Hvorfor bry oss med å bygge ut vindkraft i Norge?

Det kan bli trist å tenke tilbake på hva slags innsats Norge gjorde for verdens miljø- og klimasituasjon i 2019: Full brems for videre utbygging av ren, fornybar vindkraft og samtidig full gass for fortsatt eksport av verdens nest mest forurensende råvare.

AS Norge har nesten 10000 milliarder kroner på bok, tjent opp på å selge fossil og klima-uvennlig energi gjennom 50 år. Vi delte på tampen av fjoråret ut 83 nye utvinningstillatelser slik at vi kan fortsette å fore verden med fossil energi så lenge vi makter. Vi har nok fornybar vannkraft til å dekke vårt eget kraftforbruk pr i dag og noen år framover. Så hva skal vi da med vindkraft i Norge?

De fleste land i verden har inngått, eller er på vei til å inngå, ambisiøse og forpliktende mål om utbygging av fornybar energi for å forhindre en global klimakrise. De vet at det trengs vindkraft for å redusere bruken av olje og kull og dermed få til en overgang til et mer bærekraftig og miljøvennlig samfunn. Svært mange vestlige land har allerede bygd ut, eller er i ferd med å bygge ut, store mengder vindkraft, og planlegger et skifte til et energisystem basert på vind- og solkraft frem mot 2050. Dette gjør de fordi de tar klima og miljø på alvor, ikke fordi de føler en sterk trang til å bygge ned naturen sin.

I den norske debatten brukes rasering av natur som et argument i kampen mot vindkraft, men det vises svært sjelden til forskning som støtter opp om denne påstanden. Selvfølgelig skal vi ta bekymringene for inngripen i uberørt natur på alvor, og man skal bygge vindkraft så skånsomt som mulig hvor alle forhold, som vindressurser, tilgang på nett og naturmangfold tas hensyn til. Heldigvis har vi et nøytralt organ (NVE) som skal sørge for denne balanseringen.

Siden vi har lite vindmøller fra før, så oppleves det av mange som veldig ukjent og skremmende. Men mange utlendinger synes å tåle synet av vindturbiner helt greit. For eksempel viste en nylig Berkeley Lab-ledet undersøkelse av 1705 amerikanere som bor i nærheten av vindkraftverk at det kun var et fåtall av dem (ca 8 prosent) som hadde negativ holdning til vindkraft. Og til tross for at den nåværende amerikanske presidenten er imot vindmøller, har han ikke folket med seg: 8 av 10 republikanere og 9 av 10 demokrater vil ha mer vindkraft, ifølge en nylig studie utført av Pew Research Center.

Det er vanskelig for nordmenn å forstå hvorfor vi trenger vindkraftverk i Norge når vi historisk har hatt vannkraft nok til å dekke vårt innenlands kraftbehov. På nåværende tidspunkt produserer vi omtrent 1000 TWh olje som bidrar til å ødelegge klimaet. Hvis vi ønsker å erstatte oljeeksporten med noe som monner både økonomisk og klimamessig, så trengs det mye ny kraftproduksjon. Ny vindkraft, solkraft, energieffektivisering og oppgradering av vannkraft vil samlet gjøre det mulig å etablere ny kraftkrevende industri, serverparker og batterifabrikker i tillegg til å elektrifisere transportsektoren og andre deler av energiforsyningen. Så vindkraft kan og bør brukes til mye mer enn kun krafteksport.

Norge er et lite land, og verden klarer seg kanskje fint uten særlig mer norsk vindkraft. Men det kan bli trist å tenke tilbake på hva slags innsats Norge gjorde for verdens miljø- og klimasituasjon i 2019: Full brems for videre utbygging av ren, fornybar vindkraft og samtidig full gass for fortsatt eksport av verdens nest mest forurensende råvare. I motsetning til EU har ikke Norge klart å få ned innenlands klimagassutslipp de siste 30 år, og vi er langt unna tidligere målsetninger for 2020.

Skal vi fremstå med troverdighet internasjonalt i klimasaken, må vi ta grep nå og gjøre noe med både våre egne utslipp og hva vi eksporterer. Vindkraften danner en viktig del av grunnlaget for å få til dette.