IKT og digitalisering som klimaløsning – Energi og Klima

IKT og digitalisering som klimaløsning

Digitaliseringen er kalt «Den nye oljen». Stordata for smarte byer og digitale løsninger for transport kan gi viktig klimaeffekt både lokalt og globalt.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.

Norge har alle forutsetninger for å kunne gå foran i det grønne skiftet. En solid økonomi, et erkjent omstillingsbehov og en oljebransje med ledig kompetanse fra erfarne teknologer og ingeniører, er et godt grunnlag for endring når vi nå skal møte våre klimaforpliktelser. Nå når klimaavtalen fra Paris er signert, er det på tide med et taktskifte.

Klimatiltak som gjennomføres raskt har viktig effekt, særlig i et langsiktig perspektiv. Og den nødvendige omstillingen vi står foran må skje raskt! «The New Climate Economy»-rapporten som kom i 2014 viste at vi har 15 år på oss om vi skal unngå de mest dramatiske effektene av klimaendringene. Utsetter vi denne jobben, risikerer samfunnet å betale en høy pris på grunn av utilstrekkelig matproduksjon, minkende biologisk mangfold og dyre tilpasninger grunnet økt ekstremvær.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) kan spille en betydelig rolle for å få fart på det grønne skiftet. Teknologien gir produktivitetsforbedringer og digitaliseringen går raskere enn vi noensinne har kunnet drømme om. Som Norges ledende telekomselskap kan Telenor bidra i omstillingsprosessen.

Big data for grønne byer

Store telekomselskap sitter på viktige data fra bruken av mobiltelefoner. Disse dataene er anonyme, telefonnumrene er uleselige og de aggregerte dataene er i form av store tall som beskytter det enkelte individ og sikrer at personvernet blir ivaretatt. All denne informasjonen kan brukes til mye samfunnsnyttig planlegging og effektivisering. Her er et eksempel:

Ved hjelp av stordata som brukerne har gitt samtykke til at kan benyttes, kan man få informasjon om hvor folk beveger seg i løpet av en dag eller over tid. Informasjonen kan fås i sanntid og gi et godt grunnlag for å forstå og forme nye trafikkmønstre basert på sanntids samspill. Slik blir trafikken enklere å styre og slik kan vi unngå kø og gi lettere tilgang til parkeringsplasser. Vi kan for eksempel også måle og estimere påvirkningen veiarbeid har på trafikken i en by og finne ut om veiarbeidet gir mer trafikk andre steder i byen, eller om folk i stedet for å bruke bilen sin velger kollektivtransport.

Alternativer til trafikklys: Illustrasjon fra et MIT-prosjekt om trafikkregulering når selvkjørende biler proppfulle av sensorer dominerer trafikken. Kjøretøyene tildeles "slots" ved passering av krysset.
Datastyrt trafikk: Illustrasjon fra et MIT-prosjekt om trafikkregulering når selvkjørende biler proppfulle av sensorer dominerer trafikken. Kjøretøyene tildeles «slots» ved passering av krysset, og trafikklys kan fjernes.

Slik kan teknologi gi viktig informasjon som kan brukes til å beregne den samfunnsøkonomiske gevinsten av større investeringer i kollektivtrafikken og også bidra til å løse de store utfordringene byer som Oslo og Bergen har med dårlig luftkvalitet.

IKT og offentlig sektor

Offentlig sektor har en viktig rolle når vi skal få fart på det grønne skiftet. Et eksempel: Nasjonal Transportplan (NTP) har akkurat blitt arbeidet frem av Avinor og transportetatene Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket. Nullvekstmålet for persontrafikken har vært i fokus og en stor satsing på kollektive tiltak samt gående og syklende blir diskutert. Disse omtales i en egen bystrategi.

Det pekes på at redusert trafikk ganske riktig gir lavere klimagassutslipp. Men vel så interessant er dette: Rapporten viser også at potensialet for utslippskutt av slike tiltak er begrenset i forhold til hva man kan oppnå gjennom en overgang til ny teknologi.

Digitalisering = endring og effektivisering

Digitalisering vil endre måten vi jobber på og alle bransjer vil bli påvirket. Det er bra fordi det gir innsparinger og effektivisering. Ta for eksempel kommune-Norge, som har mange og store oppgaver og behov for å jobbe «smartere» og få mer ut av hver krone. Her kan digitalisering av sentrale arbeidsoppgaver og prosesser gi innbyggerne bedre tjenester og kutte utgifter i en trang kommuneøkonomi. Gjort på en god måte kan dette gi bedre brukeropplevelser for innbyggerne og en enklere arbeidsdag for de ansatte i kommunen. Med hjelp av velferdsteknologi kan for eksempel besøket hos pasienten skje via digitale kommunikasjonskanaler. Blodsukkernivået kan bli målt via et digitalisert målesystem på et nettbrett.

For kommunenes hjemmesykepleie kan dette bety flere hundre færre bilreiser hver måned og dermed frigjort tid og energi.

Mobilkunder og bærekraftig energiutrulling

Hvis vi gjør et stort sprang og beveger oss fra norske kommuner til andre deler av verden, kan telekomselskaper som Telenor bidra til å løse flere av utviklingslandenes utfordringer, dels gjennom bidrag til å etablere ny infrastruktur der det savnes, dels gjennom energieffektivisering i land med energiknapphet. For tiden pågår det prosjekter som har som formål å finne ut hvordan man kan etablere en kostnadseffektiv lokal kraftforsyning basert på fornybar energi for å stimulere utvikling på landsbygda. For eksempel kan kunder gjennom mobile finansielle tjenester fra Telenor abonnere på en batteriboks med solpanel som gir nok strøm til å lade to mobiler og tre lamper. For et land der de aller fleste har mobiltelefon, men ikke tilgang til stabil strøm, er slike prosjekt viktige bidrag til sosial og økonomisk utvikling.

Samtidig bidrar dette til at denne nye energiutrullingen blir fornybar og ikke fossil, noe som er avgjørende om vi skal nå klimamålene.

Verdens store byer, M2M og IoT

Tidligere nevnte jeg Oslo og Bergen. Dette er småbyer i forhold til de store byene vi finner andre steder i verden og som det kommer til å bli mange flere av de neste tiårene. Det er anslått at 70 prosent av verdens befolkning vil bo i byer. For å takle en slik befolkningsøkning, må verdens storbyer organiseres og driftes smartere. Vi ser allerede at velstående byer vokser frem som globale maktsentre og at nye smarte teknologier skaper bærekraftige og tilpasningsdyktige miljøer. Her er to eksempler på noe av det nye:

Såkalt maskin-til-maskin kommunikasjon (M2M) – det vil si maskiner som «snakker» sammen og som gir mulighet til å styre en maskin uten å være fysisk tilstede, er en teknologi som både kan redusere selskapenes og det offentliges kostnader og innovere produkter og tjenester.

Internet of Things (IoT) er en form for teknologi der ikke bare maskiner, mobiler og nettbrett er tilkoblet internett, men også mange flere av de tingene vi bruker og omgir oss med i det daglige og på jobben.

M2M og IoT kan bidra til å analysere, optimalisere og understøtte menneskers digitale liv på en helt ny måte.

IKT og myndighetene, bedriftsledere og forbrukere

IKT-bransjen står for 2 prosent av globale CO2-utslipp, men bransjen kan selv bidra til reduksjon i CO2-utslippene i andre sektorer med 20 prosent innen 2030. I tillegg bidrar IKT-løsninger til andre positive miljøeffekter som mindre arealbruk og lavere vannforbruk. Dette fremgår av rapporten «SMARTer2030», som var et samarbeid mellom ulike bransjeorgan, GeSi (The Global E-sustainability Initative) og Accenture Strategy. I rapporten trekkes det frem tre grupper som er vitale i akselereringen av IKT-transformeringen: myndigheter, bedriftsledere og forbrukere.

  • Myndighetene har muligheten til å gi incentiver til investeringer i kritisk digital infrastruktur. Myndighetene kan også legge til rette for å få frem et balansert og konsistent regelverk og gi IKT-næringen rammebetingelser som fremmer innovasjon, investering i infrastruktur, verdiskaping og en større IKT-bransje. Myndighetene kan også understøtte digitalisering og effektiviseringsinitiativ som muliggjør lavkarbonløsninger.
  • Bedriftsledere er viktige i dette samarbeidet fordi næringslivet skjønner at den digitale transformasjonen åpner opp store muligheter for vekst og effektivisering. De som er tidlig ute med å ta i bruk denne nye IKT-teknologien og som klarer å utnytte mulighetene som ligger i digitaliseringen, kan vinne nye, viktige markeder. «Tech-driven og asset-light» er en treffende beskrivelse på bedrifter som AirBnB og Uber. Endringer i rammevilkår for næringslivet og en strategisk posisjonering i forhold til en IKT-basert utvikling vil påvirke bedrifters mulighet for langsiktig verdiskaping.
  • Forbrukerne vil være en kraft for endring. Kundene har betydelig makt til å få fart på utviklingen med sine preferanser og sin kjøpekraft. Digitalisering setter forbrukeren i sentrum, og informasjon og riktig bruk av digitale verktøy gir mulighet til å ta i bruk en hel del digitale løsninger. Tidsbesparelse gjennom sømløs transport, utdanning «on demand», velferdsteknologitjenester og mye mer vil gi enkeltmennesker mulighet til å kunne påvirke sin egen økonomi og styre sin egen velferd i større grad enn hittil.

Det er samspillet disse tre aktørene imellom som får ballen til å rulle videre. Kraften i den nye teknologien kombinert med et tverrfaglig samarbeid kan drive frem positiv endring. Spørsmålet blir hvordan vi legger til rette for et slikt samarbeid og får det til å rulle fort nok.

Samarbeid er avgjørende

En viktig jobb fremover blir derfor å redusere barrierer som tilgjengelighet og pris, slik at denne typen ny teknologi lettere kan tas i bruk. Samarbeid på tvers av sektorer og bransjer er av stor betydning her. For myndigheter er det ressurskrevende og kostbart å samle inn store mengder data. Å gi adgang til å bruke data basert på folks anonymiserte mobilbruk kan gi viktige svar for hvordan offentlig transport kan organiseres mer effektivt. Hvis vi åpner opp for samarbeid med de næringslivsaktører som allerede sitter på slike data, medfører det ikke bare en effektivisering av offentlig sektors arbeid, men også energieffektivisering og lavere klimagassutslipp.

Vi i Telenor må også samarbeide med kunnskapsmiljøer innen fornybarindustrien for å bistå i industrialiseringen av fornybar kraft. Det gjøres allerede i prosjektet fra landsbygda i utviklingsland som jeg nevnte ovenfor. Gjennom å spille på hverandres kunnskap skaper vi synergier, og slik kan prosjektene skaleres opp.

Kunnskapsdeling og kunnskapsspredning

Så hva mangler for at samarbeidet skal få mer fart og retning? Her tror jeg svaret ligger i mer kunnskap om digitale muligheter innen forretningsinnovasjon. Ledere må ha relevant kunnskap om digitaliseringens muligheter for å kunne ta riktige valg. Derfor trenger vi mer kunnskapsdeling og bedre kunnskapsspredning om hvilke muligheter og utfordringer digitaliseringen gir – for eksempel for grønnere og smartere byer, CO2-kutt og effektivisering.

Takten på digital innovasjon er raskere enn noen annen forretningsendring vi har sett. Klassiske forretningskunnskaper vil tape i konkurranse med selskaper som utnytter det digitale skiftet. For å få digitale strategier på plass, er det viktig at både myndigheter og næringslivsledere har innsikt i og forståelse for innovasjonsprosessene og at reguleringene er investeringsvennlige.

Digitaliseringen er grunnleggende positiv. Nå gjelder det at teknologi-Norge ser mulighetene og tar den nye teknologien i bruk.

Kommentarfeltet er stengt.