Ja til havvind – på naturens premisser

Verdifull natur ble ofret da vindkraft ble bygget på land. For å unngå å gjøre samme tabbe med havvind, må politikerne sørge for at rammeverket oppfyller seks minstekrav, skriver generalsekretær Karoline Andaur i WWF.

Havvind er en av de potensielt store satsingene for Norges grønne omstilling. WWF Verdens naturfond mener at havvind kan og bør spille en viktig rolle framover, men det er viktig å trå riktig for å sikre at havvinden bidrar til å løse klimakrisen uten å forverre naturkrisen.

Lærdommen fra vindkraft på land var at iveren for å bygge ut en ny energiløsning førte til store skader på naturen. Det har vi ikke råd til.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) viste i en rapport om vindkraft på land at ett av tre vindkraftverk har blitt lagt i urørt natur og at tre av fire rammer truede arter. Årsaken er at konsesjonssystemet ikke har ivaretatt naturen godt nok. Konsekvensutredningene har vært mangelfulle og vindkraftverk er blitt plassert i urørt og særlig verdifull natur. Da er det ikke vanskelig å forstå at vindkraftdebatten har blitt preget av høyt konfliktnivå.

Ingen må tro at “ute av syne, ute av sinn” gjelder for havvind, at turbiner langt til havs i seg selv er bedre enn turbiner på land. Men flytende havvind har potensial til å gi et mindre naturavtrykk enn de fleste andre energislag – forutsatt at det bygges på naturens premisser.

Havet er i krise

Siden 1970 har vi mistet 36 prosent av livet i havet, ifølge Marine Living Planet Index. Havet er under enormt press fra overfiske, klimaendringer, forurensning og plastforsøpling. I tillegg er havet utenfor Norges kyst fylt opp av olje- og gassinstallasjoner. Mange marine arter og naturtyper er truet.

Om lag halvparten av energiforbruket i Norge er fossilt, og vi må utvikle løsninger som erstatter olje- og gassproduksjonen vår. For å sikre tilgang til fornybar energi, samtidig som vi unngår tap av natur og nye konflikter, er det nødvendig at et konsesjonssystem for havvind utformes riktig fra starten av.

Seks minstekrav til havvindutbygging

Denne våren tas avgjørende valg om norsk havvind. Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om verdiskaping for norske energiressurser der havvind vil stå i fokus. Samtidig skal en veileder og et konsesjonssystem for havvind presenteres, og havlovforskriften åpnes for enkelte endringer.

For å unngå å gjøre samme tabbe med havvind som vindkraft på land, må politikerne sørge for et rammeverk med følgende minstekrav:

  1. Naturmangfoldloven må gjøres gjeldende i alle norske havområder. Prinsippene i naturmangfoldloven må anses som sektorovergripende, og prioriteres over andre samfunnshensyn.
  2. Miljødirektoratet må ha ansvaret for å kartlegge naturmangfold, foreslå eller avslå områder for havvindproduksjon og andre installasjoner til havs. Miljødirektoratet er det eneste fagdirektoratet som har naturkunnskapen som kreves for å gjøre dette på en helhetlig måte. Miljødirektoratet bør også ha ansvar for å sette minimumskrav for konsekvensutredninger, som for eksempel inkluderer undervannsstøy og naturlig karbonlagring på havbunnen. Anlegg som fører til oppstykking av viktige leveområder eller trekkområder for truede arter, skal ikke tildeles konsesjon.
  3. Havvind må tilpasses en ny marin verneplan for hele norsk økonomisk sone, og marine verneplaner må være på plass før nye havvindkonsesjoner gis. Norge er forpliktet til å verne 10 prosent av norske havområder innen 2020, men har i dag bare vernet rundt 1 prosent. I tillegg har Norge nylig gitt sin tilslutning til å fremme et mål om 30 prosent vern innen 2030, under Naturavtalen som skal reforhandles høsten 2021. Dersom målet blir vedtatt,vil Norge forplikte seg til dette.
  4. Konsesjoner må tilpasses en ny handlingsplan for å redde sjøfugl. En stor andel av sjøfuglene i Norge er truet, og Stortinget har bedt regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for å redde sjøfuglene. Konsesjoner må tilpasses denne handlingsplanen, og plassering og avbøtende tiltak for vindkraft til havs må ta høyde for, og minimere påvirkningen på, leveområder og trekkruter for sjøfugl.
  5. Urfolks rettigheter må ivaretas langs kysten. Fritt og informert forhåndssamtykke er et FN-prinsipp som skal følges der urfolk kan påvirkes av utbyggingsforslag, og samtykke er nødvendig for at havvindkonsesjoner skal kunne gis.
  6. Forurensningen fra vindkraft må minimeres. Plastfiber fra vindkraftturbiner kan være en forsøplingsfare. Vi mangler god uavhengig forskning på dette, det må Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sørge for at fremskaffes. NVE må ta oppryddingskostnader inn i sine vurderinger, og sikre at utbygger garanterer tilstrekkelige midler til dette.

Det haster å løse både klima- og naturkrisen. Derfor må havvind bygges ut på naturens premisser.