Norge kan vise vei – Money talks! - Energi og Klima

Norge kan vise vei – Money talks!

Hvis Norge gjennom Oljefondet går foran for å vri investeringene i klimavennlig retning vil det ha betydning i seg selv, men også fordi andre vil komme etter.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har beregnet at det er behov for å investere 1100 milliarder dollar hvert år fram til 2050 bare i energisektoren. Dette for å holde global oppvarming under to grader. Det er enorme tall, men den totale verdien av privat finanskapital i verden er minst 200 ganger så stor. Det skal faktisk ikke mere til enn å vri noen av de private finansinvesteringene i retning av fornybar energi for å få det til.

Institusjonelle investorer; private og offentlige pensjonsfond, forsikringsselskaper og andre statlige fond i OECD-området forvaltet 93000 milliarder dollar i 2013. Det norske Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) er det største av disse. Flere fond utelukker kullselskaper og ønsker å trappe opp investeringene i fornybar energi. Vårt Oljefond er verdens største fond. Hvis vi går foran for å vri investeringene i klimavennlig retning vil det ha betydning i seg selv – men også fordi andre vil komme etter.

Norge_i_EnergiskiftetArtikkelen er hentet fra rapporten «Slik kan Norge gjøre en forskjell», gitt ut av Norsk Klimastiftelse i juni 2015. Se flere artikler fra rapporten.

Regjeringen har fått råd fra en ekspertgruppe som har vurdert retningslinjene for fondets investeringer i kull- og petroleumsselskaper. Den foreslår ikke at kull, olje og gass automatisk skal utelukkes fra Oljefondet, men den foreslår at «alvorlig skade på klimaet» skal innføres som et kriterium som kan føre til eksklusjon. Regjeringen har fulgt ekspertgruppens anbefalinger i Stortingsmeldingen om Oljefondet som behandles denne våren.*

Produktbasert utelukkelse

I dagens retningslinjer skal Oljefondet uansett ikke eie andeler i selskaper som produserer for eksempel atomvåpen, klasevåpen eller tobakk. Dette kalles for produktbasert utelukkelse. Disse produktene mener Stortinget i seg selv er så skadelige at det er uetisk å eie selskaper som produser dem.

Er kull, olje og gass så skadelig at det er uetisk å eie selskapene som står bak? Den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel slår fast at netto CO2-utslipp må ned mot null og kanskje til og med være negative rundt 2100 hvis vi skal hindre at jordas gjennomsnittstemperatur stiger mer enn to grader sammenlignet med førindustriell tid. Det betyr en omfattende og rask omstilling av hele energisektoren.

Da det ble vedtatt at tobakk skulle utelukkes fra Oljefondets investeringer, var motargumentet at tobakk var en lovlig vare som ble fritt omsatt. Argumentet for utelukkelse var at all bruk av tobakk er skadelig for helsa. Det er vanskelig å se at det er en tydelig prinsipiell forskjell mellom skader som påføres nålevende generasjoner gjennom salg av tobakk, og skadene som påføres fremtidige generasjoner gjennom klimaendringer.

Målrettet å utelukke kull som produkt

Det andre kriteriet for å utelukke selskaper fra Oljefondet er det såkalte adferdskriteriet. Mange selskaper er utelukket fordi det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til brudd på menneskerettigheter, barnearbeid, alvorlig miljøskade eller grov korrupsjon. Ekspertgruppen foreslår at «alvorlig skade på klimaet» skal bli en del av dette kriteriet.

Kullselskaper som investerer i ny kapasitet i i-land nå, og etter 2025 i u-land med voksende økonomier, opererer på tvers av hva forskningen forteller oss er forsvarlig dersom vi skal unngå farlige klimaendringer. Selskaper som utvinner kull, eller produserer kullkraft, medvirker til «alvorlig skade på klimaet». Det er betydelig større utslipp knyttet til bruk av kull enn de fleste måter å utnytte olje og gass på. I stedet for at Etikkrådet skal gå igjennom kullprodusent for kullprodusent for å vurdere hvordan selskapet oppfører seg, er det enkelt og målrettet å utelukke kull som produkt. Hvis man inkluderer kull blant produkter som uansett skal utelukkes fra Oljefondet, kan man utfylle virkemidlene gjennom aktivt eierskap og utelukkelse av selskaper som alvorlig skader klimaet.

Trapp opp miljøinvesteringene!

Diskusjonen om Oljefondet og klima bør ikke bare konsentrere seg om hvilke investeringer man ikke skal gjøre. Fondet kan også bidra til å finansiere klimavennlige investeringer. Her kan fondet, innenfor sitt krav til avkastning og risiko, bidra til å utvikle nye markeder. Regjeringen har foreslått for Stortinget at det miljørelaterte investeringsmandatet til fondet skal utvides fra 30 til 60 milliarder kroner. Dette er et svært forsiktig ambisjonsnivå som det er fullt forsvarlig å trappe opp.

Det utvikles nå nye finansieringsinstrumenter som er interessante virkemidler i klimapolitikken. Oslo Børs har etablert en egen liste for grønne obligasjoner. Et krav for å stå på lista er at slike obligasjoner gjennomgår en uavhengig vurdering – «second opinion» – for å sikre at de faktisk er miljø- og klimavennlige. CICERO er internasjonalt ledende i å utføre slike «second opinions» og arbeider også med å utvikle kriteriene. Det finnes flere aktører og markedet har et stort potensial.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Ad

De nærmeste årene avgjørende

Energi er avgjørende for velstandsvekst. I de fleste fattige land har store deler av befolkningen ikke tilgang til elektrisitet. Dersom deres behov skal dekkes av kull og nye kullkraftverk, vil den globale oppvarmingen bli langt høyere enn to grader. Et nytt kullkraftverk har en levetid på kanskje 50 år. Når investeringen først er gjort, og det er rikelig tilgang på billig kull som det er i mange utviklingsland, skal det mye til for å legge ned et lønnsomt kullkraftverk for å investere på nytt i fornybar energi. Derfor er de nærmeste årene så avgjørende.

Prisen på fornybar energi har gått ned. Særlig gjelder dette investeringer i solenergi, som har falt med 75 prosent fra 2009 til 2014. Et svært lavt internasjonalt rentenivå bidrar til å gjøre fornybarinvesteringer mer interessante for investorer. Investeringer i vann-, vind- og solkraft kjennetegnes av store utbyggingskostnader, men billig drift. I motsetning til olje, gass og kull som må kjøpes for å produsere energi – er vann, vind og sol gratis. Det burde altså ligge til rette for omfattende private investeringer i fornybar energi, hvis det finnes gode konkrete prosjekter å investere i.

Offentlige midler kan redusere risikoen

Til tross for finanskrisen som har rammet mange land hardt, har bistanden til utviklingsland økt noe. Men det er utenkelig at bistandsmidler over offentlige budsjetter kan sikre finansieringsbehovet for det grønne skiftet. Bistand kan bidra til å utvikle gode prosjekter i utviklingsland og for eksempel til nasjonale og internasjonale utviklingsbanker. I tillegg kan det utvikles ulike finansielle verktøy der offentlige midler bidrar til å redusere risiko i prosjekter og dermed mobiliserer privat kapital.

Hva vi gjør de neste 15 årene vil avgjøre om vi klarer å gjennomføre det store skiftet fra en fossil til en fornybar økonomi, slik at kloden ikke varmes opp med mer enn to grader. De virkelig store investeringene må gjøres i de landene som samtidig skal løfte store folkegrupper ut av fattigdom. Der infrastruktur må bygges ut fra grunnen av. Til folk som i dag mangler tilgang både til transport og energi. Det krever enorme investeringer som peker i retning av et lavutslippssamfunn. Klimafinansiering vil stå svært sentralt i de internasjonale forhandlingene. Med god grunn. Det vil avgjøre om vi lykkes.

(Fotnote*: Denne artikkelen ble skrevet ferdig før Stortingets finanskomite kom med innstillingen om at Oljefondet bør selge seg ut av kull.)

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.