Investorer må ta avskogingsrisiko på alvor

Å beskytte og gjenopprette skog og andre naturlige økosystemer kan bidra med så mye som en tredjedel av det som trengs for å hindre farlige klimaendringer. Finansbransjen må sørge for at finansielle plasseringer ikke medvirker til avskoging.

Det forsvant 119000 km2 med tropisk skog i 2019, ifølge University of Maryland. Nesten en tredjedel av avskogingen, 38000 km2, var i tropiske regnskoger, sannsynligvis verdens mest verdifulle økosystemer på grunn av betydningen de har for biologisk mangfold, karbonlagring og nedbør. Minst 1800 millioner tonn CO₂ ble sluppet ut som følge av denne skograseringen, tilsvarende 43 ganger hele Norges CO₂-utslipp i 2019.

Avskogingen drives av etterspørsel etter jordbruksland og naturressurser. Råvarer og produkter som knyttes til avskoging inngår i tusenvis av globale verdikjeder. I 2014 forpliktet et stort antall selskaper seg til New York-erklæringen mot avskoging, og garanterte avskogingsfrie leverandørkjeder innen 2020. Dessverre ligger få eller ingen ledende selskaper an til å oppfylle sine forpliktelser. Dermed eksponeres også de som finansierer disse selskapene, for risiko.

Økende risiko for selskaper som knyttes til avskoging

Finansbransjen har lagt ned mye innsats i å bedre sin forståelse av klimarisiko og hvordan investeringer og forvaltning kan bidra positivt til oppfyllelse av Paris-avtalen. Mens det har vært mye fokus på utslipp fra kull, olje og gass, har bransjen vært mindre oppmerksom på utslipp fra tropisk avskoging.

Så langt har nok de økonomiske konsekvensene knyttet til avskoging vært begrensede for globale finansinstitusjoner. Men dette kan endre seg. I takt med at oppmerksomheten om avskoging øker, er det god grunn til å tro at selskaper som knyttes til avskoging, eksponeres for finansiell risiko. Det kan handle om omdømmeskade, redusert markedstilgang, verdikjedeforstyrrelser, strengere reguleringer og rettslige sanksjoner.

Det er også stor risiko for selskaper som er avhengig av de tjenestene som skogen gir, ikke minst ferskvann. Mindre regn som følge av avskoging er allerede i ferd med å gjøre jordbruket i deler av Brasil mindre produktivt. Hvor stor risikoen blir i fremtiden, kan ingen vite, men at usikkerheten vil øke de neste årene, er vi trygge på.

Investorer vet for lite

Dessverre er det store flertallet av institusjonelle investorer lite kjent med avskogingsproblemet, hvordan det påvirker dem og hva de kan gjøre med det. Saksfeltet er komplekst, og de dominerende leverandørene av bærekraftsanalyser fanger ikke godt nok opp avskogingsrisiko. Skal vi klare å gjøre noe med problemet, er finansinstitusjoner nødt til å utvikle kunnskap, data og verktøy for å integrere avskogingsrisiko i virksomheten, enten det er kapitalforvaltning, risikoanalyse eller kredittgivningsprosesser.

KLP og Storebrand har avskoging høyt på agendaen for vårt bærekraftsarbeid, men også vi finner det utfordrende å kartlegge vår eksponering mot avskoging og integrere dette i vår virksomhet.

Rapport kartlegger datakilder og verktøy

Sammen med Regnskogfondet har vi derfor fått laget en rapport som kartlegger hva slags datakilder, verktøy og metoder som investorer kan bruke for å arbeide systematisk og faktabasert med avskoging.

Det finnes en rekke tilgjengelige verktøy som identifiserer hvilke sektorer og selskaper som er utsatt for avskogingsrisiko, og hvordan de håndterer denne risikoen. Det finnes dataplattformer som vurderer kvaliteten på selskapers policy og rapportering. Selv om det ikke finnes ett enkelt verktøy eller én datakilde som møter alle investorers ulike behov, er det gode muligheter til å kombinere verktøy og tilpasse dem forskjellige finansinstitusjoners virksomhet og strategi.

Bidra til økonomisk vekst som ikke går på bekostning av regnskogen

Målet med rapporten er å få i gang en diskusjon i finansbransjen om hvordan vi kan integrere avskogingsrisiko i vårt arbeid, og identifisere hva som måtte mangle av data og systemer for at vi skal kunne gjøre dette mest mulig effektivt.

Investorer har sterk påvirkningskraft. For å gjøre globale finansstrømmer forenlige med Paris-avtalens mål om reduserte utslipp og klimatilpasning, er det helt nødvendig at finansbransjen bedrer sin forståelse av hvordan samfunn og økonomi avhenger av at regnskog og annen natur bevares intakt. Jo flere finansinstitusjoner som innser dette og innlemmer avskogingsrisiko i sin kapitalforvaltning og kredittgivning, jo større mulighet er det for å sikre langsiktig økonomisk vekst som ikke går på bekostning av regnskogen.