Hva gjør læreplanene for klimaet? - Energi og Klima

Hva gjør læreplanene for klimaet?

Norske elever trenger læreplaner som gir dem et grunnlag for å engasjere seg i kampen mot klimaendringene. Vi er ikke helt der ennå.

I læreplanskissene som var på høring i høst, var ordet klima knapt synlig, skriver artikkelforfatteren.Foto: Marco Verch cb

I år skal de nye læreplanene for skolen skrives ferdig. Lærere og andre eksperter sitter nå i læreplangruppene og gjør sitt beste for å lage planer som prioriterer den type kunnskap og kompetanse elevene vil trenge i tiårene fremover.

Den sannsynligvis største utfordringen elevene skal håndtere, er klimaendringene. Dagens unge vil få en uforholdsmessig stor del av ansvaret for å omstille verden til å bli klimavennlig og bærekraftig. De må ta i bruk løsninger som er lite utbredt nå, de må endre strukturer i samfunnet og presse frem endringer i levesett. Noen endringer vil bli dyre og noen vil bli upopulære, men alternativet er mye dyrere og mye verre. Omstillingen er nødvendig for å ha levelige og trygge samfunn i fremtiden.

Norge har forpliktet seg til å oppfylle FNs bærekraftsmål. Mål 4.7 sier at vi innen 2030 skal «sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling». Skolen skal altså ikke bare sørge for at elevene lærer om bærekraftig utvikling, elevene skal kunne gjøre seg til aktører i omstillingen til en mer bærekraftig verden. FN mener at bærekraft må gjennomsyre utdanningspolitikk, lærerutdanning, læreplaner og vurderingsarbeid om vi skal lykkes.

Det er bestemt at bærekraftig utvikling skal være et tverrfaglig tema som skal prege fagfornyelsen, altså arbeidet med å lage nye læreplaner. Det har hittil ikke skjedd. I læreplanskissene som var på høring i høst, var ordet klima knapt synlig. Fag som norsk, engelsk og matematikk hadde ingen kompetansemål som handlet direkte om klimaspørsmål eller bærekraftig utvikling. I sum gjenspeilet ikke utkastet til nye læreplaner det store alvoret og den store oppgaven barn og unge har foran seg.

Vi etterlyser ikke flere spesifikke kompetansemål om klimaet, for vi støtter det uttalte målet om å slanke læreplanene og legge til rette for mer tverrfaglig arbeid og dybdelæring. Det vi er opptatt av, er at et tverrfaglig tema som bærekraftig utvikling – og spesielt klimaspørsmål – i større grad preger de kompetansemålene vi til slutt skal ha. Den største utfordringen for den oppvoksende generasjonen kan ikke være utydelig i et læreplanverk for fremtiden.

Vi vet at læreplangruppene har mange interessegrupper som banker på døra. De får høre at Holocaust må være et sentralt tema, at EØS og europapolitikken må få mer plass, trepartssamarbeidet og arbeidslivet også, og at det er på tide at elevene lærer mer om psykisk helse, personlig økonomi og medieforståelse. Gode temaer står i kø, og de aller fleste har allerede sin naturlige plass i skolen i dag, mange av dem uten at de står direkte omtalt i læreplanene.

Utdanningsforbundet har vært forsiktig i disse debattene, for vi ønsker ikke omfangsrike og detaljstyrende læreplaner. Det er også vanskelig for oss, som en stor og bred lærerorganisasjon, å skulle si at ett tema må komme eksplisitt til uttrykk i læreplanene, mens et annet ikke må. Klimaendringene er imidlertid så altoverskyggende at det ville vært uansvarlig å la være å be læreplangruppene om å gå tydeligere inn i temaet.

I en tid der vi får stadig mer urovekkende rapporter om klimaendringer – med alle de negative konsekvenser det vil få for samfunnsstrukturer, sikkerhet, mat og helse – er vi nødt til å gi våre barn handlekraft og håp.

Den svenske 16-åringen Greta Thunberg, som er blitt internasjonalt kjent for sin klimastreik, har understreket at det som virkelig kan gi håp, er å se at dagens voksne tar ansvar og får på plass reelle tiltak. Hun fnyser av voksne samfunnstopper som fremstiller klimaendringene som en krise, uten å gjøre noe som tilsier at det er en krise på gang. La oss ta Greta på alvor. Det er krise. Det aller viktigste vi voksne kan gjøre er å vise vei og kutte klimagassutslipp selv, men dernest må vi gjøre alt vi kan for å hjelpe dem som skal føre verden videre.

Læreplanene kan sees på som en samtale mellom generasjonene. Hva mener dagens generasjon at den neste skal konsentrere seg om? Hva vil vi at de skal forstå, hva tror vi de trenger? FNs klimapanel er tydelig. De som kommer etter oss må leve annerledes enn oss. Læreplanene skal gi dem hjelp til å ruste seg for det. Vi trenger kunnskapsrike, verdibevisste og handlekraftige elever for å løse fremtidens utfordringer. Det krever læreplaner som tar behovet for omstilling på det dypeste alvor.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.