Galt metodevalg gir galt resultat

Sol og vind står for mer enn 5 prosent av verdens primærenergiforsyning i dag, skriver Erik Sauar i replikk til Tore Killingland.

Tore Killingland i Norsk olje og gass kommer med mange forsøk på korreksjoner i sin kritikk av min artikkel. De fleste av korrigeringene handler merkelig nok om påstander jeg ikke har kommet med. For å unngå for mange sidespor, vil jeg her bare irettegå det aller viktigste og også vise at USAs energidepartement mener at sol og vind står for mer enn 5 prosent av verdens fysiske primærenergiforbruk i dag – og ikke 2 prosent slik Killingland og IEA hevder. Sol og vinds andel vokser for øvrig nå med snart et helt prosentpoeng pr år, og dette akselererer.

Mitt hovedanliggende er og var at primærenergi er et presist begrep, og at det er klart definert som råenergi (av ulike slag) FØR det har gått gjennom noen transformasjons- eller konverteringsprosess. Killingland har rett i at IEA gjør et aktivt metodevalg når de velger å si at for vindkraft og solpaneler teller de isteden energi fra disse energikildene ETTER at de har blitt konvertert til strøm. Jeg er enig i at dette er et metodevalg. Mitt poeng er at dette åpenbart er et galt valg – og leder til galt statistisk resultat ettersom normalt 50–80 prosent går tapt i en slik konvertering.

Begrunnelsen for og diskusjonen av dette metodevalget er helt fraværende i IEAs World Energy Outlook. Man kunne nesten like gjerne valgt å si at for olje teller vi bare de ca 20–25 prosent av oljen som blir konvertert til nyttig energi og faktisk går til å drive en bil eller båt forover. Da ville oljens bidrag til verdens energiforsyning i dag umiddelbart falt til en brøkdel av det den er. Det ville vært en annen metode man kunne valgt. Etter min mening ville den også være feil.

Mitt poeng er at det er en statistisk feil å velge en metode som ikke teller det man sier at man teller. Det er dessuten dårlig fagkvalitet på statistikken til IEA når de unnlater å gjøre det svært klart for leserne at det er gjort metodevalg som påvirker resultatet kraftig – og spesielt når det er stor politisk og økonomisk interesse knyttet til resultatene.

Det IEA egentlig teller, er produksjonen av salgbar energi, og de begynte å telle dette fordi det var de tallene som var lettest tilgjengelig. Oljeprodusentene visste hvor mye olje de produserte. Vindkraftverkene visste hvor mye strøm de produserte. Når man skal legge sammen primærenergibidraget til verdens energiforsyning fra disse ulike kildene, må man imidlertid korrigere for at den ene produsenten teller energiproduksjonen sin før konvertering til nyttig energi, mens den andre teller etter – ellers vil man altså få et helt skjevt bilde av deres bidrag.

Er det statistisk riktig å si at avvirkning av eiketrær i Norge er lik solgte eikemøbler?

For å gi et enkelt eksempel, så kunne man jo si at man ønsket å sammenligne avvirkningen av ulike tresorter i Norge. For gran, furu og bjørk fantes det gode tall for kubikkmeter rundtømmer, mens for eik fantes det bare oversikt over solgte eikemøbler. Kan man da si at det bare er et metodevalg hvis man velger å si at for avvirkning av rundtømmer eik så teller vi bare vekten på de ferdige møblene?

Jeg mener svaret er nei. Det vil være et metodevalg som gir en statistisk feil. Hvis man likevel gjør det slik fordi det er det eneste man får til, må man i hvert fall være veldig tydelig når man presenterer konklusjonen og påpeke at her er det svakheter ved metoden og hvilke konsekvenser det kan ha. Heller ikke dette gjør IEA. De nevner overhodet ikke hvilken skjevhet det ligger i dataene sine.

USAs energibyrå er enig i at sol og vind i dag står for 5 prosent av det fysiske primærenergiforbruket i verden

I debatten på Twitter har det i etterkant av artikkelen kommet frem en god referanse til hvordan USAs energibyrå, EIA, vurderte dette metodevalget i 2011[modern_footnote]eia.gov: Annual Energy Review 2011, Appendix F (Takk til Glen Peters ved Cicero)[/modern_footnote]. EIA beskriver den samme metoden som er den eneste som er konsistent med definisjonen av primærenergi, og sier deretter følgende: «This approach lends itself to a view of showing the physical reality of energy transformations in the United States.»

De velger likevel ikke å telle ved hjelp av denne metoden, fordi tallene er litt vanskeligere tilgjengelig, og fordi det ikke er slik IEA har har valgt å gjøre det. De teller altså heller «ferdige eikemøbler», for det var litt lettere å telle og fordi IEAs metodevalg er så dominerende. Det er påfallende at verken EIA eller IEA diskuterer det faktum at alle leserne tror at oversiktene til IEA viser «the physical reality of energy transformations in the US/world/etc.» selv når de altså ikke gjør det med de metodene som er valgt.

Unødvendig og umulig forsøk på bevisst erindringsforskyvning fra Killingland

Jeg er vant til å tenke at Norsk olje og gass er en relativt redelig institusjon med fagarbeidere som opptrer saklig. Etter å ha lest kritikken fra Killingland vurderer jeg å skifte mening. Killingland klarer faktisk å si at mitt referat av Karl Eirik Schjøtt-Pedersens uttalelse er feil enda utsagnet hans ligger åpent tilgjengelig på internett og referansen var helt riktig. Det blir for dumt – og helt unødvendig.

«The new renewables are not mature yet to step up as they account for only 2% of the energy supply», skrev jeg at Schjøtt-Pedersen sa. Ifølge Killingland stemmer det ikke at Schjøtt-Pedersen sa dette. Etter ca 05:03 minutter i intervjuet på VGTV (15. august) kan dere jo lytte og dømme selv. At sol og vind er for smått til å kunne overta er for øvrig et argument Schjøtt-Pedersen har brukt i mange andre sammenhenger, og dette VG-opptaket ble bare plukket ut fordi det var det ferskeste. Det ble brukt igjen den 5. september i Valgdebatt i regi av Dagbladet.