Klimanøytralitet: Et nøytralt begrep?
Paris-avtalen feires av daværende FN-topper Christiana Figueres og Ban Ki-moon sammen med daværende utenriksminister og statsminister i Frankrike, Laurent Fabius og François Hollande. Norske forhandlere kunne feire litt ekstra desemberdagen i 2015: De fikk inn begrepet «klimanøytralitet» i avtaleteksten. Men hva innebærer egentlig det begrepet?
I forkant av klimaforhandlingene i Paris i 2015 hadde Norge forberedt en forhandlingsstrategi. Den inkluderte at man skulle jobbe for at begrepet klimanøytralitet, eller sekundært netto null utslipp, ble inkludert i det langsiktige målet til Paris-avtalen. Netto null utslipp sier mer om hva konsekvensen av de to begrepene vil være: Så lenge det er opptak av klimagasser kan man også slippe ut klimagasser. Ved at opptak og utslipp balanseres kan man dermed sørge for netto null utslipp.
Begge begrepene er forskjellige fra for eksempel fossilfritt eller nullutslipp, som indikerer at utslippene skal reduseres og fjernes. I min masteroppgave har jeg gjennomgått og analysert flere dokumenter fra den norske regjeringen. I disse er det tydelig at det eksisterer underliggende verdier i dokumentene, i tillegg til at selve begrepet klimanøytralitet ikke har en entydig definisjon. Forskjellige definisjoner av begrepet innebærer forskjellige politiske tiltak og konsekvenser. Dette gjør det viktig å diskutere begrepsbruken.
Analysen min omfatter tre dokumenter (Meld. St. 13 (2014-2015), Norges strategi for COP21 og Norges NDC), i tillegg er ti dokumenter fra perioden 2006-2017 gjennomgått for å finne deres definisjon av klimanøytralitet. Ved bruk av teori fra miljøetikk viser denne studien at de tre hoveddokumentene, inkludert bruken av begrepet klimanøytralitet, representerer en posisjon der «kun» mennesker har egenverdi og naturressurser kan substitueres med såkalt menneskelig kapital som jobber og velferd. Man vil bevare velferden for mennesker – og ikke for eksempel andre arter, eller hele økosystemer, med mindre det har en verdi eller nytte for mennesker. De representerer dermed antroposentrisme og svak bærekraft. Selv om det ikke er noen fasit på hva som er «rett» eller «galt» når det kommer til slike etiske posisjoner, har underliggende verdier konsekvenser. Det er derfor viktig at aktører er klar over dem.
Etter at Paris-avtalen ble vedtatt, ble det klart at Norges strategi om å inkludere klimanøytralitet hadde vært en suksess. Konseptet er beskrevet i artikkel 4 av avtalen: «» (United Nations / Framework Convention on Climate Change, 2015, s. 21). Dette indikerer igjen hva den sentrale ideen bak klimanøytralitet er: Utslipp og opptak av klimagasser skal balanseres. Men hvordan skal utslippene tas opp eller reduseres?
