Oljepolitikken: Blir det Tina Bru som tar den siste runden? – Energi og Klima

Oljepolitikken: Blir det Tina Bru som tar den siste runden?

Olje- og energiminister Tina Bru skal snart dele ut oljelisenser i 25. konsesjonsrunde. Blir det den siste?

Hvis Venstres Sveinung Rotevatn får det som han vil, blir 25. konsesjonsrunde den siste. Her er han sammen med statsrådskollega Tina Bru da de to la frem regjeringens hydrogenstrategi i juni i fjor. (Foto: OED) Olje- og energidepartementet cb

Nyheten: Landsmøtene i Høyres regjeringspartnere Venstre og KrF har begge vedtatt innstramminger i oljepolitikken. Venstre vil ikke dele ut noen nye oljelisenser, heller ikke i den såkalte TFO-ordningen. KrF vil ha slutt på leting i nye områder.

Min analyse: Langtidsvarslet er rimelig klart. Det går ikke veldig fort, men det er likevel ikke tvil om retningen. Det meste tyder på at den norske oljepolitikken over tid kommer til å bli strammet inn. Også i Høyre og Arbeiderpartiet er tonen annerledes nå enn for fire år siden, selv om det ikke har materialisert seg i konkret politikk.

#Klimavalg21 – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg21 kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som blir viktige ved neste stortingsvalg. #Klimavalg21 sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Abonner på #Klimavalg21:

Det store spørsmålet er formulert svært godt av tidligere finansminister og nåværende Cicero-direktør Kristin Halvorsen, som sammen med tidligere Høyre-statsråd Vidar Helgesen ledet Klimaomstillingsutvalget. Det ble satt ned av Civita, WWF og Norsk klimastiftelse, og kom med sin innstilling i september i fjor.

«Hvordan runder vi av oljealderen med stil?»

Tar vi Paris-avtalen på alvor, så er det ikke tvil om at olje og gass er en solnedgangsindustri. Netto null i 2050 vil medføre vesentlig lavere etterspørsel etter fossil energi, noe som i sin tur reduserer verdiene på fossile energiressurser. Markedet vil endres.

Dette klimarisiko-perspektivet gjør det naturlig å stille spørsmål ved om hvor lenge det er klokt å «kjøre på» som før – eller om det er på tide å finne en annen kurs. Dissensen i Høyres programkomité er i så måte interessant. Tidligere Unge Høyre-leder Sandra Bruflot og hennes meningsfeller vil «gå gjennom og evaluere skatte- og avgiftssystemet for petroleumsnæringen for å skjerme staten for økt risiko», men de går ikke så langt som KrF med tanke på å stramme inn nye tildelinger.

Arbeiderpartiet vil ha en ny petroleumsmelding for tyvetallet, og i programmet står det at et av målene er å «redusere den finansielle risikoen og klimarisikoen for norsk økonomi».

Klimarisiko-tilnærmingen passer både Høyre og Arbeiderpartiet godt, men hverken Høyre eller Ap har foreløpig tatt steget i retning en reell innstramming av politikken. Uavhengig av regjeringskonstellasjon vil imidlertid presset for dette tilta i den kommende stortingsperioden.

Skulle det bli rødgrønt flertall, vil Rødt, SV og MDG dytte på i en slik retning. Skulle de borgerlige vinne nok en gang, vil det være Venstre og Kristelig Folkeparti som tar den rollen.

Kristelig Folkeparti har lagt seg på samme linje som Klimaomstillingsutvalget, ved å si at «fremtidige lisenstildelinger må begrenses til utvidelser eller forlengelse knyttet til allerede eksisterende produksjon i modne områder». Dette er i realiteten et ganske moderat forslag. Det betyr at det vil være «innenfor» med fortsatt leting der det foregår produksjon i dag, men nei til evig ekspansjon og eventyr, stadig lengre mot nord.

I kombinasjon med stresstesting mot Paris-avtalen for nye prosjekter, innstramming av skattesystemet og innføring av en klimaomstillingsavgift, leverte Klimaomstillingsutvalget, med mye solid ekspertise om bord, en politikk-pakke som burde kunne samle relativt bredt.

Lettelsene i oljeskatteregimet som bransjen tvang igjennom før sommeren i fjor, øker statens klimarisiko og gir impulser som går i motsatt retning av det Klimaomstillingsutvalget anbefalte. Det vil ikke være overraskende om det snart kommer krav fra oljebransjen om at de «midlertidige» lettelsene videreføres. Det neste Stortinget vil måtte ta stilling til, er hvordan oljeskatteregimet skal se ut videre utover på tyvetallet.

Men også politikken knyttet til nye lisenser vil måtte gjennomgås. Det er sikkert betydelige muligheter til fleksibilitet og forhandling også med utgangspunkt i Kristelig Folkepartis syn, men her er det kanskje et virkelig sentrumsparti som gir seg til kjenne. Det er ellers grunn til å tro at et litt større KrF ville vært et grønnere KrF, gitt vestlandsfylkenes store styrke i det som er igjen i partiet, og at en del av de som sto hardest på Knut Arild Hareides side i striden for noen år siden, har gått i politisk dvale.

Hva skjer fremover? Olje- og energiminister Tina Bru har varslet at tildelingene knyttet til 25. konsesjonsrunde vil skje i andre kvartal 2021. Bare syv selskaper har vist interesse, mot 11 selskaper i 24. konsesjonsrunde og 26 selskaper i 23. konsesjonsrunde – så sent som i 2015.

Kommentarfeltet er stengt.