Hydro: – En karbontoll vil være negativt for norsk lavkarbonaluminium

En karbontoll (CBAM) i EU kan stikk i strid med hensikten føre til økt karbonlekkasje, tap av grønne høykompetansejobber i Europa og Norge – og høyere globale CO₂-utslipp, skriver Jostein Røynesdal og Rønnaug S. Mysterud i Hydro.

Et klimanøytralt samfunn er nødvendig og mulig. For Norge kan omstillingen bety milliardinntekter og tusenvis av nye arbeidsplasser. EU har med sin European Green Deal (EUs grønne giv) lagt en strategi for målet om netto null. En allerede ambisiøs energi- og klimapolitikk revideres for å oppnå 55 prosent utslippsreduksjon innen 2030. I tillegg skal ny politikk dreie investeringer og forbruk i bærekraftig retning. På den måten er Green Deal et rammeverk for hele økonomien og for grønn vekst. Hydro støtter målet om netto null i 2050 og at CO₂-utslipp må ha en kostnad, i tråd med Hydros egen klimastrategi.

Karbontoll/CBAM: Om begrepet

Initiativet fra EU-kommisjonen dreier seg om å innføre en form for avgift eller toll på varer importert til EU fra produsenter i land som er underlagt mindre ambisiøse klimakrav enn EUs (f.eks. CO₂-skatt eller CO₂-kvoter). Den engelske betegnelsen EU bruker er “Carbon Border Adjustment Mechanism” (CBAM), på norsk “CO₂-grensetilpasningsmekanisme”. For enkelhets skyld bruker Energi og Klima “karbontoll” eller “CBAM” om hverandre i omtalen av initiativet. (Red.)

Som en del av Green Deal planlegger EU å introdusere en karbontoll på import av bestemte industriprodukter (Carbon Border Adjustment Mechanism, CBAM – se tekstboks). Hovedtrekkene i et utkast lekket forrige uke er at det omfatter stål, sement, elektrisitet, gjødsel og aluminium, og at det skal dekke både direkte CO₂-utslipp fra industriprosessen og indirekte CO₂-utslipp fra produksjon av forbrukt energi og strøm. For hvert tonn av CO₂ fra produksjon av produktet må det innløses et sertifikat med samme pris som CO₂-kvoter under EUs kvotemarked (EU-ETS). Kommisjonen er forventet å legge frem sitt forslag 14. juli for videre prosess i EU-parlamentet og Rådet.

Det er avgjørende å opprettholde konkurranseevnen til en industri under omstilling for å skape en grønnere europeisk industribase. For å redusere risikoen for at industri legger ned eller etableres først og fremt utenfor EU (karbonlekkasje), har EU innført vederlagsfrie CO₂-kvoter for direkte utslipp, og muligheter for delvis å kompensere for industriens kostnader til indirekte utslipp, altså CO₂-utslipp i kraftsektoren (CO₂-kompensasjon). CBAM er ment å erstatte disse virkemidlene.

På et politisk plan og som idé kan en karbontoll fremstå som en attraktiv løsning. Intensjonen er å hindre karbonlekkasje fra Europa. I tillegg forsøker EU å få ned utslipp globalt, enten ved å presse frem lavkarbonløsninger hos industri i tredjeland, eller ved å bruke CBAM som et klimapolitisk instrument. Ordningen er også ment å gi inntekter til EUs budsjett.

På et praktisk plan kan nok virkeligheten dessverre være en annen enn idéen. Hydros vurdering av det lekkede utkastet til CBAM er at ordningen ikke vil beskytte aluminium mot karbonlekkasje. Den kan derimot kunne føre til økt karbonlekkasje, og dermed økte globale CO₂-utslipp. CBAM kan være skadelig for den globale konkurranseevnen til europeisk aluminiumsindustri, og kan føre til en betydelig reduksjon av høykompetansejobber i Europa og Norge. Årsakene er mange og sammensatte:

  • Den globale konkurranseevnen til europeisk aluminiumsindustri vil bli vesentlig forringet ved at kostnadsbasen blir høyere enn for industri i tredjeland.
  • Verdikjeden for aluminium kan bli sterkt påvirket ved at foredlede produkter blir billigere å produsere i tredjeland og importere til Europa, enn egenforedlede produkter.
  • CBAM kan ikke fange opp forskjellen mellom indirekte CO₂-utslipp fra kraftproduksjon og industriens kostnader fra slike utslipp ved kjøp av kraft, noe som slår spesielt dårlig ut for norsk aluminium produsert med fornybar vann- og vindkraft.
  • Systemet vil relativt enkelt kunne omgås ved å eksportere lavkarbonprodukter til Europa og høykarbonprodukter til markeder uten CO₂-kostnader.
  • Resirkulert aluminium vil kunne tape markedsandeler fordi CBAM ikke tar hensyn til livsløpsanalyser og at aluminium kan resirkuleres uendelig.
  • Kommisjonen legger opp til et svært omfattende og ressurskrevende byråkrati for å administrere ordningen, i motsetning til dagens relativt enkle system.
  • En eksportrabatt har vært diskutert for å sikre den europeiske eksportindustriens mulighet til å delta i det globale markedet, men dette er krevende WTO-rettslig og ikke inkludert i EU-kommisjonens lekkede forslag.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

Hydro har derfor hele tiden ment at aluminium ikke bør inkluderes i den første fasen av CBAM og at industrien bør beholde de karbonlekkasjeinstrumenter som allerede er på plass. Vi ser nå at flere land og industrisektorer snur eller modererer sitt syn på CBAM. Blant annet viser et lekket dokument fra Berlin at Tyskland mener ordningen må utredes bedre og at EU må beholde gjeldende virkemidler.

Kommisjonens forslag har uansett en lang vei å gå gjennom EU-parlamentet og Ministerrådet før vi vet om og hvordan CBAM vil bli implementert. Ordningen må også ses i sammenheng med de øvrige virkemidlene i Fit for 55-pakken som etter planen kommer 14. juli. Vi mener Kommisjonen ikke må forhaste seg og implementere et system som setter omstillingen i europeisk og norsk aluminiumsindustri i fare.

Utdypende om sammensatte utfordringer med CBAM

Det er mange og sammensatte grunner til at EU kan trå feil med CBAM for aluminium.

Konkurranseevne og kostnader: EU-kommisjonen legger opp til at CBAM skal erstatte eksisterende virkemidler mot karbonlekkasje, nemlig vederlagsfrie CO₂-kvoter og kompensasjon for CO₂-kostnader i kraftprisen. Dette vil øke kostnadene til industrien. Et premiss for CBAM er at industrien da kan videreføre sine kostnader til kundene. Dette kan muligens skje i det europeiske markedet, der europeiske produsenter vil betale for CO₂-kvoter, mens produsenter i tredjeland vil betale karbontoll på grensen.

Prisene for de fleste produkter som er tenkt omfattet av CBAM settes imidlertid på det globale markedet basert på tilbud og etterspørsel, og utenfor Europa finnes ingen eller kun lave CO₂-kostnader. CBAM vil da svekke den globale konkurranseevnen til europeisk og norsk industri som konkurrerer globalt. Siden finanskrisen er nesten 1/3 av europeisk aluminiumskapasitet tapt, samtidig med at Kina har økt sin markedsandel fra 10 prosent til 60 prosent på 20 år. Det er viktig at norsk og europeisk industri opprettholder kapasiteten for strategisk viktige materialer for det grønne skiftet.

Verdikjedepåvirkninger: Aluminium har et bredt spekter av produkter, fra dør- og vindusrammer, bildeler, til elektronikk og husholdningsapparater. Hvis CBAM innføres kun på enkelte produkter, vil neste del av verdikjeden få økte kostnader sammenlignet med konkurrenter utenfor Europa. En produsent av bildeler i EU vil for eksempel ha kostnader som den utenlandske konkurrenten ikke har, noe som gir EU-produsenten en ulempe både i EU-markedet og på det globale markedet. Dette kan sette tusenvis av grønne høykompetansejobber i Europa i fare.

Indirekte utslipp og kostnader: Kommisjonens forslag til CBAM skal også dekke indirekte utslipp, altså CO₂ som slippes ut når strøm eller varmeenergi produseres for industrielt forbruk. For slike utslipp må importøren av produktet betale en karbontoll. Det vil imidlertid være praktisk umulig at CBAM speiler de kostnadene for indirekte CO₂-utslipp som europeisk industri har på grunn av CO₂-utslipp i kraftsektoren. For aluminium er disse kostnadene langt høyere enn kostnadene ved egne, direkte CO₂-utslipp. Kostnaden for indirekte CO₂-utslipp i Europa avhenger av det prissettende kraftverket i de ulike kraftmarkedene, og samsvarer ikke med de faktiske CO₂-utslippene fra kraftproduksjon. For eksempel har Norge nesten 100 prosent fornybar kraftproduksjon, men CO₂-prisen har fortsatt en betydelig innvirkning på kraftprisen. Denne CO₂-priseffekten vil vedvare selv med en karbontoll som dekker indirekte utslipp. Dette illustrerer hvorfor de eksisterende karbonlekkasjeinstrumentene vil være bedre enn Kommisjonens lekkede forslag.

Det vil være et stort paradoks om EUs instrument mot karbonlekkasje innebærer at norskprodusert aluminium, basert på fornybar vann- og vindkraft, taper i den internasjonale konkurransen mot aluminium produsert med kraft fra kull- eller gasskraftverk, for eksempel fra Midtøsten eller Kina.

Omgåelser: En CBAM basert på indirekte karbonutslipp vil være lett å omgå. Aluminium er kraftkrevende, og ca. 1/3 av driftskostnadene er kraftkjøp. Selskaper i land som bruker både kull/gass-basert kraft og vannkraft til å produsere aluminium, kan enkelt eksportere sin vannkraftbaserte aluminium til Europa og selge aluminium basert på kull- og gasskraft til andre markeder uten at karbonfotavtrykket er forbedret. Europeiske kjøpere av aluminium får da et valg om de ser etter alternativer med lavt karbonfotavtrykk. Vil de kjøpe dyrt europeisk produsert aluminium eller billig russisk eller kinesisk aluminium?

Livssyklus: CBAM ser ikke ut til å ta hensyn til livsløpsanalyser for aluminium, herunder at materialet kan resirkuleres igjen og igjen uten at kvaliteten og egenskapene reduseres. Det kan fortsatt brukes til samme formål, f.eks drikkebokser, biler og vindusrammer. CBAM på aluminium kan gjøre det mindre attraktivt å bruke resirkulert aluminium, noe som kan føre til økt bruk av mindre klimavennlige alternativer.

Eksport: For å sikre at norsk og europeisk industri forblir konkurransedyktig i globale markeder, bør CBAM, hvis det innføres, ledsages av en eksportrabatt for produkter som sendes til ikke-EU/EØS-markeder. EU-kommisjonens lekkede forslag til CBAM-forordning inneholder imidlertid ingen slik mekanisme, til tross for at Europaparlamentets rapport om CBAM fra februar ba om en slik ordning.

Administrasjon: Verdikjeden, forskjeller i kraftproduksjon og det brede spekteret av produkter gjør det vanskelig å beregne karboninnholdet i aluminium i alle produkter, spesielt når et produkt behandles i forskjellige anlegg og til og med i forskjellige land. Kommisjonen ønsker en egen CBAM Authority og et stort system av godkjente importører og verifikatører. Et slikt system vil være kostnadskrevende, tungvint og utsatt for manipulasjon. Dette gjelder særlig halvfabrikata og ferdigprodukter som produseres i forskjellige industrianlegg. Hydro er sterk tilhenger av å utvikle systemer for transparent og sikker merking av karboninnhold i varer, men vi ser at det er et stykke frem til å få et globalt sporingssystem på plass som blir akseptert av og vil fungere i de fleste land. Vi kan ikke risikere å miste strategisk viktig industri på veien.