Klimapolitikkens vær varsom-plakat: Utvis ekstra aktsomhet når biodrivstoff fremmes som løsning – Energi og Klima

Klimapolitikkens vær varsom-plakat: Utvis ekstra aktsomhet når biodrivstoff fremmes som løsning

Stortingets klimapolitikere bør enes om én viktig ting når klimameldingen behandles: Norge kan ikke importere enda mer dårlig biodrivstoff for å få utslippsregnskapet til å gå i hop.

Statkraft og Södra har planer om biodrivstoffproduksjon på Tofte. De planlagte prosjektene i Norge kan dekke omkring halvparten av biodrivstoff-volumene Norge bruker nå. (foto: Statkraft)

Nyheten: Det ligger ikke an til å bli noe bredt klimaforlik og varsel om stabil opptrapping av CO2-avgiften når Stortingets energi- og miljøkomité legger frem innstillingen til klimameldingen mot slutten av uken.

Min analyse: Det var kanskje for mye å forvente at et bredt flertall på Stortinget skulle samle seg i et omfattende forlik om klimapolitikken – som vil stå seg uavhengig av om regjeringen etter valget blir den ene eller andre. Det spriker på begge sider av «midtstreken». Senterpartiet og Fremskrittspartiet er mot hovedgrepet i klimameldingen – en opptrapping av CO2-avgiften til 2000 kroner tonnet i 2030.

#Klimavalg21 – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg21 kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som blir viktige ved neste stortingsvalg. #Klimavalg21 sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Abonner på #Klimavalg21:

I innstillingen fra komiteen kommer vi til å få presentert partienes primærstandpunkter. Valgresultatet og påfølgende forhandlinger vil avgjøre politikkens utforming.

Men uansett valgutfall må Norge oppfylle sine klimamål slik avtalen med EU om felles gjennomføring av klimamålene forplikter oss til. Uten et sterkt styringssignal om opptrapping av CO2-avgiften blir dette vanskeligere, kanskje særlig innen varetransporten. Derfor kan Stortinget måtte ty til andre tiltak når utslippene i transportsektoren skal kuttes utover på tyvetallet.

Det enkleste – og det dårligste – er å øke innblandingen av biodrivstoff i bensin og diesel.

FNs regelverk – som alle følger – er slik at brenning av biodrivstoff teller som nullutslipp i regnskapene. Denne tellemåten er sterkt diskutabel, men bruk av biodrivstoff gir store utslippsreduksjoner i det norske klimaregnskapet – «raske» og «sikre» utslippskutt i Norge, som det heter i Sveinung Rotevatns klimamelding. Utslippene som oppstår i produksjon og transport av biodrivstoffet, synes ikke i vårt regnskap.

Norge brukte i 2019 omkring 600 millioner liter biodrivstoff. Vi produserte nesten ingenting selv. Store deler av importen er slakteavfall fra USA, i tillegg til vegetabilske oljer av forskjellig slag. Palmeolje har vært mest omstridt. Biodrivstoffbruken i 2019 ga en utslippsreduksjon i det norske regnskapet på 1,3 millioner tonn CO2.

Stortingsmeldingen legger opp til at Norge som «eit minimum (vil) halde på dagens omsetningsvolum av biodrivstoff». Det tas sikte på å innføre omsetningskrav også for anleggsdiesel og skipsfart. Man vil altså øke biodrivstoffandelen i et fallende marked for diesel og bensin. Det står videre at «Regjeringa legg til grunn at omsetningskrava blir auka yttarlegare dersom det skulle vise seg nødvendig for å nå utslippsmåla».

600 millioner liter biodrivstoff er omkring dobbelt så mye som det i Klimakur-utredningen er lagt til grunn at Norge fra 2023-24 selv kan produsere fra fabrikkene som er under planlegging. Her vil restprodukter i trelastindustrien være råstoff. Norge både kan og bør ha produksjon av biodrivstoff basert på bærekraftige råvarer i form av avfall og restprodukter. Det kan vi ha til evig tid. Men ressurstilfanget setter grenser for hvor mye som kan produseres med god klimanytte.

Vi kan ikke ha et forbruk som varig gjør oss til stor nettoimportør. Årsaken er enkel. Det er ikke ressurser tilgjengelig. Det er ikke nok slakteavfall og sagflis til at en hel verden kan kjøre på biodrivstoff. Biodrivstoff – i store volum – krever voldsomme arealer. Derfor vil økt etterspørsel «tyte ut» i form av ikke-bærekraftig arealbruk et eller annet sted i verden, og vi er med på å bygge opp verdikjeder som ikke er bærekraftige.  

Så godt som alle partier har lagt stor vekt på biodrivstoff i sin klimapolitikk tidligere, og det kan derfor være vanskelig å snu. Men nå er det på tide å sette ned foten. Vi kan ikke legge opp til å saldere de norske klimaregnskapene ved å bruke enda mer biodrivstoff av dubiøst opphav.

Den norske biodrivstoffpolitikken bør legges om – og volumene vi bruker bør ned på nivåer med det vi kan produsere bærekraftig på lang sikt her i landet. Kanskje bør det letes etter systemer hvor biodrivstoffet forbeholdes sektorer som er vanskelige å elektrifisere og som vi skal ha i all tid; som traktorer, andre landbruksmaskiner og kystfiskeflåten.

Med rask elektrifisering av transportsektoren – både privatbiler og særlig varetransporten – reduseres behovet for flytende drivstoff tilsvarende. Uten den bebudede økningen i CO2-avgiften vil dette bli mer krevende. Derfor kan det bli fristende å løse problemet med mer biodrivstoff, enten regjeringen er den ene eller den andre. Og derfor bør Stortinget nå signalisere at dette ikke er en farbar vei.

Alternativet til mer biodrivstoff kan bli kvotekjøp internt i EU – som gjort på en god måte er langt å foretrekke. Det går an å se for seg konkrete prosjekter som bistår de økonomisk svakerestilte EU-landene til å elektrifisere og effektivisere transport og oppvarming fortere enn de ellers ville gjort. Klimapolitikken må bidra til å endre strukturer, forandre samfunnet slik at vi oppnår varige løsninger som gir nullutslipp med et bærekraftig ressursuttak. Uhemmet bruk av biodrivstoff er ikke et slikt bidrag.

Hva skjer fremover? Stortingets klima- og energikomite avgir etter planen innstillingen til klimameldingen torsdag.

Vil du gå dypere? Harvest hadde i fjor høst en omfattende artikkelserie om den norske biodrivstoff-politikken.

Kommentarfeltet er stengt.