Nytt system for «varedeklarasjon» for kraft i emning - Energi og Klima

Nytt system for «varedeklarasjon» for kraft i emning

EU vil neppe droppe ordningen med opprinnelsesgarantier for strøm. Forhåpentlig kommer et nytt system som gjør det lettere å vite at krafta virkelig er grønn.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 5 kommentarer
Opprinnelig grønn kraft: Viddalsdammen i Aurland kommune. (Foto: Aerosport / E-CO Energi)
Opprinnelig grønn kraft: Viddalsdammen i Aurland kommune. (Foto: Aerosport / E-CO Energi)

En av de få overraskelsene i Energimeldinga var regjeringens signaler om at den ønsker endringer i ordninga med opprinnelsesgarantier for kraft. I første omgang signaliseres en endring med hvordan NVE bruker omsetning av opprinnelsesgarantier som grunnlag for å lage den årlige varedeklarasjonen for kraftforbruk. Den sier at norske forbrukere har brukt over 90 prosent fossil kraft, fordi de ikke har kjøpt opprinnelsesgarantier.

Dette har norske myndigheter muligheter til å gjøre noe med relativt raskt, for det handler om å utnytte det nasjonale handlingsrommet i EUs fornybardirektiv med vett.

Ordninga fungerer slik at kraftprodusenter får betalt for å selge garantier for den fornybare krafta de har produsert til strømleverandører over hele Europa. Men opprinnelsesgarantier er et finansielt produkt. Den fysiske strømmen vil bli brukt andre steder enn hos forbrukerne som kjøper opprinnelsesgarantiene.

Selve ordninga med opprinnelsesgarantier er nedfelt i direktivet, og der har den norske regjeringa mindre den skulle ha sagt. Bergen Energi, som har omsetting av opprinnelsesgarantier som et kjerneprodukt, har vært sterkt på banen og slått fast at denne ordninga, den vil EU aldri droppe. Til det er fokuset på forbrukermakt og rettigheter i EU generelt, og i arbeidet med Energiunionen spesielt, altfor sterkt.

Det har Bergen Energi helt rett i. EU-kommisjonen ønsker en ordning som bidrar til å styrke forbrukernes kunnskap om energien de kjøper og som utnytter forbrukernes etterspørsel etter grønn energi til å vri produksjon i den retninga. Ei slik ordning vil også tjene norske forbrukere og kraftprodusenter.

Ordninga vil bli endret, spørsmålet er om vi kan få til en endring som ivaretar norske interesser

Det Hans Petter Kildal i Bergen Energi ikke forteller, er at ordninga slik den er i dag ikke tjener forbrukerne og ikke bidrar til å øke etterspørselen etter fornybar energi. Europeiske strømleverandører kjøper inn alt Norge kan tilby av opprinnelsesgarantier og selger dette videre til sine kunder. Dette er kunder som ønsker at, og tror at, den samme strømleverandøren faktisk kjøper inn like store mengder fornybar energi, og at deres forbruk dermed bidrar til å øke etterspørselen og produksjonen av ny fornybar. At forbruket deres gir klimagevinst. Det skjer ikke. For hvorfor skulle strømleverandørene kjøpe grønn kraft når de ikke må, og grønnfarga (opprinnelsesgarantiene) kan kjøpes for seg selv, til en betydelig lavere pris?

Derfor er den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC) sterkt kritisk til garantiordninga og har tatt til orde for at den må endres. Samarbeidsorganet for de europeiske regulatorene (CEER, «NVE-ene») gjør det samme. I EU-kommisjonens høringsnotat for et nytt fornybardirektiv spør Kommisjonen nesten retorisk om ikke ordninga bør endres, for eksempel om ikke all elektrisitet bør merkes. Det er «EUsk» for at «dette funker ikke, hva skal vi gjøre?» Ordninga vil bli endret, spørsmålet er om vi kan få til en endring som ivaretar norske interesser, eller om vi vil klamre oss til hvert vårt håp om at den forblir slik den er, eller blir kastet på skraphaugen?

EU-kommisjonens og regulatorenes mulige løsning er at all elektrisitet merkes med sin opprinnelse, enten det er kjernekraft, fornybart eller kull. Når all kraft får en merkelapp, blir det vanskeligere å bruke ordninga til å «grønnvaske» fossil kraft, slik det gjøres i dag. Regnestykket, antall sertifikater og antall kWh produsert, må gå opp til slutt. Slik sett vil dette knytte det faktiske strømmarkedet og sertifikatmarkedet sammen.

Ingen skal kunne selge grønne garantier til kundene sine uten også å kjøpe inn tilsvarende mengder grønn kraft

Den europeiske forbrukerorganisasjonen går enda lenger. De er enige i at all kraft må merkes, men vil i tillegg knytte opprinnelsesgarantiene tettere til kraftmarkedet. Det må være sammenheng mellom en kraftleverandørs oppstilling av garantier og dens faktiske innkjøp av kraft. Ingen skal kunne selge grønne garantier til kundene sine uten også å kjøpe inn tilsvarende mengder grønn kraft. Elektronenes veier er selvfølgelig «uransakelige», men kraftmarkedet er relativt transparent. Ideelt sett burde det også stilles krav til at inntektene fra salg av opprinnelsesgarantier blir brukt til fornybarprosjekter, mener organisasjonen. I alle fall om ordninga skal bidra til å endre verden, ikke bare gi litt større inntekter til de som allerede produserer fornybar kraft. Kraftfylka har argumentert for en kobling mellom garantimarkedet og kraftmarkedet i sitt innspill til Kommisjonen.

En slik endring vil, avhengig av design, kunne innebære at norske kraftprodusenter ikke får solgt opprinnelsesgarantier til europeiske kunder for større volum enn det som faktisk eksporteres av kraft. Det kan gi lavere inntekter fra ordninga, noe som åpenbart er lite ønskelig i ei tid med lave kraftpriser. Til gjengjeld får vi ei europeisk ordning som faktisk øker etterspørselen etter fornybar kraft, og dermed verdien av denne. Vi får anta at det er viktigere for produsentene enn å selge grønnfarga billig. Vi får også håpe at norsk kraftbransje, ved Energi Norge og andre, engasjerer seg i saken. Man sitter med en unik kompetanse både på markedsdesign og fornybaroverskudd. Dette er en kompetanse EU-kommisjonen vil vite å verdsette, om man deltar i konstruktivt arbeid.

Ad
Ad

Vi andre kan glede oss til å slippe oppslag om at Norge er utsolgt for fornybar kraft, diskusjonene om hvorvidt norsk kraftproduksjon er fornybar, om det egentlig er lavere utslipp fra el-biler osv. Forhåpentligvis kommer vi i framtida også til å bli spart for oppslag om etablering av Apples datasenter, basert på garantert norsk fornybar kraft, i Danmark.

Bli abonnent!

5 kommentarer

  1. Avatar

    Carbomontanus

    Det er ikke så kurant å selge vannkraft i tyskland på grønne sertificater mens vi driver og flår på veiene med elekytrobiler drevet av tysk og dansk kullkraft, og kanskje til og med toget går på det samme.

  2. Avatar

    Henrik

    «EU-kommisjonens og regulatorenes mulige løsning er at all elektrisitet merkes med sin opprinnelse, enten det er kjernekraft, fornybart eller kull. Når all kraft får en merkelapp, blir det vanskeligere å bruke ordninga til å «grønnvaske» fossil kraft, slik det gjøres i dag. Regnestykket, antall sertifikater og antall kWh produsert, må gå opp til slutt. Slik sett vil dette knytte det faktiske strømmarkedet og sertifikatmarkedet sammen.»

    Jeg skjønner ikke poenget. Dagens løsning oppnår vel nøyaktg det samme med varedeklarasjonen? Skal man tvinges til å kjøpe opprinnelsesgarantier for kull, gass og kjernekraft i tillegg? Hvem skal betale? Og hva er verditilførselen sammenlignet med dagens system? Jeg lurer også på hva en «kobling mellom sertifikatene og kraftmarkedet» skal bety i praksis? Blir ikke det bare ekstra papirarbeid?

    • Toini

      Toini

      Kan ikke tenke meg at noen vil betale for garantert kullkraft, og prisen på denne merkelappen vil følgelig være null. Poenget med å merke all kraft er å unngå at det selges flere grønne merkelapper enn det som faktisk produseres av grønn kraft.

      Kobling mellom sertifikat og kraftmarkedet, i praksis, kan bety mange ting. Det kan bety at produsenter må melde inn ikke bare hvor mye de produserer, når, men også hva slags kraft. Men hvordan endringene kommer til å bli er det per i dag ingen som vet. Det er en jobb som skal gjøres.

  3. Avatar

    Henrik

    Det er vel heller ingen ting ved ditt forslag som hindrer at danske datasenter kan gå på norsk fornybar kraft?

    • Toini

      Toini

      Nei. Men kanskje begrenset av hvor mye kraft vi faktisk selger ut. Og det er i og for seg heller ikke noe problem, hadde det bare ført til større etterspørsel etter fornybar kraft, ikke bare etter merkelappen. Det er noe med hvor billig man skal selge den verdien ut.

Kommentarfeltet er stengt.