Fremtiden er fornybar og elektrisk – nå også hilsen Equinor - Energi og Klima

Fremtiden er fornybar og elektrisk – nå også hilsen Equinor

Signalene i Equinors normgivende scenario «Rebalance» er tydelige: Oljen går mot solnedgang og fornybar energi overtar.

Oljeforbruket vil falle kraftig om Equinors "Rebalance"-scenario slår til.Flickr/Glenn Beltzcb

Nyheten: Equinor presenterte tirsdag 2020-utgaven av Energy Perspectives – scenarioene der energifremtiden beskrives. Selskapets strategi skal være sammenfallende med «Rebalance»-scenarioet, sa konserndirektør Irene Rummelhoff under presentasjonen. «Rebalance» bygger på et karbonbudsjett der oppvarmingen begrenses i tråd med Paris-avtalens mål om «godt under» 2°C.

#Klimavalg21 – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg21 kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som blir viktige ved neste stortingsvalg. #Klimavalg21 sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Abonner på #Klimavalg21:

Min analyse: For noen år siden tok ikke oljeselskapenes scenarioer hverken klimatrusselen eller kraften i fornybar energi på alvor. Scenarioene bidro derfor ofte til å sementere forgangne oppfatninger og bekrefte et selvbilde som sikkert fungerte fint på oljemesser i Houston, men dårlig i møte med en klimabevisst opinion. Slik er det ikke lenger. Det er et godt og veldig interessant arbeid Equinor nå har levert.

Årets utgave av «Energy Perspectives» inneholder som tidligere tre scenarioer, «Rivalry» og «Reform» i tillegg til «Rebalance». Det er det normgivende scenarioet «Rebalance» som må leses nøye – både av politikerne, av finansfolket – og av oss andre.

«Rebalance» kan leses som et inspirerende arbeidsprogram. Det er gjennom dette scenarioet normen er formulert, altså målene som er nedfelt i Paris-avtalen. Målene angir den politiske rammen et sivilisert oljeselskap må operere innenfor. Og det er i «Rebalance» vi finner beskrivelsen av de massive endringene som må finne sted for at Paris-målene kan bli oppfylt. De utgjør summen av trusler og muligheter et stort oljeselskap som Equinor står overfor.

Oppskriften i «Rebalance» er velkjent. Massiv utbygging av fornybar energi, vind og sol, gir utslippsfri elektrisitet. Elektrisiteten tas i bruk i transport og andre sektorer der den erstatter fossil energi. Slik faller utslippene, og slik faller også forbruket av primærenergi. Det blir bruk for mindre kull og olje, og i Europa også vesentlig mindre gass. Energitjenestene samfunnet trenger, blir produsert og levert med stadig færre utslipp. Det må fortsatt investeres noe i olje og gass, men mye mindre enn i scenarioer der klimamålene ikke nås. «Rebalance» er også en fortelling om en verden der rikdommen er mer rettferdig fordelt, men den økonomiske veksten i rike land er litt lavere enn i «Reform»-scenarioet.

Dette er en verden der fornybar energi vinner og der oljen og annen fossil energi seiler inn i solnedgangen.

  • Veksten kommer innen fornybar energi og andre sektorer som innebærer lavere klimagassutslipp og større ressurseffektivitet.
  • Nedgangen kommer i utslippsintensiv virksomhet, olje og kull, men også gass. I Europa legger Equinor til grunn at målet om netto nullutslipp ikke vil gi rom for urenset gass.

Forandringene vil være svært store. Det er ingen grunn til å undervurdere utfordringene knyttet til dette store energiskiftet. Og skal verden komme til netto null i 2050, så trengs enda skarpere helning på utslippskurven enn i «Rebalance»-scenarioet.

For oljelandet Norge og det store energiselskapet Equinor er spørsmålet hvordan en slik virkelighetsbeskrivelse vil forme beslutningene som tas, både når det gjelder petroleumspolitikken og øvrige strategiske veivalg.

  • Hvordan kan Norge som land, og Equinor som selskap, best mulig bidra til at klimamålene nås, gjennom investeringene som foretas og de politiske valgene som gjøres?
  • Hvordan kan Norge som land, og Equinor som selskap, unngå å påføre seg økonomiske og politiske tap, ved å bli sittende fast i det fossile for lenge?

Fordi Equinor er så mektig i det norske politiske landskapet, er det svært viktig hva selskapet sier. Synspunktene i de store partiene formes i betydelig grad av hva som formidles fra det oljeindustrielle komplekset, og der er Equinor største aktør. Vi så dette utspille seg da oljebransjen før ferien satte inn det de hadde av politiske muskler for å få endret skatteregimet i sin favør. Endringene gjør at risikoen for samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer øker.

Olje- og energiminister Tina Bru har akkurat varslet en ny energimelding. Beskrivelsene i «Rebalance» er et godt utgangspunkt for å gjøre gode analyser av omgivelsene.

Hva skjer fremover? Equinor har vært på en lang reise siden Helge Lund tok sin hatt og gikk. Den nye konsernsjefen, Anders Opedal, skal forme selskapets nye strategi. Signalene som har kommet ved selskapets lansering av «netto null»-mål og nå gjennom «Energy Perspectives», lover godt, men det er retningen på investeringene som forteller hva som egentlig foregår. Det er gjennom handlingene på hans vakt at vi virkelig får se hvilken vei selskapet tar.

Equinor har lovet en strategioppdatering i juni 2021. Frem til da – og etterpå – vil debatten om Equinors rolle og strategi foregå i det offentlige rom.

Vil du gå dypere? Les Norsk klimastiftelses utgivelser om Equinor, og se også hva som er skrevet om selskapet på Energi og Klima.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.