Hvorfor markedet er bra – og ACERs rolle

Diskusjonen om Norge og ACER går høyt i disse dager, og kan føre til at Norge ikke slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke. I så fall kan vi komme til å stå utenfor rammene for et velfungerende kraft- og energimarked i EU. I denne sammenhengen kan det være på sin plass å minne om hva det betyr for Norge å være en integrert del av dette markedet.

Handel reduserer energikostnadene og er bra for klima, skriver Berit Tennbakk.

I 1991 var Norge et av de første landene i verden som etablerte et velfungerende kraftmarked. Med dette kunne vi bruke vannkraftressursene på en mer kostnadseffektiv måte, noe som ga lavere strømregning til både husholdninger og næringsliv. Når dette markedet etter hvert utviklet seg til et integrert nordisk marked, fikk vi også muligheten til å handle kraft over landegrensene uten handelshindringer.

Handelshindringer er en uting

Det er bare kapasiteten i overføringsnettet som begrenser handelen. For noen høres dette skummelt ut, som om vi ikke har kontroll på vår egen strøm. I andre markeder, derimot, er vi skjønt enige om at handelshindringer er en uting. Det gjelder f.eks. når Russland eller Kina ikke vil ta imot eller vil regulere importen av norsk fisk, eller når Donald Trump vil legge toll på import av stål og aluminium.

Handel reduserer energikostnadene og er bra for klima

EU-kommisjonen har i flere tiår arbeidet iherdig for å etablere et tilsvarende integrert marked for elektrisitet og gass i Europa. Målet har vært å holde energikostnadene lave ved å utnytte de samlede ressursene bedre, og å bidra til konkurranseevnen til europeisk industri og lave strøm- og gassregninger for husholdningene. Energiressursene er ujevnt fordelt mellom medlemslandene, noe som gjør handel svært lønnsomt fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det gjelder ikke minst når energisystemet skal omstilles for å få bukt med utslippene av klimagasser.

Markedet må reguleres

Uten reguleringer og felles regler oppstår det handelshindringer. Handelshindringene kan skyldes at landene rett og slett velger ulike løsninger eller at de tar aktive grep for å beskytte egen industri (som Trump). Noen ganger er dette legitimt, men mange ganger fører det til at naboene påføres ekstra kostnader og at de samlede kostnadene øker. ACER er et samarbeidsorgan mellom energiregulatorene i Europa som skal bidra til at det legges til rette for handel, ved at landene kommer fram til og forholder seg til et felles regelverk slik at markedet kan fungere best mulig.

Markedet bestemmer eksport og import

Det blir satt opp et kunstig skille mellom krafteksport og -utveksling. I et velfungerende marked er det prisene som bestemmer når vi har eksport og når vi har import. Vi eksporterer når norske priser er lavere enn prisene hos handelspartnerne, og importerer når prisene ute er lavere enn hos oss. Eksport og import bestemmes hver eneste time basert på markedsprisene. Om vi for et år under ett har eksport, kommer an på om vi produserer mer enn vi bruker hjemme. Derfor er det meningsløst i et markedssystem å snakke om eksportkabler. På samme måte er det meningsløst å snakke om at ACER – som er satt til å passe på at handelen skal bestemmes av markedspriser – skal gripe inn og bestemme hvor norsk kraft skal sendes.

Kabler må være samfunnsøkonomisk lønnsomme

EU ønsker både økt utvekslingskapasitet og bedre utnyttelse av eksisterende utvekslingskapasitet i Europa. Det kommer av at det er betydelige prisforskjeller mellom EU-landene. Men utbyggingen skal, også i EU, baseres på samfunnsøkonomiske prinsipper. Det er dyrt å bygge overføringskapasitet, og det er ikke god samfunnsøkonomi å pådra seg store investeringskostnader for en liten handelsgevinst. ACER vil ikke tvinge gjennom ulønnsomme investeringer.

Se til Danmark

Utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme kabler betyr ikke at prisene blir like i hele Europa. De som er bekymret for prisutviklingen i Norge, kan studere prisforskjeller og handel mellom Norge og Danmark. Den siste Skagerrak-kabelen var marginalt lønnsom. Likevel har det vært, og er, betydelige prisforskjeller mellom Norge og Danmark.

De som vil forstå hvorfor reguleringer for å redusere handelshindringer er viktige, kan studere hvordan Tyskland har stengt grensen for import av vindkraft fra Danmark for å unngå å redusere kostnader til flaskehalshåndtering i sitt interne nett, samtidig som kullkraftverkene i Nord-Tyskland kan fortsette å produsere.