Klimakrisa er på alvor. Derfor vil MDG klage den norske oljeskattepakka inn for ESA

Skatteletten oljenæringen fikk i koronakrisen, bryter med Norges avtale med EU om å avstå fra ulovlig statsstøtte.

Da Stortinget vedtok tidenes største norske oljeskattelette-pakke i juni, kalte vi det et uansvarlig klimasvik mot framtidige generasjoner. Ordningen gir særfordeler til fossil industri, låser Norge til høye klimagassutslipp og hindrer grønn omstilling. Det kan vi ikke akseptere. Etter en grundig juridisk gjennomgang har MDG besluttet å klage oljeskattepakka inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA for brudd på EØS-avtalens statsstøtteregler.

En uavhengig vurdering av ESA blir særlig viktig ettersom regjeringen ikke engang har meldt inn ordningen slik den plikter, og noe den allerede har gjort med over 40 andre norske korona-tiltak.

Favoriserer olje og gass grovt i forhold til andre næringer

La oss begynne med hva stortingsflertallet la på oljebordet gjennom sin rause tiltakspakke i juni:

Oljeskattepakka økte tilgangen på kapital for oljenæringen med over 100 milliarder kroner, og vil koste AS Norge minst 7 milliarder kroner og påvirke oljeinvesteringer i mer enn ti år framover. Den var også vesentlig rausere enn det regjeringen opprinnelig foreslo, og inneholdt verken bonusfrys eller utbyttebegrensninger, slik EU krever av andre tiltak.

Oljeskattepakka var også langt større enn de 3,6 milliarder som senere ble inkludert i «grønn tiltakspakke». Den har også hatt raskere effekt enn andre stimuleringspakker, ettersom den ble gitt uten mellomledd som Enova eller Forskningsrådet. Mellomleddet har forsinket den “grønne pakka” kraftig, mens oljepakka virket straks.

I etterkant har også Aker BP kommentert at de mener skatteletten var unødig raus. Klimaomstillingsutvalget viste tydelig behovet for endringer i oljeskatten, og hvordan denne pakka virket i motsatt retning. Sparebank1 Markets har også vist at enkelte selskaper, som Ola Borten Moes Okea, kommer ekstra godt ut av skatteopplegget sammenliknet med andre oljeselskaper.

Det er ingen tvil om at oljeskattepakka var over grensen for hva som var klokt eller nødvendig for å redde arbeidsplasser fra koronasituasjonen, særlig ettersom oljenæringen på sikt uansett skal skaleres ned. Kritikken kom ikke bare fra miljøsiden. Flere tunge økonomimiljøer, blant annet Nyborg og Hoel, Lund & Rosendahl , Storesletten m.fl. påpekte sammen med Aftenposten og erfarne tidligere næringslivsledere og finansbyråkrater at endringen i skattesystemet favoriserte olje og gass grovt i forhold til andre næringer, i en tid der det motsatte er ønskelig og fornuftig.

Utredning: Sannsynligvis brudd på EUs statsstøtteregler

I etterpåklokskapens lys vil vi tro de fleste ser det var en dårlig idé å kaste milliarder etter oljenæringen for å opprettholde høye investeringer på sokkelen, og at det var særlig uheldig å gjøre det gjennom endringer i oljeskatteregimet som vil favorisere oljeselskapene i flere tiår framover.

Likevel er vedtaket fattet. Spørsmålet blir om det likevel finnes grunnlag for omgjøring før det er for sent. Etter en del undersøkelser ble det tydelig at oljeskattevedtaket nok ikke bare er dårlig politikk: En utredning fra advokatbyrået Glittertind viser at skattepakka sannsynligvis også er brudd på Norges avtale med EU om å avstå fra ulovlig statsstøtte.

De europeiske reglene mot ulovlig statsstøtte skal hindre at land støtter enkelte næringer på bekostning av andre. Reglene aksepterer samtidig at det kan være gode grunner for å støtte ulike bedrifter og sektorer, både utfra nasjonale og felles europeiske mål, som omstilling til et klimanøytralt Europa. Derfor er for eksempel støtte til fornybar energi, solceller og energisparing tillatt, men ikke om de kun gjelder enkeltaktører. Det er også tillatt med redningsaksjoner for bedrifter under spesielle forhold, som nå under koronapandemien.

Selv under slike ekstraordinære forhold er det likevel ikke tillatt med ukritisk eller forskjellsbehandlende statsstøtte. Derfor er regelverket blitt kraftig oppdatert og utvidet for å sikre at medlemsstater ikke utnytter pandemien til ulovlig statsstøtte som gir varige forskjeller mellom land, foretak eller bransjer. Det er institusjoner som ESA som er satt til å kontrollere og håndheve dette.

Innholdet i klagen til ESA

På dette grunnlaget vil vi nå sende inn en formell klage til ESA. I klagen viser vi at oljeskattepakka er ulovlig statsstøtte, og at den heller ikke følger EUs regler for slik støtte under korona-pandemien. De viktigste elementene er:

  • Oljeskattepakka er selektiv, ettersom den kun støtter selskaper som utvinner fossil energi, og ikke gir tilsvarende fordeler til konkurrenter innen verken fornybar energi, energisparing eller andre bransjer. Dette blir særlig viktig etter at friinntekten ble hevet så kraftig, slik at ingen lenger kan hevde at skattesystemet er nøytralt.
  • Oljeskattepakka er fossil, og dermed i strid med både EUs retningslinjer om at korona-krisepakkene skal bidra til grønn omstilling og reduserte utslipp og Paris-avtalens krav om klimavennlige finansstrømmer. Den følger heller ikke kravet som EU-kommisjonen har satt om å sette begrensninger på bonus eller utbytte i selskaper som mottar koronastøtte.
  • Oljeskattepakka er uproporsjonal, ettersom den reduserte oljeetterspørselen ikke bare er knyttet til pandemien. Den lange varigheten av tiltaket er heller ikke koplet til effektene av pandemien. Oljeprisen er dessuten allerede høyere enn den var da pakka ble vedtatt, og både priser og investeringer har falt helt siden 2014, av helt andre årsaker.
  • Oljeskattepakka forskjellsbehandler også internt innen oljesektoren, ettersom enkelte selskaper kommer vesentlig bedre ut enn andre, basert på hvilke prosjekter de har på gang og hvor mye underskudd de opererer med.

Et hint om at også regjeringen kan erkjenne at dette kan være problematisk, finner vi i oversikten over støtteordninger som Norge har valgt å melde til ESA for godkjenning det siste året. Listen viser over 40 norske korona-relaterte ordninger. Alle har detaljerte beskrivelser av omfang, målgruppe og varighet som begrunnelse for hvorfor de utgjør lovlig statsstøtte i en krisesituasjon. Men oljeskattepakka er ikke nevnt. Ønsker ikke regjeringen ekstern vurdering av lovligheten og oljeskattepakkas bidrag til europeisk grønt skifte?

Legitim og viktig prøving

EØS er etablert som Norges fjerde forvaltningsnivå, slik vi både har sett i NAV-saken og spørsmålet om luftforurensning i norske byer. MDG anser det derfor som både legitimt og viktig å benytte muligheten til å prøve om Stortingets vedtak om oljeskattesubsidier strider mot forpliktelsene vi har sluttet oss til gjennom EØS-avtalen. Uansett om vår klage får medhold eller ikke, vil den føre til at ESA får norgeshistoriens største fossilsubsidie på sitt bord, selv om regjeringen valgte å unnlate å gi beskjed om akkurat denne ordningen.

Vi ser fram til en grundig og seriøs behandling av denne saken. Vi oppfordrer samtidig oljeselskapene til å avvente situasjonen før de gjør overilte investeringer basert på disse høyst sannsynlig ulovlige endringene i oljeskattereglene. Norge trenger et grønt skifte og forutsigbar politikk for en trygg, forutsigbar omstilling fra oljesamfunn til bærekraftsamfunn. Desperate skatteletter for å motvirke nedgangen i oljesektoren som uansett må komme, er noe av det aller siste framtiden trenger.

Tanker, tips og innspill mottas med stor takk.

(Denne teksten er endret i forhold til versjonen som opprinnelig ble publisert. En feil er rettet opp. Kostnaden for Norge er minst syv milliarder kroner, ikke minst syv milliarder kroner i året i ti år, slik det sto i den opprinnelige versjonen.)