Dette er ikke enkelt å få til, men nødvendig hvis Norge ikke skal miste respekt og troverdighet som klimapioner når vi diskuterer åpning av oljeutvinning i et av verdens mest sårbare områder.

For Norge blir omtalt som klimapioneren i internasjonal sammenheng. Norges vannkraftproduksjon, fornybare ressurser og investering i globale miljøprosjekter har vært med på å gi oss denne tittelen. Jeg skrev i fjor masteroppgave ved University of London om den norske regjeringen og dens synspunkt på avgjørende strategier i nordområdepolitikken: (pdf) energisikkerhet til Europa eller klimaforvaltning? Resultatet var som forventet – boring i nord er en realitet.

Etter å ha analysert tidligere norsk energipolitikk og nordområdestrategi slo det meg at Norge på mange måter mangler en genuin forståelse av hva en integrert klima- og energipolitikk omfatter. Produksjon og utvinning står naturlig nok i sentrum i Olje- og energidepartementet. Miljøverndepartementet prioriterer sine miljøvennlige internasjonale tiltak og miljøprosjekter. Det er svært lite kommunikasjon og ikke minst samarbeid mellom disse departementene.

Den norske regjeringen sliter med å bli enig med seg selv om hvilket klimapolitisk standpunkt Norge skal ta. Dette gjenspeiler seg tydelig i regjeringens arbeid med blant annet klimaforliket. Norges variant av “naturressursforbannelsen” har satt oss i en vanskelig posisjon hvor vi i den ene enden hører Europas skrik etter mer og billigere energi, mens vi har en etablert miljøbevegelse som ønsker å se en mer ambisiøs klimapolitikk.

Samtaler med tidligere beslutningstakere viste at det ikke er snakk om at Norge i nærmeste fremtid vil trappe ned produksjonen av olje og gass. Kildene var enige om at energisikkerhet er høyere prioritert av beslutningstakere enn klimaspørsmål. Ansvarlige politikere kan ikke unngå å se koblingen mellom energisikkerhet og klimaendringer og bør handle i henhold til dette, mente de. Men de sår tvil om regjeringen vil klare å kombinere en jevn produksjon med effektive klimaforvaltningstiltak.

Energisikkerhet eller klimaforvaltning?

I Europa er stabil energitilførsel avgjørende for energisikkerhet. Norge som produksjonsland er avhengig av større etterspørsel av olje og gass for å opprettholde vår egen økonomiske vekst. På den måten kan Norge gjennom å produsere olje og gass både sikre energisikkerhet til Europa og økonomisk vekst hjemme. Norsk oljeindustri er relativt miljøvennlig om man sammenligner med andre produksjonsland. Likevel er ikke klima nevnt i petroleumsloven og påvirker heller ikke spørsmålet om videre produksjon av olje og gass.

I juli i år ble det rapportert om smelterekord av den arktiske sommerisen. Geoforskning i nord bekrefter den arktiske regionens sårbarhet og anbefaler minimal marin aktivitet og annen industriell produksjon i disse områdene. Det er derfor oppsiktsvekkende at den norske regjeringen i det hele tatt vurderer konsekvensutredning og seismikkskyting i de nordligste områdene på norsk sokkel.

Ansvarsfraskrivelse

Den harde virkeligheten er at Norge ønsker å være både et forbilde på klimafronten og eksportør av energisikkerhet. Klimautfordringen er global, ikke regional. Derfor betyr det vel ikke så mye om Norge reduserer utslippene hjemme eller investerer i forvaltningsprosedyrer i land hvor det er billigere og lettere å redusere utslipp? På denne måten kan Norge fortsette å produsere olje og gass uten å måtte tenke for mye på hvordan vi skal klare å redusere utslippene vi produserer.

Norge har fraskrevet seg ansvaret for vår egen olje- og gassproduksjon og dens negative ringvirkninger. Klimaeffekten av Norges globale miljøprosjekter blir dermed minimal når man gjennom å selge fossile brennstoff bare oppnår at energien brennes andre steder. Vår produksjon gjør det problematisk for andre land å redusere utslipp. Siden dette er et globalt problem hjelper det lite at Norge deler ut skogpenger til Brasil når vi samtidig serverer olje på fat til land som allerede sliter med å oppfylle krav til utslippskutt. Denne selvmotsigende praksisen skaper et annet bilde av Norge enn det vi ser i den internasjonale klimadebatten.

Integrert klima- og energipolitikk

Bak produksjonsansvaret ligger et ansvar for natur- og fornybarressurser. Vi er også ansvarlige for konsekvensene av våre handlinger når vi med tiden overlater landet til våre barn og barnebarn. Norges olje- og gassproduksjon har falt kontinuerlig siden 2004. Når vi i tillegg vet at energietterspørselen trolig vil øke med en tredjedel fram til 2035 (pdf) er det klart at fornybar energi vil være avgjørende for den fremtidige energimiksen. Utvinning i nord har store begrensninger og har omstridte økonomiske konsekvenser, mens nytenkning og etablering av fornybare energimarkeder kan lede generasjoner videre til et bærekraftig samfunn.

Skal vi klare å møte kravene som må stilles til en klimaforkjemper samt konsekvensene av å være en energiprodusent, må regjeringen utvikle en politikk som integrerer klima- og energipolitiske hensyn.