Naturskadeordningen bør justeres, ikke hives ut med flomvannet - Energi og Klima

Naturskadeordningen bør justeres, ikke hives ut med flomvannet

En offentlig utredning vil lage en ny naturskadeordning, en annen vil justere den vi har. Når venstre hånd ikke vet hva den høyre gjør, kan det få merkelige utslag.

Det trengs en grundig og helhetlig gjennomgang av naturskadeforsikringsordningen, før det gjøres endringer, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra flommen i Flåm i Sogn og Fjordane i 2014. (Foto: Svein Arne Vågane, NVE).

Vi har i Norge en av verdens beste og mest solidariske naturskadeforsikringsordninger. Den er effektiv, rimelig og fungerer godt. To ulike utredninger har nå kommet med ulike anbefalinger. Vi risikerer dermed å ødelegge det positive i dagens ordning, uten å lansere løsninger for det som er utfordringene.

Alle som har brannforsikring, betaler inn en liten del av forsikringspremien til naturskadedekningen. Disse pengene blir stående i reserve dersom vi opplever naturskader som flom, storm og skred. Alle betaler den samme premien, slik at det skal gå an å bo og leve over hele landet, uansett hvor værutsatt du bor. Vanlige skader dekkes av din vanlige husforsikring, mens naturskader dekkes av de pengene vi alle har betalt inn til naturskadeforsikringsordningen. Hvis eiendelene dine skades av vær, er det ingen selskaper som stiller spørsmål om det er naturskade eller vanlig skade. De bare fikser det for deg, og gjør opp seg imellom i etterkant. Rimelig, effektivt og enkelt.

Vi trenger reserver til klimaskader

Naturskader skjer hyppigere og hyppigere. Derfor har vi forsikringskunder betalt inn en god del penger til ordningen. Ett år kan utbetalingene være 600 millioner – det neste kan erstatningene utgjøre 3 milliarder. Alt avhengig av været. Men vi vet at over tid vil det komme enda «dyrere» år. Da er det godt å vite at forsikringsselskapene har nok penger til å betale erstatninger – selv om disse skulle bli på både 5, 10 og 15 milliarder kroner.

I 2017 ble det nedsatt to ulike offentlige utvalg som berører naturskadeordningen, og nylig kom begge med sine utredninger.

Utvalget som skulle se på hvordan Norge bør tilpasse seg klimarisiko overleverte sin rapport til Finansdepartementet i desember 2018 (NOU 2018:17). Mens utvalget som skulle se på enkelte økonomiske og administrative sider av ordningen kom med sin rapport til Justisdepartementet en drøy måned senere (NOU 2919:4). Begge utvalg var enige om at ordningen fungerer godt. Men de har allikevel levert to forskjellige innspill.

To utvalg – ulike forslag

Hovedutfordringen med dagens naturskadeforsikringsordning er at den ikke fungerer optimalt når det gjelder å gi incitamenter til å tilpasse seg endret klima. Siden de som bor utsatt til for naturkreftene betaler samme pris som de som bor trygt for vær og vind, så har man ikke noe incitament til å gjøre tilpasninger og forebygge skader.

Klimarisikoutvalget påpekte dette, og mente at man bør vurdere ordningen i lys av dette. De skriver blant annet (s. 128) at:

«Tilgangen til forsikring er et viktig samfunnshensyn som kan gjøre det nødvendig for myndighetene etter hvert å se nærmere på sider av reguleringen av naturskadeforsikringsmarkedet, og hvilke insentiver til forebygging man har…. Naturskadeforsikringsordningen sikrer bred tilgang til forsikring mot naturskade, men kan gi manglende insentiver til skadeforebygging. … I lys av klimaendringene bør myndighetene vurdere om det er behov for en helhetlig gjennomgang av naturskadeforsikringsordningen, herunder om prinsippet om lik premiesats uavhengig av risiko for naturskade bør revurderes for å gi sterkere insentiver til å investere i skadeforebyggende tiltak.»

Naturskadeforsikringsutvalget foreslår derimot store endringer i ordningen, uten at man foreslår endringer som gjør noe med det reelle problemet som klimarisikoutvalget peker på. I stedet for å ta tak i det som er det virkelige problemet, foreslår naturskadeforsikringsutvalget heller omfattende omlegginger i ordningen som vil gjøre ordningen dyrere og mindre effektiv, som ikke gir noen positiv samfunnseffekt, og som ikke er tilstrekkelig utredet.

Mangler helhet

Forslaget fra utvalget er ikke samkjørt med klimarisikoutvalget, som jo også berørte naturskadeforsikringsordningen.

KLIMARISIKO.ORG: Digital kunnskapsbank med redaksjonelt innhold om klimarisiko.

Det vil være lite hensiktsmessig og kostnadseffektivt å gjøre så store endringer i naturskadeforsikringsordningen som foreslås av utvalget, før man har gjort en slik vurdering som klimarisikoutvalget foreslår. Prinsippet om lik premiesats har til nå vært det dominerende grunnelement i naturskadeforsikringsordningen. Eventuell endring i dette grunnelementet vil gjøre at sentrale deler av ordningen vil måtte vurderes på nytt. Mulighetene for skadeforebygging vil både være av stor betydning for fremtidens skadeforsikringsmarked som sådan, naturskadeforsikringsordningens ansvar i fremtiden, og hvilken utforming og oppbygging denne skal gis for å kunne bidra inn i hvordan samfunnet skal møte klimarisikoen.

Det hele blir veldig bakvendt, dersom man nå skal gjøre store endringer i en ordning, samtidig som man ikke tar tak i det som er utfordringen. Man risikerer å ødelegge det positive i dagens ordning, uten å lansere løsninger for det som er utfordringene.

Her må de to NOU-ene og de to departementene snakke sammen. Det er verken fornuftig, forutseende eller effektivt å snu opp-ned på ordningen nå – uten å ta høyde for klimarisikoutvalgets anbefalinger. La oss derfor ikke flikke på ordningen, uten at vi gjør en grundig og helhetlig gjennomgang.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.