global (1996), viste dobling av verdens energibehov fra 2010 til 2060 og at fornybar energi da vil levere halvparten av verdens energi. Men hva om verden ikke trenger så mye energi, faller da fossil energi helt ut?
Shells Energy Scenario Global (1996), viste dobling av verdens energibehov fra 2010 til 2060 og at fornybar energi da vil levere halvparten av verdens energi. Men hva om verden ikke trenger så mye energi, faller da fossil energi helt ut?

I Helge Lunds personlige intervju i Aftenbladet ble han avbildet i naturen, ikke langs Geoparken eller Oljemuseet. Samtidig ble Stavangers Strandkai forvandlet fra en steinjungel til en grønn oase over natten, med trær og busker som pynt langs ONS-teltrekken. Men hvorfor er Helge Lund og ONS interessert i det grønne? Hvorfor pynter man ikke med oljerør og dieselrøyk – hvis industrien deres er så ren, vakker og fremtidsrettet?

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.