Grøn omstilling: Vi bør lære av vår industrihistorie

Korleis skal vi møte reduksjonen i oljeaktiviteten på ein slik måte at vi kjem styrka ut som industrinasjon? Vi bør ha lært av vår nære industrihistorie at det er dårleg industripolitikk å vente for lenge.

Heile 80 prosent av norske bedrifter trur ikkje at dei kan gjere forretning på berekraft. Det viser ei undersøking som Nordea gjennomførte nyleg. Dette er skuffande tal – ikkje berre for klima og miljø, men for framtida til norsk industri og næringsliv. Vi står i fare for å komme bakpå i den omfattande omstillinga vi står overfor når oljealderen går mot slutten.

Skal vi komme styrka gjennom denne dramatiske omstillinga, så må vi ligge i forkant med teknologiutvikling og posisjonering i nye marknader. Det har vår nære industrihistorie lært oss.

Miljøkrav med på å redde norsk industri

Satt litt på spissen så kan vi seie at miljøkrava på 1980-talet var med på å redde norsk industri, ikkje minst prosessindustrien. Noreg var tidleg ute med miljøreguleringar, og vi fekk ei teknologiutvikling som styrka konkurransekrafta i tillegg til å redusere belastninga på miljøet.

No er det brei semje om at vi står overfor ei større omstilling for norsk industri. Spørsmål er om vi også denne gangen klarer å vere tidleg ute og ta ein leiande posisjon som sikrar konkurranseevna.

Då miljøkrava kom på 70- og 80-talet, møtte dei sterk motstand. Mange politikarar, bedriftsleiarar og tillitsvalde åtvara mot krava som dei meinte kunne rasere mange arbeidsplassar. Det var uheldig å ligge i front med strenge miljøkrav, blei det hevda. Konsekvensen ville bli auka kostnader, industridød og utflagging.

Men miljøkrava kom – gradvis og i kombinasjon med støtteordningar. Industrien tok utfordringa, og det utløyste ei storstilt teknologiutvikling og eit omfattande kvalitetsarbeid.

Teknologiløft styrka konkurransekrafta

I prosessindustrien som var min arbeidsplass på den tida, fekk vi eit teknologiløft som styrka konkurransekrafta i tillegg til å løyse miljøutfordringane. Den offensive teknologisatsinga førte til redusert energiforbruk og betre produktkvalitet.

Som ein kollega av meg sa: Då vi leita etter årsakene til skadelege utslepp, så fant vi ofte mange andre manglar i prosessen. Utan dei offensive miljøkrava og ei satsing som låg i forkant av andre industriland, så hadde vi knapt hatt ein konkurransedyktig prosessindustri i Noreg i dag.

Kan misse det grøne industritoget

Dette er erfaringar som vi må ta med oss inn i diskusjonen om den krevjande omstillinga vi no står overfor. Korleis skal vi møte reduksjonen i oljeaktiviteten på ein slik måte at vi kjem styrka ut som industrinasjon? Noko mindre ambisjon kan vi ikkje ha i ein situasjon der industrien sin del av sysselsettinga her i landet er under 10 prosent for første gang på over 100 år.

Feiler vi her, så kan vi misse det grøne industritoget og ende opp utan ein konkurransedyktig industri.

Det er ulike syn på når vi bør trappe ned og stanse norsk oljeaktivitet av omsyn til klimaet. Effekten av tiltak på tilbodssida er omstridt. Men uavhengig av klimaargumentet så vil industrien tene på å fronte den internasjonale omstillinga som alle veit vil komme. Vi bør ha lært av vår nære industrihistorie at det er dårleg industripolitikk å vente for lenge. Som på 80-talet må vi sikre oss at vi er tidleg ute og får eit teknologisk forsparang og ein god posisjon i dei nye marknadene.

Viktig signal frå fagrørsla

Nyleg deltok eg på LO sin regionskonferanse i Agder. Der opplevde eg at ein sentral tillitsvald i LO løfta fram dei same argumenta. Are Tomasgard som er LO-sekretær og skal sitte i Arbeidarpartiet sin programkomite, heldt eit inspirerande innlegg om at vi må sjå dei nye trendane i teknologi og marknad før det er for seint. Det tar eg som eit positivt og viktig signal om at vi kan få ein diskusjon der fagrørsla arbeider aktivt for omstilling mens det enno er tid til å posisjonere seg i dei nye marknadene og sikre framtida for industrien.

Den gryande forståinga av at norsk industri vil tene på å ligge i front i den grøne omstillinga, kan skape ny dynamikk. Når desse tankane no også blir framført med entusiasme frå sentralt hald i LO, så er det von om at vi kan gå frå ord til handling. Det legger grunnlaget for at grøn omstilling kan bli ein sentral berebjelke i ei ny raudgrøn regjering – ein berebjelke som er er løfta fram både av fagrørsla og miljørørsla.

Som miljøkampen på 80-talet kan det grøne skiftet i dag bli eit sårt tiltrengt løft for norsk industri.