Motstand mot klimaomstilling: Overraskende lite informert fra Wanvik og Haarstad - Energi og Klima

Motstand mot klimaomstilling: Overraskende lite informert fra Wanvik og Haarstad

Både internasjonalt og nasjonalt er det gjort en rekke kvantitative og kvalitative studier hvor folkets og velgernes holdninger til klimaomstilling undersøkes.

Forskerne Håvard Haarstad og Tarje Wanvik ved Universitetet i Bergen skriver i Energi og Klima og Aftenposten at den folkelige motstanden mot grønn omstilling er underlig og nesten uforståelig for forskere og politikere, som i liten grad har forutsett at dette skulle komme.

UiB-forskerne hevder at samfunnsforskerne har sett på klimaomstilling som en innovasjonsprosess, der omstilling er «vinn-vinn». Det er synd at Haarstad og Wanvik ikke har bedre oversikt over forskningen på området, men det er verre at de feilinformerer og hevder at forskere som studerer omstilling er like overrasket og lite informerte som det de selv er.

Vi kan forsikre om at både statsvitenskapen, sosiologien og økonomifaget for flere tiår siden erkjente at klimaomstilling vil innebære reelle interessemotsetninger mellom ulike grupper i samfunnet. Både internasjonalt og nasjonalt er det gjort en rekke kvantitative og kvalitative studier hvor folkets og velgernes holdninger til klimaomstilling undersøkes. Her har også andre fag meldt seg på, og det er i løpet av årene også forsket mer på kulturelle faktorer.

Vi støtter Energi og Klima:

For å ta forskningen vi kjenner aller best: Det er ved CICERO Senter for klimaforskning, Transportøkonomisk institutt og ved Universitetet i Oslo publisert en lang rekke artikler om politisk gjennomførbarhet. Her er det forsket på velgere, interessegrupper og ulike partiers holdninger til ulike klimavirkemidler og -tiltak, ut fra flere faglige perspektiver. Det samme gjelder transport og energi, hvor kulturelle, sosiale, økonomiske og politiske barrierer for omstilling har vært studert i flere avsluttede og pågående prosjekter. Det er en omfattende forskningslitteratur på politiske barrierer mot virkemidler som CO2-avgift, parkeringsrestriksjoner, bompenger og veiprising, frivillige avtaler og kvotesystemer – både i Norge og i EU. Her adresseres motstand blant befolkningen, interessegrupper og næringsliv samt ulike politiske partier.

Debatt om samfunnsforskning og motstand mot det grønne skiftet

I flere innlegg har samfunnsforskere diskutert motstand mot klimatiltak og om årsakene er godt nok studert og forstått.

Haarstad og Wanvik: Vi har i liten grad fokusert på smerten ved omstilling

Gullberg, Aasen og Julsrud: Motstand mot klimaomstilling: Overraskende lite informert fra Wanvik og Haarstad

Haarstad og Wanvik: Hva vet vi egentlig om omstillingens pris?

Gullberg, Aasen og Julsrud: Ikke uforståelig motstand mot klimaomstilling

Internasjonalt er det en stor litteratur på befolkningens holdninger til klimavirkemidler og -tiltak. «Public acceptance»-litteraturen har studert alt fra generelle holdninger til utslippskutt, tilpasning til klimaendringer og «geoengineering», til holdninger til global karbonskatt, energieffektivisering, transport og fornybar energi.

Innenfor transportforskningen er det de siste årene utført en rekke studier som påpeker kulturelle og livsstilbaserte barrierer for en omstilling fra privatbilisme til miljøvennlige alternativ, og det er generelt svært liten oppslutning om rent teknologideterministiske teoretiske perspektiver.

Med erfaring fra både forskning og politikk kan vi forsikre professor Haarstad og post.doc. Wanvik at dette heller ikke har gått politikerne hus forbi. Det er faktisk en rekke publikasjoner som studerer nettopp politikeres ulike perspektiver på klimaomstilling. «Vinn-vinn»-perspektivet har for eksempel stått sterkere i klimaretorikken i nord- og vesteuropeiske land sammenlignet med østeuropeiske land. En rekke forskningsartikler har dessuten pekt på gapet mellom den politiske «vinn-vinn»-retorikken og den faktiske klimapolitikken i flere av de nord- og vesteuropeiske landene.

Vi er enige med Wanvik og Haarstad i at denne kunnskapen om klimaomstilling bør utvikles. Basert på den forskningen som allerede foreligger, er det nemlig god grunn til å tro at konfliktene rundt omstillingen kommer til å bli tydeligere fremover. Men vi trenger ikke, som Wanvik og Haarstad tror, begynne på null. Vi kan lene oss på flere tiår med forskningslitteratur samt en rekke pågående prosjekter når vi skal bidra til å skape klimaløsninger for fremtiden.

Ad

Bli abonnent!

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima