Hvorfor motsier 3 prosent av forskningsresultatene menneskeskapte klimaendringer? - Energi og Klima

Hvorfor motsier 3 prosent av forskningsresultatene menneskeskapte klimaendringer?

Klimaforskere har gått alternative forklaringer på klimaendringer etter i sømmene. Et fellestrekk var feil og mangler ved metodebruken.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 8 kommentarer
Forsker Laurence Smith ved universitetet i California, Los Angeles, i undersøker smeltevann fra iskappen på Grønland, 19. juli 2015.
Forsker Laurence Smith ved universitetet i California, Los Angeles, undersøker smeltevann fra iskappen på Grønland, 19. juli 2015.Foto: NASA/Goddard/Jefferson Beck cb

Undersøkelser viser at omtrent 97 prosent av klimaforskere anser klimagassene som hovedårsaken til den globale oppvarmingen. 2-3 prosent av klimaforskerne har et annet syn. Men blant folk flest er det en langt større andel enn 3 prosent som ikke tror at klimagassene påvirker jordens klima i noen særlig grad. I enkelte land, som Canada, Australia, Polen og Saudi-Arabia, anser ikke myndighetene menneskeskapte klimaendringer som et problem. I USA tror ikke republikanerne på FNs klimapanel.

Hva baserer de sin oppfatning på? Og hvorfor er det tilsynelatende så stor uenighet utenom forskermiljøet når det gjelder hva som skaper den globale oppvarmingen?

Politikere og folk flest bygger sin oppfattelse av klimaproblemet på informasjon de får gjennom media. En liten, høylytt gruppe har laget alternative forklaringer for å svekke argumentet om at klimagassene skaper klimaendringene. De har støttet seg til den alternative oppfatning av sammenhengene i klimasystemet som fremmes av ca 2 prosent av klimaforskere, og henviser ofte til et knippe med kontroversielle forskningsartikler som stiller spørsmål ved klimagassenes rolle.

Hvorfor ulike svar på samme spørsmål?

Siden klimaspørsmålet nå er et tema som diskuteres på politisk toppnivå, er det desto viktigere å belyse årsakene til hvorfor resultatene i de kontroversielle forskningsartikler avviker fra det etablerte paradigmet. Så hva gjør man hvis man vil forstå hvorfor det er ulike svar på samme spørsmål?

Dette ønsket jeg og seks forskerkolleger å finne ut mer om. Resultatene ble nylig publisert i artikkelen Learning from mistakes in climate research i forskningstidsskriftet Theoretical and Applied Climatology.

Det er et detektivarbeid å komme til bunns i en slik sak. Det første spørsmålet er hva som ligger bak de alternative svarene, og om det er mulig å avdekke årsaken. Den vitenskapelige metoden er en perfekt strategi for en slik problemstilling, hvor man etterprøver svarene for å se om man klarer å gjenskape dem. Da får man også grundig kjennskap til hva slags antagelser som er blitt gjort, og kan teste om disse rokkes ved hvis forholdene ikke er helt som man trodde.

Et problem med de kontroversielle publikasjonene som vi gjennomgikk, var at metodene som ble brukt ikke var åpne, så man må etterprøve ut fra informasjonen som er tilgjengelig. Og tall fra tabeller ble kopiert digitalt fra manuskriptene i elektronisk form. Men til slutt klarte vi å rekonstruere metodene og resultatene for en del av arbeidene. Da var vi rede til å teste ut hvilken effekt litt ulike antagelser hadde for resultatene.

For noen av publikasjonene trengte vi riktignok ikke gå så langt, fordi de inneholdt så åpenbare feil og svakheter. Og for andre var det nok å sjekke forutsetningene. Et eksempel var en alternativ forklaring på drivhuseffekten som hadde glemt å ta med vesentlige sider som konveksjon.

Fellesnevnere i de «alternative» forskningsarbeidene

Vi var ikke fornøyd med bare å avdekke en rekke ulike svakheter og feil. En av målsetningene var å se om det var en fellesnevner i slike arbeid.

Vi fant ut at de ofte startet med gale premisser eller at viktig og relevant informasjon var ekskludert. Nesten ingen av arbeidene hadde forsøkt å teste og evaluere metodikken, f.eks. ved å sjekke hvilke svar man fikk hvis man erstattet opprinnelige data med helt vilkårlige tall – da vet man hva svaret burde vært. Dessuten var det en del som bygget på manglende kunnskap om statistikk og fysikk.

Ad

Et annet fellestrekk var at mange var skrevet av folk som ikke hadde lang erfaring innen klimaforskning, og det kan kanskje forklare hvorfor arbeidene ikke tok hensyn til tidligere relevant forskning. Flere av arbeidene gikk feilaktig ut fra at én forklaring ekskluderte en annen (f.eks. solaktivitet og klimagasser), når virkeligheten tilsier at begge mest sannsynlig er til stede. Noen anvendte spektralanalyse på en ukritisk måte og ga de ulike syklene en overdreven eller misforstått betydning (‘syklomani’).

Å lære av feil gjør oss klokere

En av hensiktene bak vår gjennomgang var å trekke lærdom fra disse eksemplene og bli litt klokere på tidligere feil. En annen målsetning var å skape mer dialog rundt hva som virker og ikke virker i forskningen. Det er også viktig å ha i mente at det er lett å gjøre feil – alle gjør det fra tid til annen. Det kan godt være at noen av våre gjennomganger også inneholder feil. Ved å legge ut kildekoden som vi brukte, håper vi at det vil bli lettere for andre å etterprøve vår etterprøving.

Hver gang man avdekker en feil, så gjør man et fremskritt. Det er slik vitenskapen fungerer: man finner ut noe, andre vurderer og gjentar resultatene, kanskje avkrefter eller bekrefter. Det er viktig å ta vare på historien som ligger bak resultatene og kunnskapen. Det er den som gjør oss klokere.

Bli abonnent!

8 kommentarer

  1. Avatar

    Geir Aaslid

    Undersøkelsen Benestad viser til viser ved en nærmere gjennomgang at bare 0,3% av forskningen støtter påstanden at mennesket har forårsaket mer enn 50% av oppvarmingen i siste haldel av forrige århundre,
    http://www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/2014/12/Klimanytt78.pdf

    Det er atså Benestad som tilhører en mikroskopisk minoritet. I tillegg støtter han seg på en studie hvor det er stilt meningsløse spørsmål, hvor det er grove metodefeil og hvor forfatterne også er beskyldt for svindel.

  2. Rasmus Benestad

    Rasmus Benestad

    Jeg mener at Geir Aaslid tar helt feil, basert på ganske lange erfaringer med literære studier og deltagelse på vitenskapelige konferanser. Det er oppfatningen om at mennesket har forårsaket mer enn 50% av oppvarmingen i siste haldel av forrige århundre som har preget disse arenaene, og dette støttes av uttalelser til store vitenskapelige organisasjoner som American Geophysical Union (AGU), European Geophysical Union (EGO), American Meteorological Society (AMS), European Meteorological Society (EMS), Royal Society, The Royal Society for Meteorology, og mange fler. Du finner en oversikt på Wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Scientific_opinion_on_climate_change.

    Men dette er en avsporing når det gjelder denne saken. Faktum er at vi har gjennomgått et utvalg publikasjoner som blir tatt til inntekt for at CO2 ikke skulle spille en viktig rolle for den globale oppvarmingen. Disse har vært svært synlige fordi alternative forklaringer har henvist til mange av dem. Vi fant at disse hadde store svakheter, og det er dette vår artikkel avdekker og dokumenterer.

  3. Stein Bergsmark

    Stein Bergsmark

    Benestad forsvarer iherdig budskapene i Klimapanelets Summary for Policymakers. Han vet antakelig ikke hvordan disse Summaries skrives. Summary for Policymakers er politikk i større grad enn vitenskap. Benestad har heller ikke lest det som står med liten skrift. For Klimapanelet innrømmer feil og har gjort det lenge.
    Klimapanelet fastslo selv allerede i 2001 at deres forskning og klimamodellering ikke kan brukes til langtids spådommer om det fremtidige klima. For i Panelets Third Assessment Report, avsnitt 14.2.2.2 side 774 heter det i min oversettelse: «I forskning på og modellering av klimaet, bør vi være oppmerksom på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært koblet system, og at lang-tids forutsigelser av fremtidige klimatilstander ikke er mulig».
    Dette lite kjente og overraskende faktum alene diskvalifiserer store deler av Klimapanelets arbeid som grunnlag for praktisk klimapolitikk.
    Så kan jeg vise til Klimapanelets siste synteserapport, som kom 3. november 2014. Her demonstrerer Klimapanelet selv hvor dårlig klimamodellene har vært mht å forutsi varmepausen vi har hatt siden 1998. Panelet sier på rapportens side 41, i min oversettelse. «For perioden fra 1998 til 2012, viser 111 av 114 tilgjengelige modellsimuleringer av klimaet en oppvarmingstrend som er større enn observasjonene». I klartekst betyr dette at Klimapanelet først forteller oss at 97 % av klimamodellene gir for høye temperaturer, og at de deretter ønsker at vi fortsatt skal ha tiltro til deres modellbaserte scenarier.

    Dette er vel noe Benestad må gi meg rett i? Eller tar Klimapanelet feil her?

  4. Rasmus Benestad

    Rasmus Benestad

    Hei Stein Bergsmark. Du kan lese hele teksten på http://www.ipcc.ch/ipccreports/tar/wg1/505.htm. Egentlig dreier diskusjonen der seg mer om det regionale klimabildet enn om det globale, selv om den globale tilstanden også er berørt.
    Setningen etter den du siterte er også viktig, som sier at man satser på å beregne hvor sannsynlige klimatilstandene er. Det er velkjent at man ikke kan beregne nøyaktig hvilken fremtidig tilstand klimasystemet vil være i et godt stykke i fremtiden, akkurat på samme måte som at vi ikke kan si hvordan været vil være på nyttåesaften. Dette er noe modellene selv viser, og det var faktisk slike modeller som ga oss innsyn i det som kalles ‘kaos-effekten’. Vi vet også årsaken, og det dreier seg om naturlige variasjoner som ENSO og NAO. Vi må ta høyde for at det er uforrutsigbare svingninger på toppen av en generell oppvarmingstrend.
    Poenget med å beregne sannsynlighetene (statistikken) for klimatilstandene er nøkkel her. Akkurat på samme måte som at jeg kan si noe veldig sikkert om sannsynligheten for at det vil være kaldere på nyttårsaften enn en dag i midten av september – og vise en statistisk fordelingskurve som angir hva vi kan regne med – kan vi beregne hvor sannsynlighetene for mye temperaturen vil være i fremtiden. Klima er i grunnen værstatistikk, og både modeller og observasjoner viser at selve statistikken er forutsigbar, selv om den nøyaktige tilstanden ikke er det fordi den er ikke-lineær og kaotisk.
    Jeg skjønner at dette kan være forvirrende, delvis fordi vi ikke har vært så flinke til å forklare forskjellen mellom værvarsel og klimaberegninger.

    Du kan lese mer om dette på:
    http://www.realclimate.org/index.php/archives/2006/08/short-and-simple-arguments-for-why-climate-can-be-predicted/comment-page-5/

    • Avatar

      Morten Aasheim

      Du svarer Svein Bergsmark som du prater til en elev i ungdomskolen. Respektløst.

      97% consensus? Seriøst? Skulle forvente noe mer av deg enn denne tabloide fremstillingen. Vær nå iallefall ærlige om tallene bak tallene.
      Faktumet er jo at IPCC bommer, bommer og bommer. Det er obeservert en liten oppvarming, ja. Været er ikke mer ekstremt nå enn før. Isen smelter i Arktis (som den har gjort før).

      Dette er politikk. Ingenting annet. Modellene er feil.

  5. Avatar

    Andreas Hansen

    Hva er en klimaforsker? Hvilken utdanning og hvilken annen bakgrunn er nødvendig for å kalle seg klimaforsker? Jeg bare lurer litt på dette, for de som selv kaller seg klimaforskere synes å ha en tendens til å nedvurdere alle andre, nærmest uansett bakgrunn og utdanning, hvis de ikke tilhører klanen som støtter deres angivelige konsensus om den menneskeskapte globale oppvarming, nå omdøpt til klimaendring. Er «klimaforsker» en beskyttet og klart definert tittel?

  6. Avatar

    oddbjørn

    For noe sprøyt dere publiserer. Dette er tøv fra ende til annen. Er dere virkelig så dumme at dere tror på dette tøvet?

  7. Avatar

    Alf P. Steinbach

    Fin artikkel, takk for den! Det er utrolig viktig med åpenbart saklig informasjon når vi har en vitenskapsfornekter som president i Unaiten. Jeg savner dog mer konkrete eksempler: både konkrete eksempler på hva som er galt med grunnlaget til dem som fornekter at vi har satt i gang endringer i klimaet (altså ikke bare oppsummering om at det generelt beror på feilaktig metode, forutsetninger og logikk), og konkrete eksempler om grunnlaget for vitenskapens konklusjoner om klimaendring.

    Full konkretisering er viktig fordi påstander alltid kommer fra alle kanter, og da kan man velge å tro eller ikke tro på påstander alt etter hva som passer med den sosiale gruppen man ønsker å tilhøre.

    Ideelt sett skulle det være så klart at det får fornekterne til å skamme seg. 🙂

    Det skulle ideelt sett være sosialt umulig, eller i det minste uten noen sjanse for sosial gevinst, å skrive kommentarer med kun nedsettende karakteristikker av den vitenskapelige posisjonen.

    Da tatt i betraktning at åpen skipsrute over Arktis (Nordøstpassasjen) ikke er et tilstrekkelig klart faktum.

Kommentarfeltet er stengt.