Høyres programutkast: Kan bli vanskelig å se forskjell på Jonas og Erna i klimapolitikken - Energi og Klima

Høyres programutkast: Kan bli vanskelig å se forskjell på Jonas og Erna i klimapolitikken

Høyres programutkast er en moderat oppskrift på omstilling av Norge i grønn retning. Men oljepolitikken gis «varig vern» og punktet om klimarisiko i olje og gass i programmet for inneværende periode er utelatt.

Linda Hofstad Helleland og Henrik Asheim la frem Høyres programutkast mandag. Programmet inneholder mange forslag som vil støtte grønn omstilling, men oljepolitikken er "fredet". (Foto: Cecilie Victoria Jensen/Høyre)

Nyheten: Høyres programkomite har lagt frem sitt første utkast til program for neste stortingsperiode.

Det store bildet: Løfter vi blikket, er det store spørsmålet om en regjeringskonstellasjon ledet av Høyre eller Arbeiderpartiet er best egnet til å runde av oljealderen med stil. Det er i denne konteksten Høyres programutkast bør leses.

#Klimavalg21 – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg21 kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som blir viktige ved neste stortingsvalg. #Klimavalg21 sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Abonner på #Klimavalg21:

Min analyse: Det er et styringsparti med ambisjon om å tilfredsstille svært mange interesser og treffe brede velgergrupper som viser seg når Høyre legger frem programutkast. Borgerlig Folkeparti er den treffende tittelen på kommentaren fra NRKs kommentator Lars Nehru Sand.

Den brede og lite provoserende tilnærmingen som preger hele programutkastet, er gjeldende også for punkter som på en eller annen måte tangerer klima- og energiomstillingen. Erna Solbergs parti gjør det trangere for Arbeiderpartiet. Det gjelder generelt, og det gjelder på klima- og energifeltet.

  • Høyre har ikke statsskrekk, men ønsker heller ikke at staten tar roret i næringsutviklingen.
  • Høyre kvir seg ikke for offentlig pengebruk, men formuleringene er ganske uforpliktende når det handler om sektorer der utleggene kan bli store – som karbonfangst og havvind.
  • Høyre er for klimatiltak i kommuner og alt slags næringsliv, men det er ingen tegn til brodd mot oljesektoren. Tvert imot er en setning i programmet for inneværende periode om at «det skal gjøres klimapolitiske risikoanalyser i forbindelse med planer for utbygging og drift av nye felt», utelatt i programutkastet.

Er dette et program for omstilling av Norge i grønn retning? Miljøvelgerne vil finne skarpere politikk i andre partiers programmer, men et godt stykke på vei er svaret ja. Programutkastet inneholder punkter om grønne og klimariktige satsinger på en lang rekke områder. Det skal blant annet bygges flere ladestasjoner, satses på hydrogen, på storskala biodrivstoffproduksjon, på el-fly og sirkulærøkonomi i kommunene. CO2-kompensasjon for industrien skal videreføres, maritim industri stimuleres, en finansieringsordning for havvind skal utvikles.

Programutkastet illustrerer at det grønne skiftet betyr at et mylder av beslutninger må peke i riktig retning. Dette fordrer reguleringer, avgifter og subsidier i en passende blanding. I den grad det finnes en «quick fix» handler det om en høy og stigende pris på utslipp, men heller ikke en CO2-pris alene kan løse alt. Høyre vil øke CO2-avgiften, samtidig som andre avgifter reduseres parallelt.

Høyres program tilgodeser altså mange interesser og sektorer som hver på sin måte kan bidra i den grønne omstillingen – og på den måten snevres Arbeiderpartiets rom for markeringer inn. Elbil-politikken er et eksempel. Der står det i programutkastet at elbil-fordelene gradvis skal trappes ned, «i første omgang på de dyreste el-bilene». Dette er den samme innretningen som Ap foreslo i forbindelse med statsbudsjettet i fjor høst. Høyre vil også innføre et system for veiprising som «oppfattes som rettferdig». Ap mener det samme.

Men det er ikke bare grønne interesser som er ivaretatt. Også oljesektoren får. Det er ikke spor av bekymring for norsk oljes rolle som utslippskilde når den brennes (i andre land) – eller refleksjoner om hva som kan skje hvis markedet blir borte, altså klimarisikoen som oppstår for eksempel når EU-landene reduserer sitt gassbehov.

I oljepolitikken ønsker Høyre å «støtte næringen i det videre arbeidet med leting etter nye ressurser og omstillingen til det grønne skiftet». Norge skal altså fortsette som før når det gjelder leting og utvinning. Oljenæringens omstilling handler ifølge Høyre om elektrifisering – slik at utslippene ved produksjon går ned. Her vil Høyre være en «pådriver».

Det er grunn til å tro at elektrifisering av oljeproduksjonen vil bli heftig debattert fremover: Hvem skal betale, og hvor skal strømmen komme fra? Det kommer ikke til å stå ordførere i kø for å støtte utbygging av ny stor vindkraft på land. Norge har store ressurser å ta av innen fornybar energi, men de er ikke uendelige. Derfor kan det bli en debatt om hvilket kraftforbruk som skal prioriteres – ny grønn industri eller elektrifisering?

Hvor er konfliktene? Det ga nyhetsoppslag da Høyres Henrik Asheim avslørte at partiet i programutkastet vil redusere statens eierskap i Equinor, men fortsatt slik at staten har aksjemajoriteten. Aps Espen Barth Eide advarte mot forslaget. Equinors omstilling er et viktig tema og en ganske naturlig arena for strid mellom Ap og Høyre. I oljepolitikken ellers vil Ap og Høyre trolig ligge på omtrent samme kurs. Det er verdt å merke seg at Asheims forslag vekker motstand også internt i Høyre. Det vil ikke overraske om dette forsiktige privatiseringsønsket blir utvannet i den videre prosessen.

En enda større sak enn spørsmålet om statens eierskap i Equinor handler om energi- og klimafeltets koblinger mot Europa. Høyre, med sitt ønske om EU-medlemskap og grunnleggende støtte til EØS-avtalen, er i en enklere posisjon enn Arbeiderpartiet i saker langs klimapolitikkens Europa-dimensjon. Aps partnere i Senterpartiet ønsker EØS-avtalen avviklet, mens Erna Solbergs regjeringskamerater i Venstre og KrF står tydelig bak EØS.

EUs grønne giv vil gjøre Europa-dimensjonen enda viktigere for Norge. Hvordan en Ap/Sp-regjering, kanskje med SV om bord og støttet av Rødt, vil forholde seg til EØS og øvrig europeisk samarbeid, er et spørsmål Jonas Gahr Støre bør gi svar på. Blant Aps mulige støttepartier er det bare MDG som har et positivt syn på EØS-avtalen og ellers en grunnleggende vennlig innstilling til EU-samarbeidet, men Støre avviser som kjent å ta MDG med i regjering.

Hva skjer fremover?

Dokumentet som Linda Hofstad Helleland og Henrik Asheim la frem mandag er et førsteutkast som nå skal på høring i partiorganisasjonen. Det endelige forslaget publiseres i januar og skal vedtas på Høyres landsmøte i mars neste år.

Noen lesetips avslutningsvis:

Tiden ute for taxfree – leder i VG.

Grønn energipolitikk er mer enn kjapp hoderegning – MDGs energipolitiske talsperson Ask Ibsen Lindal i Dagbladet.

20 prosent av selskapene på Oslo Børs slurver med grønnvaskingen. Børskommentator Thor Chr. Jensen i DN.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.