Målene er lagt – nå må virkemidlene styrkes – Energi og Klima

Målene er lagt – nå må virkemidlene styrkes

Regjeringen og støttepartiene ville ikke være med på å styrke klimapolitikken i denne omgang. Det er skuffende.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.

I dag er energi- og miljøkomiteen i Stortinget ferdig med sin behandling av de klimamålene Norge skal spille inn til FN for 2030. Mål er viktige i klimapolitikken, men fastsetting av mål er det minst kompliserte. Nå må tiltakene og virkemidlene vi bruker styrkes og nye må komme til dersom vi skal ha mulighet til å nå målene som settes. Det er 15 år til 2030. Med tanke på hvor mye vi skal levere på den tiden, hvor store forhåpninger vi har til at teknologiutviklingen skal levere, og størrelsen på samferdselsinvesteringene som må tas for å nå målene, er 15 år veldig knapt med tid.

Vi har allerede mål om utslippsreduksjoner i 2020. Det ser ikke ut som vi kommer til å nå dem. Derfor er det ingen grunn til å vente med å styrke klimapolitikken. Arbeiderpartiet foreslo derfor en pakke med tiltak vi allerede nå ser vil være viktige fram mot 2020 og 2030. Vi vil:

  • Utvikle lav- og nullutslippsløsninger i alle industrigrener fram mot 2050. For å nå dette målet, må Stortinget be regjeringen trappe opp bevilgningene til fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging i de årlige budsjettene, slik at fondet i 2017 er på 100 milliarder kroner.
  • Revitalisere og styrke satsingen på karbonfangst og -lagring.
  • Sørge for at staten kan ta opp mot 70 prosent av investeringskostnadene for viktige kollektivprosjekter i de store byene, som en del av forpliktende avtaler. For at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ta i bruk ny, klimavennlig teknologi i kollektivsystemet, bør staten dekke merkostnadene for drift og investering i ny teknologi i en overgangsperiode hvor teknologien har en merkostnad i forhold til bruk av tradisjonell fossil energi.
  • Skape incentiver for videre utvikling av lav- og nullutslippsteknologi i maritim sektor. Norsk næringsliv er her i verdenstoppen, det må vi bygge videre på.

Regjeringen og støttepartiene ville ikke være med på å styrke klimapolitikken i denne omgang. Det er skuffende. Stortinget har nå blitt enige om at vi skal bli en del av EUs rammeverk i klimapolitikken, forutsatt at vi får en avtale med EU. Det innebærer at vi skal bidra til å nå en felles målsetning om 40 prosents utslippsreduksjon i hele EU-området inkludert Norge. I Norge vil vi få et eget mål for hvor mye vi skal redusere utslippene i de sektorene som ligger utenfor EUs kvotesystem. I stor grad vil det dreie seg om transport og landbruk. Vi forutsetter at regjeringen kommer så raskt som mulig til Stortinget med en plan for hvordan vi skal nå målene som Norge forplikter seg til. Det er liten grunn til å vente til alle brikkene i avtalen med EU er på plass – vi vet at tiltakene her hjemme må styrkes.

De nasjonale målene for 2020 står fortsatt ved lag. En erfaring fra arbeidet med de målene er at det er behov for å gi klimamålene en mer formell ramme, og at målene må tydeliggjøres. Arbeiderpartiet mener det vil gi en merverdi å lovfeste de langsiktige målene og hovedelementene i et rapporteringssystem mellom Storting og regjering. En lovfesting av de langsiktige målene kan bidra til større forutsigbarhet og er slik et tydelig uttrykk for at lavutslippssamfunnet skal realiseres. Dette gir også en tydelig føring på den retningen man ønsker å utvikle samfunnet i og vil dermed kunne bidra til en mer klimariktig utvikling. Derfor har Arbeiderpartiet konkludert med at vi vil be regjeringen fremme et forslag til en klimalov for Norge.

En lovfesting av de langsiktige målene kan bidra til større forutsigbarhet

Mål og klimalov er likevel bare rammene for politikken. Klimapolitikk er politikk i et generasjonsperspektiv, og forutsigbarhet og langsiktighet er derfor viktig. Da Arbeiderpartiet satt i regjering, hadde vi flertall. Vi inviterte den gang de andre partiene på Stortinget med i brede forlik om de lange linjene i klimapolitikken fordi vi mente det var viktig med brede forlik om en så viktig sak for vår framtid. Det er skuffende at regjeringen så langt har avvist forslag om slike brede enigheter for tiltak og virkemidler i klimapolitikken.

Budsjettprosessen, elektrifisering av Utsirahøyden og flere andre saker denne stortingsperioden viser at det er et alternativt klimapolitisk flertall på Stortinget. Mye tyder på at det er behov for å etablere flertall utenfor regjeringen for en mer ambisiøs og styrket klimapolitikk for Norge, det vil tiden vise.

Kommentarfeltet er stengt.