Michael Moore bommer grovt - Energi og Klima

Michael Moore bommer grovt

Mange ser Michael Moores siste film #planetofthehumans for tiden. Den har noen relevante poeng, men bommer dessverre grovt på utdatert faktagrunnlag og drøye utelatelser.

Gamle vindmøller. gamle myter. Truls Gulowsen mener Michael Moore's nye film bommer grovt. (Foto: Planet of the humans)

Selv om filmen skjemmes av veldig gamle eksempler, triste, unødige og utdaterte faktafeil, pinlig latterliggjøring og løgnaktige angrep på miljøbevegelsen, har den helt klart også noen poenger.

For eksempel er det riktig at naturkrisa er større enn bare klima, og at også denne er menneskeskapt. Det er dessverre også rett at det er ikke sikkert dette går bra, og at fortsatt ubegrenset energi- og forbruksvekst ikke er bærekraftig.

Om noen trodde gruvedrift var harmløst eller at massiv brenning av skog som biodrivstoff for å opprettholde dagens sløsemønster er klokt, har de kanskje fått ny kunnskap. Palmeolje-plantasjene til slutt er en god understreking av det. Selvsagt.

Derfor haster det med ny, miljøvennlig politikk og sterke virkemidler. Business as usual er ikke et holdbart alternativ, ingen tvil.

Likevel er det stor fare for at denne filmen gjør vesentlig mer skade enn nytte for miljøkampen. Under er tre hovedgrunner.

  • Måten filmen er laget på gjør at hederlige og heltemodige miljøaktivister fra mange generasjoner framstilles som idioter eller konspiratorisk lurt, kjøpt og betalt. Sånn er det ikke, og filmen risikerer å skape splittelser og mistillit der vi mest av alt trenger samhold, selv om man selvsagt skal være obs på sponsorkroner og mulighet for bindinger og greenwash. Som sagt tidligere, er miljøbevegelsen svært vellykket, og vi har oppnådd store seire selv om vi ikke er i mål: kampen er gigantisk, og de som faktisk er i arenaen fortjener støtte, ikke smålig klaging. Se blant annet Bill McKibbens gode tilsvar.
  • Det tristeste er at fossilindustrien og de mørke kapitalkreftene som mest av alt ønsker seg at ingenting forandres, ikke blir adressert i det hele tatt. Dette gjør at selve miljøkampen framstår som i et vakuum, uten motkrefter. Det er en gavepakke til motparten og et grovt feilgrep, dessverre, og lar filmpublikummet glemme at de største motkreftene ikke er de som vil bygge solceller. Det er de som vil fortsette å drive forbruksveksten med olje, kull, gass og industrielt landbruk.

Filmen må også ses med utgangspunkt i sin USA-kontekst, der mye av miljøbevegelsen er svak og dokumentar-kulturen er mer provokativ enn avslørende, som vi også kjenner fra for eksempel «Cowspiracy».

Det er også et tankekors at filmen nå promoteres knallhardt av klimafornektere på USAs radikale høyreside, se blant annet denne oppsummeringen.

  • Dessuten er mye av omtalen av de moderne nye fornybare energiløsningene som sol og vind rett og slett skremmende dårlig. En rekke glimrende debunking-artikler har dokumentert dette. Filmen lider av dårlig research og at den tydeligvis har tatt over 15 år å lage, uten særlig oppdatering av manus.

Her er tre av artiklene som går gjennom påstandene i filmen, i henholdsvis Inside Climate News og Vox – og fra bloggeren Ketan Joshi.

God debatt!

Vi støtter Energi og Klima:
Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.