Hvor er fornybarjobbene? - Energi og Klima

Hvor er fornybarjobbene?

Vi studenter sluses fortsatt inn i oljeindustrien – jobb i offshore vind finnes bare i utlandet.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 4 kommentarer
Statoil skal teste sin Hywind-teknologi - i Skottland (foto: Øyvind Hagen, Statoil)
Statoil skal teste sin Hywind-teknologi – i Skottland (foto: Øyvind Hagen, Statoil)

Det hjelper lite å utdanne seg til en industri som ikke finnes. Universitetene gjør en god jobb med å tilby studier innen fornybar energi, men kunnskapen støver ned med mindre Norge tilrettelegger for fremveksten av ny industri.

Hvordan vi navigerer i oljeeventyrets avviklingsfase vil være avgjørende for hvordan Norge skal tilpasse seg det nye paradigmet som vil utspenne seg når fornybar energi skal levere velstand til 9 milliarder mennesker. Det er ikke inkrementelle forbedringer som vil ta oss fra oljealderen til fornybarsamfunnet, og vi må tenke mindre lineært og mer langsiktig når vi legger opp politikken som skal sørge for at Norge har noe å leve av etter oljen. Utgangspunktet vårt er lukrativt, men vi må ikke gå i luksusfellen ved å tro at vi kan fortsette som før.

Vil vi bygge opp en ny industri, må vi tilby forutsigbare betingelser

Som student ved NTNU skal jeg være den første til å beundre norsk oljeindustri og ingeniørene som står bak den. Det er allmennkunnskap at oljen har brakt velstand og at norsk oljeindustri er den mest ansvarlige i hele verden. Vi må videreføre den gode kulturen vi har skapt, oljen vil jo være viktig i mange tiår fremover. Når dette er sagt, må vi minne oss selv om hvor avhengig vi er av denne industrien, og hvordan vi bygget den opp.

Forandringsvegring ingen suksessoppskrift

Om vi argumenterer med klimautslipp eller peak oil, så er det et faktum at hele verden skal bevege seg mot fornybare energikilder i tiårene som kommer. Når den globale energisektoren gjennomgår et slikt paradigmeskifte, vil det være mange vinnere og mange tapere. Å være blant dem som motsetter seg forandring, har sjelden vært oppskriften på suksess.

Verdens energibehov stiger, og dette krever en eksplosiv vekst i fornybar energiproduksjon. Onshore vindkraft og solceller bygges i rekordfart, og de fleste land med kystlinje har erkjent at offshore vind vil bli viktig. På tross av at Norge har verdens beste offshorekompetanse og Europas beste vindforhold, må Statoil til Skottland for å bygge sin flytende demonstrasjonspark.

Norsk strategi

Norge er på ingen måte ignorant overfor ny fornybar energi. Store summer er satt av til forskning og utdanning, blant annet gjennom opprettelsen av forskningssentrene for miljøvennlig teknologi. Fokus på miljøvennlig teknologi og energieffektivisering ved høyere utdanning har økt i takt med den allmenne overbevisningen om at dette er viktig. Ved universiteter og høyskoler utdannes det i dag hundrevis av ingeniører med kompetanse som kunne vært brukt til å bygge en ny bærekraftig industri for Norge, men jobbene er ikke der.

Selskaper og arbeidstakere som satser på offshore vind må ut av landet

Ved siv.ing-linjene på NTNU er det ganske vanlig å signere jobbkontrakt lenge før man i det hele tatt tar ut masteroppgaven. Det er ikke bare oljenæringen som gjerne vil ha folk, også bygg, IT og andre næringer er tidlig ute og rekrutterer. Dette kan de gjøre fordi de har en oversiktlig økonomisk horisont, og de vet at de vil trenge nye medarbeidere for å håndtere prosjektene sine.

Vil vi bygge opp en ny industri, må vi tilby forutsigbare betingelser. Offshore vind er kanskje den industrien Norge har best forutsetninger for å bli gode på, og denne trenger spesielt mye hjelp siden den krever en slik omfattende verdikjede for å stå på egne ben. Forutsigbarheten til norske politiske virkemidler er dårlig, og rammebetingelsene er ikke konkurransedyktige. Dette fører til at norske selskaper og arbeidstakere som satser på offshore vind må ut av landet for å finne prosjekter, gjerne helt uten relevante erfaringer i porteføljen.

Tysk og britisk strategi

Gjennom sitt Energiewende har Tyskland sprengt prognosene for veksten i ny fornybar energi, og samtidig skapt arbeidsplasser i en ny og bærekraftig industri. Ved å innføre langsiktige og helhetlige rammebetingelser for offshore vind, har Storbritannia fått mange store energiselskaper til å satse på utbygging av parker. Dette gjør at hele verdikjeden kan utvikle seg, noe som igjen vil bringe ned kostnader og styrke industrien.

I Japan, USA og mange andre land med kystlinje og et ønske om å produsere egen energi er det lansert offensive forskningsprogram. Dessuten, og dette er viktig: Finansieringsstøtte som skal sikre at forskningen kommer ut av laben og skaper energi og arbeidsplasser.

Ad

Blir ikke gode uten å bruke kunnskapen

I Norge utdannes det hundrevis av kandidater hvert år som kunne gått rett inn i spennende nye industrier som er forventet å vokse i årene som kommer, men i dag blir de samme kandidatene sluset inn i en industri som er forventet å synke.

Hvis vi skal dra nytte av all den kunnskapen vi besitter, er det knusende nødvendig at vi anvender den. Norske ingeniører må bygge sine egne vindparker, gjøre egne feil, og lære av dem. Bare slik kan vi bli like gode som vi har blitt på olje og gass.

Bli abonnent!

4 kommentarer

  1. Avatar

    Markus Steen

    God kommentar! Jeg lurer på hva du legger i at det må tenkes ‘mindre lineært’?

    • Kasper Sandal

      Kasper Sandal

      Takk.
      «Det er ikke inkrementelle forbedringer som vil ta oss fra oljealderen til fornybarsamfunnet, og vi må tenke mindre lineært og mer langsiktig når vi legger opp politikken som skal sørge for at Norge har noe å leve av etter oljen»

      Når jeg skriver lineær så mener jeg at mye av dagens politikk tar utgangspunkt i fortiden, og ekstrapolerer den for å se inn i framtiden. Med den kunnskapen vi har idag så vet vi at store endringer vil komme, og vi bør posisjonere oss i fronten av denne utviklingen selv om det ikke er strategisk i et kort økonomisk perspektiv. Tanken er at hvis vi er forberedt, muligens pådrivere, for denne energirevolusjonen som er ventet, så vil vi kunne ri på bølgen istedenfor å bli slått overende.

      Jeg synes også det er viktig å legge merke til hvor godt utgangspunkt vi har for å gjennomføre slike langsiktige tanker, som for eksempel å bygge opp en norsk offshore vind-industri. Vi har eksepsjonelt god kompetanse offshore, både på konstruksjoner og O&M, og denne industrien tigger om å åpne nye områder for å holde hjulene igang. Hvis forholdene legges til rette, kan god kompetanseoverføring i stor skala starte umiddelbart.

      Hvis du har noe å tilføye vil jeg gjerne høre. Det ser ut som du har mye kunnskap/interesse på området.

      -Kasper

      • Avatar

        Markus Steen

        Jeg er enig i mye av det du skriver og at det bør legges bedre til rette for utvikling av offshore vindkraft (og andre nye energiteknologier) i Norge. At fortidens løsninger ekstrapoleres inn i framtiden er i stor grad et utslag av stiavhengighet (path dependence), og kanskje må det et ‘sjokk’ til for å bringe norsk energipolitikk over i en ny bane. Det er i hvert fall lett å se at satsningen på nye fornybarteknologier i land som Tyskland og UK har bakgrunn i et sett med sterke drivere som vi ikke har i Norge. Gasskrisen i 2009 var i så måte sterkt utslagsgivende for den tyske Energiwende-strategien, og satsingen på offshore vind i UK handler i stor grad om sårt tiltrengte industriarbeidsplasser. Det er (nå, realpolitisk sett) urealistisk at ‘livet etter olja’ vil kunne vedtas. Den norske løsningen må derfor være å tilrettelegge for omstilling og nyskaping i ‘livet med olja’ gjennom etablering av et begrenset hjemmemarked/demonstrasjonsprosjekter.

  2. Avatar

    Randi Aamodt

    Se hva som skjedde med bioteknologi fra 1995 og utover. Mye prat og mye satsning, men det ble ingen jobber av det. Så det er veldig spennende med noe nytt, men det er nødvendig å kombinere med noe mer tradisjonelt også, dersom man vil bli noe annet enn lærer.

Kommentarfeltet er stengt.