Grønne skuffelser

Think er konkurs, REC permitterer. Det amerikanske solselskapet Solyndra er bankerott med påfølgende tap på 500 millioner dollar for den amerikanske staten – og et stort prestisjenederlag for Barack Obama og Arnold Schwarzenegger. Var den grønne industrirevolusjonen likevel bare et blaff? Svaret er nei – med to streker under, minst. En helhetlig og langsiktig politikk… Fortsett å lese Grønne skuffelser

Think er konkurs, REC permitterer. Det amerikanske solselskapet Solyndra er bankerott med påfølgende tap på 500 millioner dollar for den amerikanske staten – og et stort prestisjenederlag for Barack Obama og Arnold Schwarzenegger.

Var den grønne industrirevolusjonen likevel bare et blaff? Svaret er nei – med to streker under, minst.

En helhetlig og langsiktig politikk vil svært ofte være nødvendig for å fremme klimariktige løsninger i konkurranse med etablerte interesser. Men avhengighet av politikk er selvfølgelig ikke bare noe som kjennetegner det nye og det grønne.

Tenk bare på hvordan amerikanernes skattevegring har bidratt til å hindre en mer energieffektiv bilpark. Amerikanernes sløsing har en viktig del av sin forklaring i skatteregimenes utforming og bidrar sterkt til at oljebransjen tjener mye mer penger enn den ellers ville gjort – og naturligvis også til økte klimautslipp.

Kjernen er at evnen til god politikk-design er av meget stor betydning, enten det er det ene eller andre målet man ønsker å fremme. Det er på mange måter en oppmuntrende konklusjon. Med riktig politikk, så kommer responsen fra markedsaktørene.

Google og McKinsey har nylig publisert en analyse som viser hvordan godt samspill mellom politikk og marked kan føre til store og positive omveltninger i den amerikanske energisektoren. Selv uten en tydelig føderal politikk, investerer Google for øvrig betydelig i solenergi og engasjerer seg i utvikling av finansieringsmodeller for privatmarkedet i USA.

Det er mange eksempler på at det går dårlig med virksomheter innen grønn energi. Årsakene er selvsagt sammensatte. REC har problemer fordi prisfallet i solindustrien er mye brattere enn de fleste produsentene klarer å holde tritt med. Det samme fenomenet felte amerikanske Solyndra – en konkurs som kom som en gavepakke til Obamas motstandere og kreftene i det amerikanske samfunnet som mener klimapolitikk og energiomstilling er fandens verk.

Prisfallet skyldes i sin tur en voldsom oppbygging av industriell kapasitet, særlig i Kina. Samtidig er etterspørselen kortsiktig påvirket av strammere støtteregimer og politisk usikkerhet i en del nøkkelmarkeder. Men solenergien kommer stadig nærmere en kostnad per produsert kwh som gjør den meget konkurransedyktig i store deler av verden. Nye og innovative forretningsmodeller utvikles for finansiering, salg og markedsføring. Solceller har så mange bruksområder og fortrinn at ekspansjonen kan gå meget raskt når alt er på stell, slik de siste års erfaringer fra Tyskland viser.

Prisfallet gir vekst i mange ulike markeder. Danske huseiere slipper nettleie og avgifter for strømmen de produserer på taket sitt. Markedet skyter fart. Tilsvarende skapes stor vekst i småskala solenergi i Storbritannia – med kreative finansieringsløsninger som et viktig element.

I den andre enden av markedet drøfter tyske og greske myndigheter nå en storstilt plan for å bygge ut solenergi for 20 milliarder Euro i Hellas – til felles nytte. Japan har nå fått på plass en politikk som legger grunnlag for rask utbygging av mye solenergi. I Saudi Arabia skal statsoljeselskapet i gang med en gigantisk utrulling av solenergi for å erstatte innenlandsk oljeforbruk med fornybar energi. Brasil venter med sol til prisene faller ytterligere, men inderne er i gang.

Kineserne har hittil latt europeiske forbrukere ta utviklingskostnadene, men nå er prisene kommet ned på et nivå som gjør at de finner det riktig å akselerere utrullingen på hjemmebane også.

Solenergi har fremtiden foran seg. Det betyr dessverre ikke at RECs arbeidsplasser i Norge er sikret, eller at aksjonærene vil stå foran en opptur. Kostnadene skal videre ned, men markedet vil ekspandere. De ledende produsentene, som kan levere lavest “cost of energy”, vil vinne og vokse. Mange vil helt sikkert forsvinne, mens atter andre kommer til, slik kapitalismens dynamikk stadig bringer oss innovasjoner og nye produkter.

Når det gjelder el-biler er bildet mye av det samme. De store bilfabrikantene kommer på banen med biler som har bedre rekkevidde og mer av den tradisjonelle fossilbilens kvaliteter. De har selvsagt en erfaring og kompetanse som de kan bruke til å utvikle nye modeller og oppskalere produksjonen i takt med markedet. Utrullingen kan starte for alvor. Det største taxi-selskapet i Danmark har sommer erklært at diesel-drosjenes tid skal være forbi i 2020.

Listen over positive og spennende nyheter kunne vært gjort veldig lang. For eksempel viste den siste anbudsrunden i Brasil at vindkraft kan konkurrere med fossil energi – også i et marked uten karbonkostnader.

Det er altså ingen grunn til å tro at en klimariktig energiutvikling vil stoppe, tross stillstanden i FNs forhandlinger og den norske energiminister Ola Borten Moes tro på en evig oljeboom.

Den grønne energirevolusjonen har kommet for å bli.