Klimarettssaken: Omfatter §112 den norske utslippseksporten? – Energi og Klima

Klimarettssaken: Omfatter §112 den norske utslippseksporten?

Klimarettssaken satt på spissen: Tør Høyesterett felle en dom som slår fast at Norge har ansvar for utslippene som oppstår når oljen og gassen vi eksporterer, blir brent?

Nå starter behandlingen av klimasøksmålet i Høyesterett. Vil dommen slå fast at Norge ansvar for utslippene som oppstår når oljen og gassen vi eksporterer blir brent? (Foto: Nora Hua Ly Kok/ Natur og Ungdom)

Nyheten: Denne uken starter Høyesteretts behandling av klimasøksmålet som Greenpeace og Natur og Ungdom, med støtte fra Besteforeldrenes Klimaaksjon og Naturvernforbundet, har reist mot staten.

Det store bildet: Det trolig viktigste spørsmålet Høyesterett skal ta stilling til i forbindelse med klimarettssaken, er om Grunnlovens §112 har rekkevidde utover Norges grenser. Er det bare utslipp innenfor norsk territorium §112 kan sette skranker mot, eller omfatter den også utslippseksporten Norges salg av olje og gass representerer?

Dette er et svært viktig spørsmål, med betydelig rekkevidde, både når det handler om utformingen av fremtidig norsk klimapolitikk og som argument i mulige erstatningssøksmål mot Norge –  vi er det eneste demokratiske oljelandet med store penger på bok.

#Klimavalg21 – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg21 kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som blir viktige ved neste stortingsvalg. #Klimavalg21 sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Abonner på #Klimavalg21:

Våre folkevalgte vil måtte håndtere disse spørsmålene, og Høyesteretts dom i klimarettssaken vil forme deres politiske handlingsrom.

Det internasjonale klimasamarbeidet i FN-regi bygger på at land har ansvar for utslipp på eget territorium. For oljesektoren betyr dette at utslipp knyttet til produksjonen av olje og gass telles i det norske klimaregnskapet, mens utslippene knyttet til forbrenningen telles for eksempel i det britiske eller tyske. Dette innebærer at Norges klimaregnskap ikke besudles av utslippseksporten, selv om inntektene havner i den norske statskassen.

Det er en sterk trend i retning av at både land og selskaper må ta ansvar for effekter av utslipp gjennom hele verdikjeden, ikke bare deler av den. EUs planer om klimatoll representerer denne logikken. Den samme tenkningen kommer til uttrykk når selskaper i økende grad regner inn såkalte «scope 3»-utslipp i sine klimamål, altså utslipp som oppstår for eksempel når olje og gass brennes. Equinors ambisjoner om «net zero», presentert mandag, inkluderer «scope 3»-utslippene – selv om ansvarsbegrepet unngås.

Denne vekten på utslipp i ulike deler av verdikjedene kan supplere, men ikke erstatte, FN-systemet for bokføring av klimagassutslipp, der landenes ansvar for utslipp altså stopper på grensen.

Kjernen i saken: Greenpeace og de andre saksøkerne hevder at Norge har ansvar for utslipp som oppstår også utenfor landets grenser, og fikk støtte for dette i Lagmannsrettens dom.

Staten bestrider dette, og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted skriver i sitt anketilsvar at «Staten vil for Høyesterett fastholde at det er en tolkning som er vanskelig å forene med hele grunnprinsippet for internasjonalt klimasamarbeid, som er at hver stat har ansvaret for utslipp fra eget territorium – og som også er grunnleggende for regulering og organisering av nasjonal norsk klimapolitikk. En slik tolking er også åpenbart uten forankring i grunnlovsgivers vilje – da det har formodningen sterkt imot seg at et flertall på Stortinget uten nærmere diskusjon ville ha vedtatt en regel som på denne måten setter mulige skranker for Norges viktigste eksportindustri.»

Omfatter Grunnlovens §112 utslipp med opphav fra norsk territorium som norsk myndighetsutøvelse er nødvendig årsak til?

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) skriver i sin nylige rapport at det ut fra «rettskildene fremstår mest nærliggende at §112 omfatter klimagasser fra norsk territorium, selv om forbrenningen skjer utenlands

«Selv om miljøskaden tar en omvei via utlandet, er norsk myndighetsutøvelse en nødvendig forutsetning for at karbon fra norske geologiske lagre endrer klimaet,» heter det i NIM-rapporten. Det er altså, ifølge saksøkerne og NIM, en sammenheng mellom norske politiske vedtak og det samlede utslippet av klimagasser forbrenningen av oljen innebærer.

Min analyse: Når klimakrisen spisser seg til, reises også spørsmålet om hvem som har ansvaret for situasjonen vi befinner oss i. Til nå har vi sett rundt 1000 klimarelaterte søksmål globalt, ifølge Climate Change Litigation Database.

Det ligger i kortene at oljeland og oljeselskaper kan bli gjenstand for erstatningssøksmål fra klimaendringenes ofre. Mulige saksøkere kan være både stater og representanter for sivilsamfunn et eller annet sted i verden. Det vil selvfølgelig være en lang vei fra et eventuelt søksmål reises til at Norge må betale erstatning fra Oljefondet, men norske myndigheter kan ikke lukke øyne og ører for en slik mulighet.

En dom fra Høyesterett som slår fast at Norge har ansvar for eksportutslippene, vil være et godt argument i hendene på en eventuell saksøker.

Men norske politiske myndigheter vil kunne dempe trusselen for slike søksmål, og nederlag hvis det skulle komme til rettssak, ved å føre en kraftfull og effektiv klimapolitikk med positive konsekvenser langt utenfor landets grenser. Det kan handle om å bruke store penger på karbonfangst, på regnskogvern, på investeringer i fornybar energi, på klimabistand – ja på alle områder der den norske oljerikdommen kan gjøre en forskjell i klimaets tjeneste.

Det har vært erkjent i mange tiår at Norge som stor oljeeksportør har et særskilt politisk ansvar for å gjøre noe med klimaendringene.

En dom fra Høyesterett som gir Norge ansvar for eksportutslippene, vil være et godt politisk argument for betydelig skjerpet innsats.

Dommen, tolkningen av §112, vil med andre ord forme rommet politikerne må operere innenfor.

Dette vil være tilfelle også når Høyesterett skal vurdere saksbehandlingen knyttet til lisenstildelingen. Avsløringene knyttet til hemmelighold setter oljeforvaltningen i et dårlig lys, og en påpakning fra Høyesterett kan bli et argument for å røske opp i departementsstruktur og øvrig forvaltning.

Hva skjer fremover? Høyesterett starter behandlingen av klimasøksmålet mot staten onsdag 4. november. Retten har satt av syv dager til dette. Klimarettssaken vil legge viktige rammer for fremtidig norsk klimapolitikk. Den politiske oppfølgingen vil ligge i Stortingets hender.

Kommentarfeltet er stengt.