Isoler huset ditt og bidra negativt i Norges klimaregnskap! - Energi og Klima

Isoler huset ditt og bidra negativt i Norges klimaregnskap!

Klimaregnskapet for å etterisolere huset ditt er etter all sannsynlighet negativt.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.

Påstanden i overskriften kan synes meningsløs og selvmotsigende, men slik Norges internasjonale forpliktelser er etablert når det gjelder utslipp av klimagasser og ikke minst hvordan utslippene blir målt og rapportert, er den høyst sannsynlig riktig. Det kan imidlertid være at mindre bruk av energi til oppvarming i norske hus og hjem er et positivt bidrag til et lavere globalt utslipp og bedre klima.

Av de foreløpige tall for utslipp av klimagasser i 2013 fra norsk territorium (fra Statistisk sentralbyrå, SSB) fremgår det at for «oppvarming i andre næringer og husholdninger» er utslippene beregnet til 1,4 mill. tonn CO2-ekvivalenter.

Oddatjønn dam i Rogaland. Ren strøm, men så var det klimaregnskapet... (foto: Statkraft).
Oddatjønn dam i Rogaland. Ren strøm, men så var det klimaregnskapet… (foto: Statkraft).

Det fremgår ikke av denne statistikken hvor stor andel av utslippene som kommer fra husholdningene alene, men gjennom annen informasjon fra SSB og Miljødirektoratet kan vi finne tallene. Miljødirektoratet gir tall for utslipp av de ulike klimagasser fra husholdningene, og fra disse kan vi beregne at de norske husholdningene samlet var ansvarlig for 0,53 mill. tonn CO2 ekvivalenter (2012). Disse utslippene tar utgangspunkt i fossilt brensel brukt til oppvarming. De drøye 2,2 millioner husholdningene i Norge belaster altså klimaregnskapet i gjennomsnitt med ca. 240 kg CO2 ekvivalenter per husstand.

Nå er oppvarming av norske hus og hjem i hovedsak basert på bruk av elektrisk energi. I 2012 representerte elektrisk strøm om lag 80 prosent av energien fra alle energibærerne (el, ved, kull, koks osv.) til oppvarmingsformål. Hver husstand brukte drøye 16 000 kWh og til sammen 35,7 TWh dette året.

Bør jeg fyre for kråka?

Jeg bor i et hus hvor vi årlig bruker nesten dobbelt så mye elektrisk energi som gjennomsnittet for norske husholdninger – og jeg undres på om bedre isolasjon og energistyring vil bety noe for vårt bidrag i det norske klimaregnskapet? Når jeg skal foreta en slik vurdering, bør jeg vel ta med min del av utslippene knyttet til produksjon fra elektrisiteten jeg bruker.

Fra ulike hold blir vi fortalt at strømforbruk i Norge ikke belaster klimaregnskapet nevneverdig. For øvrig det samme argument som tilhengerne av elektrifisering av sokkelen legger til grunn når de argumenter for sine standpunkt – vi produserer ren energi i Norge.

Vi støtter Energi og Klima:

Basert på den statistikk som SSB og Miljødirektoratet publiserer med hensikt å informere FN, våre politikere, og oss forbrukere om hvordan vi møter våre internasjonale forpliktelser, er elektrisk energi produsert innenfor Norges grenser ren – utslippene av klimagasser er beregnet til om lag 11g/kWh (kan variere noe fra år til år). En gjennomsnittlig husholdning bidrar dermed årlig med drøye 170 kg CO2 ekvivalenter – eller det samme utslipp som fra drøye 70 liter bensin.

De nokså omfattende tiltakene for etterisolering og energieffektiv ventilasjon vi planlegger, er beregnet å gi en årlig energibesparelse på ca. 6000 kWh. Ettersom jeg ikke bruker fossile brensel i oppvarmingen, vil mitt antatte reduserte energibehov tilsvare et årlig redusert CO2 -utslipp på om lag 65 til 70 kg CO2 – eller utslippet fra en enkelt liten dieseltank. Snekkeren vil ha brukt dette allerede første uka på jobb.

Nå skal jo investeringene forhåpentligvis ha en teknisk levetid på flere tiår, men jeg tror neppe at regnskapet likevel kommer i balanse når alle innsatsfaktorene (økt transport, produksjon av isolasjonsmaterialer, osv.) blir tatt med i regnestykket. Så for klimaregnskapet og norske klimaforpliktelser, blir konklusjonen rimelig klar – fyr for kråka og la være å etterisolere boligen.

Hvor ren er elektrisiteten vi bruker?

At elektrisiteten vi bruker i Norge er ren, kunne ha vært et greit argument for 100 år siden da våre bestefedre investerte i lysdammene og enkle små generatorer som skaffet elektrisk strøm til naboene i bygda. Etter hvert som utbygging av elektrisk kraft økte, ble det formålstjenlig og ressursøkonomisk fordelaktig å kople de ulike lokale strømforsyningene sammen gjennom store overførings– og fordelingsnett. Denne utviklingen stoppet ikke med Norge, men vi er knyttet til et nordisk og til dels europeisk elkraftsystem med stort innhold av varmekraftverk (kull, gass og atom). De som er spesielt interessert, kan enkelt sjekke Statnetts oversikt over hvordan den elektriske energien flyter mellom de nordiske landene. Det at våre naboland kan levere strøm fra sine mindre fleksible kull- og atomkraftverk om natten ved lavt «lokalt» forbruk, gir totalt sett lavere utslipp per produsert kWh fra disse verkene. Dette fordi virkningsgraden for varmekraftverk blir redusert når de må endre elektrisk effektnivå raskt.

Ad

Så da blir spørsmålet – hvor kommer strømmen fysisk fra som jeg får fra min leverandør levert gjennom den lokale netteieren? Se det er umulig å kunne vite. Strøm er elektroner som beveger seg, men i vårt elkraftsystem er det ikke et elektron som forlater generatoren eller for den saks skyld varmeovnen – de drifter frem og tilbake der de befant seg ved oppstart.

CO2-utslipp fra produksjon og distribusjon av elektrisk energi er avhengig av energikilden (vann, vind, kull, gass osv.) og virkningsgraden i energiomvandlingen og transporten. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beregner at for 2011 er den «nordiske energimiksen» 175 g CO2/kWh. Om jeg legger dette til grunn for mine vurderinger, utgjør de sparte kW-timene drøye ett tonn mindre CO2 utslipp per år. Nå begynner kanskje regnestykket mitt å gå i balanse over en 30 års horisont. .

NVE har fått tildelt ansvaret for å opplyse oss om hvor mye utslipp som er knyttet til bruk av elektrisk energi i Norge – og de utgir den såkalte «varedeklarasjonen».

Ettersom en ikke kan identifisere hvor strømmen en bruker kommer fra, er man i Europa blitt enige om at en kan splitte salg av elektrisk energi i to: fysisk levering av elektrisk strøm og sertifikater som garanterer at den mengden elektrisk energi en kjøper kommer fra en fornybar kilde. I praksis betyr dette at en forbruker i Nederland kan kjøpe opprinnelsesgaranti fra et norsk vannkraftverk for den strømmen han eller hun bruker, mens den elektriske strømmen blir levert og fakturert av en lokal energileverandør. Garantien sier ikke annet enn at garantiutstederen vil levere fornybar kraft inn i det europeiske elkraftsystemet tilsvarende det antall garantier som er kjøpt og betalt.

Dersom en tar hensyn til ordningen med opprinnelsesgarantier, beregner NVE at for de husstander som ikke kjøper strøm med opprinnelsesgaranti, er utslippet 500 g/kWh. Vi har i stor skala allerede solgt den rene egenskapen ut av landet. For øvrig, min strømleverandør tilbyr ikke elkraft med opprinnelsesgaranti – ettersom han sier at norsk elkraft er ren.

Systemet må endres

Som privatperson – om jeg ønsker å legge klimahensyn til grunn for en oppgradering av boligen – har jeg nå fra det offisielle Norge fått tre svært ulike referanser å forholde meg til. Mitt antatt lavere fremtidige el-forbruk etter omfattende isolering (6000 kWh) kan beregnes å føre til følgende reduksjoner:

  • Basert på en norsk energimiks: 65-70 kg CO2-utslipp per år
  • Basert på en nordisk energimiks: 1 tonn CO2-utslipp per år
  • Basert på NVEs varedeklarasjon: 3 tonn CO2-utslipp per år (for el uten opprinnelsesgaranti)

Verken den nordiske energimiksen eller varedeklarasjonen har innvirkning på det norske klimaregnskapet som sier noe om utslipp fra norsk territorium og om Norge møter sine klimaforpliktelser.

De globale klimautfordringene er store og kan bare løses ved alle bidrar i riktig retning, men da er det behov for at forbrukere, industri og de ulike myndighetsorganer vektlegger klimaeffekt av for eksempel elektrisk energibruk i Norge på samme måte. Med en fremtidig ny global klimaavtale som etter alle solemerker blir lite forpliktende, vil det være desto viktigere at forbrukere og industri kan få tilgang til riktig informasjon som bør ligge til grunn for velfunderte og effektive klimabeslutninger.

Hva bør endres umiddelbart?

  • En varedeklarasjon for elektrisk strømforbruk er nødvendig, og vil måtte innbefatte sammenknyttede systemer over landegrensene. Imidlertid må norske myndigheter se på effekten av hvordan dagens beregning av varedeklarasjonen for elkraft uten opprinnelsesgaranti faktisk innvirker på utslipp av klimagasser. Etter mitt syn er det uomtvistelig vanskelig å kunne forsvare at Norge kan eksportere garantier langt ut over overføringskapasiteten i kablene til Danmark og til kontinentet. Her burde det være mulig å ta lærdom fra Storbritannia og deres ordning hvor industri kan unngå å bli belastet klimaskatten CCL (Climate Change Levy) om de kan bevise at de kjøper elektrisk energi fra fornybare kilder, og at denne energien faktisk flyter inn i landet.
  • Store industrielle utbygginger som for eksempel elektrifisering av sokkelen må pålegges å skaffe elkraft med opprinnelsesgaranti. Dette sammen med en begrensning av garantieksport knyttet til fysisk overføringskapasitet, vil gi oss en varedeklarasjon for ikke garantert opprinnelse på strøm som vil være nærmere de fysiske realiteter.

På lengre sikt bør vi nasjonalt komme over på et system hvor karboninnholdet i vårt totale forbruk måles og tas som grunnlag for valg av løsninger. Det vil kunne bidra at mine private handlinger lettere kan sees i sammenheng med det nasjonale klimaregnskapet.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.