Innføring i klimaforskning - Energi og Klima

Innføring i klimaforskning

Kan klimaendringene lønne seg for Norge? Eller hvordan skrive ei grundig, saklig og tam bok om klimaendringer her på berget.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.

– Den største trusselen mot fjellrevene i Børgefjell nasjonalpark er klimaendringene, sa Lars Haltbrekken i sin tale da han åpnet Naturvernforbundets landsmøte i august.

Grunnen til at Haltbrekken kunne holde en så tydelig tale om sammenhengene mellom klassisk naturvern og klimaendringer, heter Norklima: Forskningsrådets program Klimaendringer og konsekvenser for Norge. Forskningsrådet har de siste ti årene brukt omtrent en milliard kroner på Norklima, og programmet har finansiert 155 ulike forskningsprosjekter i fagfelt som spenner fra fjellrevstudier til medievitenskap.

Forskningsrådet ønsket en populærvitenskapelig sammenstilling av resultatene fra Norklima, og jobben gikk til tre erfarne forskere med god formidlingsevne. Eystein Jansen, professor i geovitenskap, har skrevet bokas første del om klimaendringene og hva forskerne har påvist om blant annet oppvarming, karbonkretsløp og Golfstrømmen. Del to handler om biologiske effekter av klimaendringene, og er skrevet av Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo. Den tredje delen handler om forskning på samfunnseffekter og klimatilpassing. Den er skrevet av Knut H. Alfsen som er strategidirektør ved Cicero senter for klimaforskning.

NYE BØKER
Under denne vignetten presenterer vi anmeldelser av bokutgivelser på energi- og klimafeltet.
9788215021584.indd
Knut H. Alfsen, Dag O. Hessen og Eystein Jansen: «Klimaendringer i Norge – forskernes forklaringer», Universitetsforlaget 2013.

Forfatterne er alle engasjerte forskere, og siktemålet med boka er todelt. De ønsker både å formidle noen av de mange forskningsresultatene om klimaendringer i Norge, og øke lesernes forståelse av hva forskning kan vise og ikke vise oss.

Milde vintre, mindre mat

Man skulle kanskje tro at noen grader varmere vintre ville være en fordel, spesielt for de artene som hutrer seg gjennom en lang vinter høyt til fjells eller i arktiske områder. I praksis kan effekten bli motsatt. Hvis snødekket smelter i fjellet om vinteren og det så fryser på igjen, blir bakken dekket av is. Dette er kritisk for smågnagerne som er avhengig av å leve beskyttet under snøen om vinteren.

Færre smågnagere som lemen gir store effekter for hele økosystemet, fordi smågnagerne er viktige byttedyr for blant annet snøugle og fjellrev. Boka inneholder flere slike historier om komplekse sammenhenger i norsk natur mens klimaet endrer seg, og dette stoffet er folkeopplysning på høyt nivå.

Oppvarmingen er uomtvistelig

Tegn på klimaendringene i Norge er åpenbare for alle som vil se. Breene minker, skoggrensa flyttes oppover, og vekstsesongen utvides. Gjennom et av Norklima-prosjektene har Meteorologisk institutt satt sammen temperaturdata fra ulike skriftlige kilder, slik at vi kjenner den norske temperaturhistorien for de siste 400 årene ganske godt. Temperaturen har steget med nesten 2 grader i årsgjennomsnitt, men variasjonene er svært store fra år til år. I boka får vi også en gjennomgang av forskningsmetodene som brukes til å beregne temperaturen i perioden før termometrene.

Usikkerheten i klimaberegningene øker når man går fra globalt til regionalt nivå. Dette er logisk: Det er lettere å avlese langsiktige trender ved å sette sammen en lang rekke måleserier enn ved bare å studere været i Oslo. I boka er dette illustrert på en praktisk måte ved å sammenligne årsmiddeltemperatur på Østlandet med global temperaturutvikling. I klimaendringenes tid er det slik at om det er ekstra kaldt på Østlandet et år, er det store sjanser for at andre steder har det tilsvarende varmere. (Dette lyder banalt, men løssalgsavisene har dessverre ikke helt fått det med seg ennå.)

Lønnsomt for Norge?

Forfatternes prosjekt er å beskrive resultatene fra et norsk forskningsprogram om klimaendringer i Norge. Fordelen med dette er at boka tar klimaendringene hjem, og relaterer dem til golfstrøm, snøskred og fjellrev. Samtidig er Norklima forskningsprogrammet som ga oss avisoverskriftene om at klimaendringene er lønnsomme for Norge. Scenarioet som ble undersøkt var 3 graders økning av gjennomsnittstemperaturen og 25 prosent økning i nedbørsmengden. Beregningene viser at endringene for jordbruket, skogbruket og vannkraftproduksjonen er positive, og at 50 prosent økning i skred og ras ikke gir noen nevneverdige utslag på det nasjonaløkonomiske regnskapet.

Forskningens svar er alltid at «her trengs det mer forskning». Men også forfatterne av boka om Norklima lufter tanken om at man kanskje heller trenger et noe bredere perspektiv på den norske klimaforskningen. For det første er det kanskje ikke helt riktig å føre opp den økonomiske gevinsten av lengre vekstsesong for raigras, og trekke fra det økonomiske tapet av en storflom. Flommen har også andre kostnader: menneskeliv, angst, bekymring og annet som ikke så lett kan tallfestes.

Grundig, men tam

For det andre er det mer enn lovlig naivt å utelukke effekter av klimaendringer i andre land når man skal beregne konsekvensene av klimaendringene for lille Norge. Alfsen, Hessen og Jansen har skrevet en grundig, saklig og litt tam bok – fordi de store konsekvensene av klimaendringene ligger utenfor perspektivet til det offentlig finansierte norske klimaforskningsprogrammet.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.