Yaras planer: Fra gass til (mye) strøm - Energi og Klima

Yaras planer: Fra gass til (mye) strøm

Det er utmerket at Yara vil slutte med gass på Herøya og produsere ammoniakk uten CO2-utslipp. Staten må hjelpe til, men må nøye vurdere på hvilken måte prosjektet best kan støttes.

Den norske gjødselgiganten Yara ønsker å gå fra gass til grønn strøm som råstoff i sin produksjon. Det vil spare mye CO2. (Foto: Yara)

Nyheten: Gjødselgiganten Yara varslet mandag at selskapet har planer om å bygge om ammoniakkfabrikken på Herøya slik at hydrogen produsert ved elektrolyse kan erstatte hydrogen fra gass.

Det store bildet: Svært mye CO2 kan spares når ammoniakkproduksjon skjer ved hjelp av fornybar strøm og ikke som nå med gass som råvare. På Herøya er det snakk om 800.000 tonn årlig, som ifølge E24 kan være borte i 2026. Yara har allerede et mindre prosjekt på gang på Herøya, og selskapet arbeider også med å bytte ut gass med strøm i en fabrikk i Pilbara i Australia, basert på solenergi, og i Sluiskil i Nederland, basert på vindkraft.

Prosjektet Yara-sjef Svein Tore Holsether presenterte mandag er i en mye større skala enn de andre. Yara har ikke lagt frem noe kostnadsanslag, og heller ikke antydet hvor mye statsstøtte som trengs for å få til prosjektet.

Globalt utgjør ammoniakk til kunstgjødsel omkring en prosent av klimagassutslippene. I tillegg til å være et viktig råstoff i gjødselproduksjon, er grønn ammoniakk det mest lovende drivstoffet i skipsfarten. Ammoniakk er mer egnet enn hydrogen på grunn av høyere energitetthet og er dessuten enklere å frakte. Samtidig er hydrogen et nødvendig råstoff i ammoniakkproduksjon.

#Klimavalg21 – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg21 kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som blir viktige ved neste stortingsvalg. #Klimavalg21 sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Abonner på #Klimavalg21:

Yara er, sammen med blant andre Ørsted og Iberdrola, deltakere i en ny global allianse som har som mål å få kostnadene ned og volumene opp i grønn hydrogenproduksjon i løpet av noen få år.

Gjødselproduksjon kan avkarboniseres ganske greit – hvis de politiske og økonomiske rammene er til stede. Den viktigste forutsetningen er rikelig tilgang på rimelig fornybar energi. I tillegg må politikk og/eller reguleringer fjerne kostnadsfordelen fossil produksjon nå har. Ifølge Yara er den grønne ammoniakken nå to til fire ganger så dyr som den fossile og grå. CO2-prising bidrar til å utlikne kostnadsforskjellen, men dagens nivå er ikke tilstrekkelig.

Min analyse: Yaras planer på Herøya har alle kjennetegn som overgangen til grønn industri i Norge vil representere. Prosjektet trenger mye billig strøm og det trenger støtte fra staten. Det kan bli lønnsomt på sikt – og er noe verden vil trenge på veien mot nullutslipp.

Yara trenger ganske sikkert investeringsstøtte. Et nytt Enova-mandat er på trappene og et av de viktige spørsmålene er omfanget på støtten til tiltak i sektorer som er omfattet av kvotemarkedet, slik tilfellet er for Yaras fabrikk.

Men prosjektets forretningsmodell kan ikke være varige subsidier og statsstøtte. Yara er ikke alene om å ønske seg støtte til prosjekter under rubrikken «grønn industri». Staten må være raus i denne omstillingen, men også gjerrig. Politikerne kan ikke si ubetinget ja, vær så god, til alle direktører som nå kommer og ber om støtte til sine grønne prosjekter. Da tømmes alle kasser.

Det må finnes frem til modeller som på en eller annen måte skyver de ekstra kostnadene over på sluttkundene. Da vil regningen, i mange tilfeller, bli så liten at den knapt er merkbar.

I dette tilfellet kan vi spørre slik: Hvor mye dyrere blir potetene eller brødet om norske bønder bruker grønn kunstgjødsel i stedet for grå? Kunstgjødsel er en viktig innsatsfaktor i landbruket, men om ekstrakostnaden skyves i retning sluttkunden blir den trolig til å leve med. Man kunne selvsagt gå et steg lengre, simpelthen ved å forby bruken av fossil kunstgjødsel fra et visst årstall. Det beste ville være om EU lagde en slik regulering, med samme logikk som i forslaget om karbontoll: Skal du selge gjødsel i Europa, må den være produsert uten utslipp. Da ville det bli satt en ny standard alle produsenter må forholde seg til.

Fossilfri kunstgjødsel er et viktig steg i retning av å avkarbonisere landbrukets verdikjeder. I Sverige har Lantmännen tatt initiativ sammen med Yara, og det bør være opplagt at Felleskjøpet og andre norske gjødselleverandører tar en tilsvarende rolle når Yara nå vil gå fra gass til grønn strøm. Litt lenger ut i verdikjeden kan aktører som Coop, Norgesgruppen og Rema si at de ønsker korn og potet som er produsert uten fossile innsatsfaktorer.

Vi støtter Energi og Klima:

Dersom overgangen ikke går av seg selv, kan staten forlange bruk av grønn kunstgjødsel som et element i landbruksforhandlingene. Da ville ekstrakostnaden måtte bli håndtert som en del av det økonomiske oppgjøret mellom staten og bøndene.

Tilsvarende modeller kan tenkes for introduksjon av ammoniakk som drivstoff i skipsfarten. HeidelbergCement og Felleskjøpet Agri – sistnevnte her som transportør – har et veldig interessant prosjekt på gang. I samarbeid – og ved inngå en lang kontrakt – har de to selskapene nå et anbud ute om å bygge et utslippsfritt bulkskip. Det skal gå med korn fra Østlandet til Vestlandet og ha med seg sand og grus tilbake. Det er på denne måten transportører må jobbe for å bli kvitt møkkete bunkerolje og dermed utslipp i skipsfarten.

Det er en sideeffekt ved overgangen fra grå til grønn ammoniakk at de fossile verdikjedene blir unødvendige. Gjødselproduksjon representerer i dag 3-5 prosent av det globale gassforbruket, ifølge EU-kommisjonen. Produksjon av gjødsel med fornybar energi vil derfor redusere etterspørselen etter gass.

Yara er i dag en av Europas største gasskonsumenter. Når det blir slutt på gassforbruket på Herøya, så er det ikke lenger nødvendig å hente opp gass og frakte den til Grenland. En ineffektiv og fossil verdikjede erstattes av en grønn. Strømmen kommer i ledninger.

Men det kreves mye av den. Forbruket er anslått til 4 TWh, og det er for eksempel litt mer enn årsproduksjonen ved vindkraftverkene på Fosen. Og Yara vil ikke være alene om å komme med planer som krever mye fornybar strøm. Selskaper bak batterifabrikker og andre grønne industriprosjekter vil gi samme beskjed til politikerne. Å si nei til all ny fornybar kraftproduksjon – og samtidig ja til ny grønn industri – er et standpunkt som derfor vil fremstå med svært liten troverdighet.

Vil du gå dypere? Klimastiftelsen har lenge pekt på grønn ammoniakk som en viktig klimaløsning. I juni ble temaet belyst på en #klimafrokost og du kan se opptaket fra møtet. Samtidig ga Klimastiftelsen ut en rapport, skrevet av Kirsten Øystese, om hvordan ammoniakk kan kutte utslipp i skipsfarten.

Hva skjer fremover? Yara kan være klare til å produsere grønn ammoniakk i Grenland fra 2026 i stor skala hvis alt går på skinner. Et viktig spørsmål på veien dit blir ganske sannsynlig avgjørelser om hvordan staten vil støtte opp – både gjennom bevilgninger fra Enova og på andre måter.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.