Circularity Gap Report Norway er et svar på regjeringens ambisjon om at Norge skal bli et foregangsland innenfor sirkulærøkonomi. Rapporten viser at norsk økonomi er mindre sirkulær enn gjennomsnittet i verden. Mens den globale sirkulariteten er målt til 8,6 prosent, blir bare 2,4 prosent av ressursene vi forbruker i Norge, sirkulert. Dette betyr at mer enn 97 prosent av ressursene vi henter ut fra jorda, ikke kommer tilbake til kretsløpet igjen.

Det vil si at vi fortsatt forbruker i lineær økonomi med «utvinning, produksjon, bruk og kast». Det største problemet med en lineær økonomi er at jorden tappes for kritiske ressurser, korrelert med at avfallsmengder og klimagassutslipp øker. Dette fører til at vi overskrider jordens tålegrenser.

Målet med en sirkulær økonomi er et samfunn uten avfall, hvor alle ressursene kommer tilbake til kretsløpet. En omstilling av økonomien gir store muligheter for nye forretningsmodeller med fokus på materialgjenvinning, digitalisering og et tjenestebasert konsum. Dette fordrer at myndighetene benytter virkemiddelapparatet for å fremme en sirkulær økonomi, i tråd med regjeringens ambisjon.

Rapportens metode

Rapporten er basert på metodikk utviklet av organisasjonen Circle Economy. På kort tid har metoden blitt anerkjent av markedsaktører, myndigheter og forskningsmiljøer verden over. Circle Economys rapporter om sirkularitet er internasjonale referanserapporter.

Organisasjonen har de tre siste årene lansert en analyse av den globale økonomien under verdens økonomiske forum i Davos, og gjennomført nasjonale analyser av Østerrike og Nederland. Norge er det tredje landet i rekken. Rapportene gir et unikt sammenligningsgrunnlag på tvers av land.

I denne analysen er det kombinert to komplementære metoder fra industriell økologi: kryssløpsanalyse og materialstrømanalyse. Analysen er basert på norske tall fra SSB og den internasjonale databasen Exiobase.

Norges materialfotavtrykk

Analysen viser et «røntgenbilde» av den samlede mengden ressurser som benyttes i norsk økonomi. Det meste av disse ressursene utvinnes fra jorden: både begrensede ressurser (mineraler, malm, fossile ressurser) og fornybare ressurser (biomasse). Det gis et bilde av hvordan råvarer fra produksjon i Norge og importerte varer gir et materialfotavtrykk, deretter hvordan dette uttaket raffineres og blir til produkter for å dekke våre syv samfunnsbehov for bolig og infrastruktur, mobilitet, helsevesen, kommunikasjon, tjenester, forbruksvarer og ernæring.

Den samlende mengden ressurser som går med til å dekke det norske samfunnets behov, er 234 millioner tonn (materialfotavtrykket). Det skaper et forbruk på 44,3 tonn per person. Dersom hele jordens befolkning skulle levd som nordmenn, hadde vi trengt 3,5 jordkloder. Materialfotavtrykket knyttet til Norges forbruk kommer i stor grad fra utlandet – noe som er typisk for en utviklet handelsnasjon.

Røntgenbildet viser også de store ressurser som norsk økonomi eksporterer hvert år. En svært høy andel av alt som brukes til å dekke våre samfunnsbehov, forblir varige materialer som bygninger og infrastruktur. Store deler av ressursene som strømmer gjennom økonomien, blir til CO_2-utslipp, spres på andre vis eller kastes som søppel.

Resultatet av å kombinere sirkulære tiltak innenfor de seks behovs-sektorene

For å lukke det sirkulære gapet i Norge, utforsker vi seks «hva-hvis»-scenarioer som delvis kan endre vår økonomi til å bli mindre avhengig av lineære prosesser. Det dreier seg om:

1. Sirkulær byggenæring,
2. Full overgang til ren energi,
3. Sirkulære matsystemer,
4. Grønt transportsystem,
5. En sterk reparasjons-, gjenbruks- og resirkulerings- økonomi,
6. Sirkulært skogbruk og produksjon av trevirke.

Hvert scenario øker sirkulariteten og reduserer forbruket i Norge, men effekten økes enda mer når de seks scenarioene kombineres ved at synergier mellom ulike verdikjeder og næringer optimaliseres. Da styrkes sirkulariteten fra 2,4 prosent til hele 46 prosent. Det reduserer forbruket (materialfotavtrykket) med 65 prosent. Scenarioene viser også̊ hvordan Norges karbonfotavtrykk reduseres med hele 63 prosent.

Muligheter for nye arbeidsplasser

EU har vedtatt at Europa skal bli et nullutslippskontinent innen 2050. Veien dit krever et sirkulært samfunn, slik det er forankret i den europeiske grønne given og handlingsplanen for sirkulærøkonomi.

Et sirkulært Europa vil også innebære at norske bedrifter må redesigne og levere nye lønnsomme forretningsmodeller, slik som ombruk, gjenbruk, reparasjon og utleieordninger. Det vil ha store økonomiske ringvirkninger. Derfor må vi ivareta de arbeidstakerne som vil drive denne overgangen.

Arbeidsledigheten i kjølvannet av koronapandemien gjør at verden står ved et veikryss: Vi har nå muligheten til å gjenoppbygge en mangfoldig og robust økonomi som står sterkere i møtet med fremtidige utfordringer. Rapporten vår viser hvordan en sirkulær økonomi kan skape arbeidsplasser på tvers av ulike sektorer. Trepartssamarbeidet mellom myndigheter, næringsliv og fagforeninger kan legge til rette for en god overgang til sirkulærøkonomi ved å investere i kompetanse og opplæring av arbeidstakere.

Vårt forbruk er kraftsenteret for endring

Verdens produksjon er drevet av forbrukernes etterspørsel. I dag har ikke forbrukeren mulighet til å ta særlig mange sirkulære valg. Det er derfor viktig at myndigheter og næringsliv legger til rette for at forbrukeren kan omstille seg, ved å oppmuntre til sirkulært forbruk.

Norge har en sterk økonomi med høy kjøpekraft, men folk flest er ikke kjent med sirkulærøkonomi, og de er heller ikke spesielt bekymret for jordens råvaremangel. Myndighetene må derfor nå på banen og benytte sitt virkemiddelapparat for å vri næringslivet mot sirkulær design og produksjon. Gjenbruk, ombruk, tjenester fremfor varer, er fremtiden. Forbrukeren er driveren i en omstilling, men først må myndigheter og næringsliv ta utfordringen og være endringsagentene. Vi har kun denne kloden. La oss ta vare på den.