La Folketrygdfondet investere i norske kraftkonsern

Kraftnæringen har stort investeringsbehov, men mindre muligheter enn annen norsk industri til å hente ny egenkapital.

Investeringsbehovet i kraftnæringen er stort. Nøkterne beregninger viser at det vil være behov for om lag 200 milliarder kroner til investeringer i ny fornybar energiproduksjon og nett frem mot 2020. Mens de statseide foretakene Statkraft og Statnett får tilført kapital, er de regionale energiselskapene i stor grad eid av kommuner og fylkeskommuner med mer begrensede ressurser.

Vår felles utfordring er at de fleste norske energikonsern ikke kan gå på børs på grunn av norsk lovgivning. Samtidig er vi avhengige av egenkapitaltilgang for de store investeringer i ny fornybar kraftproduksjon og fornyelse av regional- og distribusjonsnettet.

Kraftnæringen er Norges største landnæring målt i kapital. De regionale kraftselskapene er alle blant de 100 største selskapene i landet. Vi omsetter hver for oss for flere milliarder i året. Vi er alle offentlig eid av kommuner, fylkeskommuner og Statkraft. Dette er profesjonelle eiermiljøer med høy fokus på økonomisk resultat, industriell utvikling, og regional verdiskaping. De store regionale energiselskapene er alle utbytteorienterte og har et sterkt fokus på verdiutvikling av aksjene.

Mandatet Folketrygdfondet er gitt for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN) er at fondets midler kan investeres i aksjer hvor aksjene må tilfredsstille kravet i børsforskriftens § 4 om at aksjene skal være notert på børs. Det er ikke åpnet for at fondets midler kan investeres i unoterte aksjer på generell basis. Derved er det ikke mulig for SPN å investere i kraftaksjer. Kraftselskapene kan ikke noteres på børs fordi industrikonsesjonsloven setter krav om at selskap som er eiere av konsesjonerte vannfall må være underlagt minst 66,7 prosent offentlig eierskap.

Kraftselskapene har dermed mindre muligheter enn andre store norske industriselskaper til å innhente ny egenkapital for finansiering av nye prosjekter og for utvikling av selskapene. Folketrygdfondet mister på sin side muligheten til å foreta investeringer i den norske kraftnæringen, som tradisjonelt har gitt stabil god avkastning. Ved at Folketrygdfondet bare kan erverve aksjer som er fritt omsettelige, vil man kunne tilby Folketrygdfondet den private aksjeposten i kraftselskaper (maks 33,3 prosent), noe som gir exitposisjon.

Finansdepartementet bør derved muliggjøre statlige investeringer via SPN til kraftnæringen ved at § 4, om fondets investeringsunivers i forskrift om forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge, justeres til å inkludere kraftselskaper etter nærmere bestemte kriterier. Så langt har Finansdepartementet vært avvisende til å utvide SPNs investeringsunivers – vi håper dette ikke forblir holdningen!

Regjeringen har klart gitt uttrykk for at man vil arbeide for et sterkt offentlig eierskap i energisektoren. Kombinert med kraftselskapenes gunstige kompetanse- og ressursmessige situasjon i forhold til satsinger innen fornybar energi, fornyet og forbedret nettinfrastruktur, og innen internasjonal vannkraft med videre, tilsier dette at denne industrien ikke bør være stengt for investeringer fra Folketrygdfondet. Folketrygdfondet vil med sin inntreden ikke bare være en kapitalkilde, men også en sterk bidragsyter som en aktiv, finansiell og profesjonell aksjonær.