Handelen er sentral i det grønne skiftet - Energi og Klima

Handelen er sentral i det grønne skiftet

Handelen selv har ikke store, direkte utslipp av klimagasser, men har betydelig påvirkning på leverandørers og forbrukeres miljøvalg og samlede utslipp. Det må vi gjøre noe med.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 1 kommentar
Handelsstanden er Norges største private sysselsetter – her City Syd i Trondheim.Foto: Knut Opeide/Miljøpakken cba

Virke og LO overrakte nylig et Veikart for grønn handel 2050 til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft ved Idar Kreutzer. Veikartet søker å inkludere handel i klima- og miljøpolitikken, og arbeidet har vært et samarbeidsprosjekt gjennom Fellestiltakene LO-Virke.

Som Norges største private sysselsetter med 370.000 ansatte og 9 prosent av den samlede verdiskapningen i fastlands-Norge, er handelen helt sentral for å oppnå det grønne skiftet.

Bruk er viktigere enn forbruk

Vi har tro på at dialog, samarbeid og bred medvirkning på arbeidsplassene vil føre til større fokus og gjennomføring av miljøtiltak. Det er særlig tre områder der handelen kan være en katalysator for det grønne skiftet:

  • Egen drift (energieffektivisering, utfasing av fossil transport, kildesortering og avfallshåndtering)
  • Være premissgiver for leverandører og produsenter
  • Påvirke til grønt forbruk

Sammen har vi laget en visjon for handelen med mål om null utslipp, ingen bruk av miljøgifter, forsvarlig ressursbruk gjennom en sirkulær økonomi, energismarte løsninger, og ansvarlighet gjennom hele verdikjeder.

I 2050 ser vi for oss at bruk er viktigere enn forbruk, og produktets funksjon er viktigere enn eierskap til produktet. Lang levetid, kvalitet og verdi er blitt sentralt. Designeren får altså en nøkkelrolle. Dette gjelder ikke bare valg av grønne materialer, men utviklingen av hele produktet og innpakninger; design for hele livsløpet – noe som gir forbrukeren en mer bærekraftig livsstil.

Handelen må inn på banen

I 2050 ser vi at nye, jomfruelige råvarer er en sjeldenhet. Det er knapphet på en rekke viktige metaller, og nye ressurser er svært kostbare. Produsentene har ikke bare et ansvar for produkter gjennom hele livsløpet, men også en økonomisk interesse av å få varer og materialer tilbake etter bruk.

En visjon for handelen med mål om null utslipp, ingen bruk av miljøgifter, forsvarlig ressursbruk gjennom en sirkulær økonomi, energismarte løsninger, og ansvarlighet gjennom hele verdikjeder

Det finnes mange ulike returordninger. Alle sentre har avanserte pante- og resirkuleringsenheter. Innbytte ved salg og henting av gammelt ved levering er standard i mange bransjer. Det samme er tilbud om gjenbruk og delingsløsninger der du kjøper nytt. Hele økonomien har gått fra utvinning og nysalg, til gjenvinning og ny utnyttelse av eksisterende materialer og produkter. Energismarte løsninger og butikker som produserer egen strøm er blitt normalen. I tillegg bor vi tettere, mindre, og har minimert behovet for transport.

Alt dette har gitt nye jobber, med nye oppgaver og nye kompetansekrav. Den foreslåtte visjonen må oppnås gjennom blant annet medarbeiderdrevet innovasjon og omfattende kompetanseprogrammer for alle ansatte. Det betyr at handelen – både styrer, ledere og ansatte – i langt større grad må ha et aktivt forhold til miljø- og klimaspørsmål i hele verdikjeden.

Politikerne må gjøre det lønnsomt

Veikartet mot visjonen peker på en rekke ulike tiltak – både rettet mot handelen selv, og som myndighetene kan bidra med. Handelen må for eksempel tilby et grønnere sortiment som er attraktivt og tilgjengelig. Dette kan skje ved å integrere bærekraft og sirkulære prinsipper i kjente fagområder som butikkdesign, innkjøp, «space management» og andre salgsfremmende tiltak. Miljøsertifisering av butikker, stille miljøkrav til transportleverandør, og delta i arealplanlegging og byutviklingsprosjekter lokalt er andre områder handelen i større grad bør engasjere seg i.

Samtidig ser vi at politikerne må sikre rammebetingelser som gjør det lønnsomt også for handelen å delta i det grønne skiftet. Det betyr at forurenser betaler-prinsippet må innføres og at alle typer utslipp må prises. Og det betyr også at det i større grad må finnes insentivordninger som treffer handelen, og virkemiddelaktører som Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva må i større grad få mandat til å støtte grønne omstillingstiltak i handelen.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Arbeidet med veikartet har vist at det er behov for økt kunnskap og fakta om Norges største arbeidsplass, både hos politikere og forbrukere, men at potensialet for å oppnå det grønne skiftet gjennom handelsstanden er stort.

Bli abonnent!

Én kommentar

  1. Avatar

    Mike Dongelmans

    Alternativer kan være mange. Hvorfor ikke momsreduksjon på bærekraftige varer? Bærekraftig mote skaper utrolig mange ringvirkninger. Etisk produksjon gir mulighet for at foreldrene kan betale utdanning til sine barn og kan betale for helsetjenester. Bruk av bærekraftige råvarer og en bærekraftig produksjon gir en lavere lokale miljøbelastning som kommer planeten vår tilgode, samt gir en helseeffekt for de som bruker produktene. Per dags dato er det mer penger å tjene ved å produsere uetisk, og ved å bruke billige skadelige råvarer en det motsatte. Det er på tiden at Staten griper fatt i dette. Oljefondet skal være så etisk når det gjelder investeringer,! Men å tillate produkter som er produsert gjennom moderne slaveri og miljøskadelige råvarer skal være helt ok å importere til Norge? Det er en merkelig verden vi lever i!

Kommentarfeltet er stengt.