Fremtidens grønne næringsliv må skapes nå

Vannkraften gir Vestlandet et konkurransefortrinn i utviklingen av fremtidens næringsliv. Det må vi utnytte når nye næringer etter hvert skal overta for olje og gass. En grønn omstilling av økonomien krever ambisiøse klimamål og politiske føringer som stimulerer til ønsket utvikling.

BKK, SKL, Norsk klimastiftelse, politikere, næringsliv og akademia samles til et åpent seminar på Stord 3. mai for å finne svar på hvordan vi skal løse klimautfordringene og samtidig skape arbeidsplasser og skatteinntekter som er grunnlaget for velferdssamfunnet vårt.

Norge har rikelig tilgang på rimelig, fornybar og regulerbar vannkraft, som det er stort behov for. Norge har halvparten av magasinkapasiteten i Europa. Vi har verdens mest stabile energiforsyning. Vi sitter på en fantastisk ressurs som vi må utnytte.

Ser vi på verdiskaping per sysselsatt i dag, ligger petroleumsnæringen langt foran alle andre næringer med 7,6 millioner kroner per arbeider. Kraftbransjen som jeg representerer, er den som ligger nærmest med 4,7 millioner kroner. Det er ingen tvil om at for å nå klimamålene trenger vi å sette fart i den grønne omstillingen av næringslivet.

Vi vil ikke finne én ny næring som alene kan erstatte olje- og gassnæringen

Prinsippet om at forurenser betaler, gjør det mer lønnsomt å satse på klimavennlig teknologi. Vi ønsker at myndighetene legger dette prinsippet til grunn i enda større grad enn i dag. I offentlige anbudsprosesser kan det settes krav som bidrar til grønne løsninger, slik det er gjort på en del ferjesamband som har fått batteridrevne fartøy. Klimameldingen, som ble behandlet i energi- og miljøkomiteen på Stortinget 26. april, har med et krav om nullutslipp fra turistskip i norske fjorder fra 2026. Det er positivt!

Vi vil ikke finne én ny næring som alene kan erstatte olje- og gassnæringen. Det finnes nemlig ingen næring med tilsvarende superprofitt. Inntektene og arbeidsplassene vil i fremtiden komme fra flere bransjer og sektorer. Over hele Vestlandet arbeides det nå med konkrete prosjekter som på kort sikt kan gi store utslippsreduksjoner og mange nye arbeidsplasser.

  • Solceller: Et av prosjektene er bokstavelig talt en solskinnshistorie fra Årdal. Ingen i verden lager silisiumskiver til solceller med så lavt CO₂-avtrykk som NorSun i Årdal. Nå vil selskapet doble produksjonen for å møte etterspørselen. Tilgang på lokal vannkraft og naturlig kjøling fra Årdalsvatnet gjør at produktene til NorSun får et lavere klimaavtrykk enn det konkurrentene kan produsere. Produktene er dermed svært attraktive i markedet, særlig i Frankrike som har gode støtteordninger for solcelleprodusenter som bruker komponenter med lavt CO₂-avtrykk.
  • Datasentre: Et annet prosjekt er en fiberkabel fra Ryfylke til Storbritannia, som kan gi grunnlag for å etablere datasentre på Vestlandet. Datasentre er den raskest voksende industrien i verden, og aktørene er på jakt etter lokasjoner som kan tilby store mengder ren energi og et godt fibernett. Norge oppfyller det første kravet, men fiberforbindelsen må oppgraderes for at Norge skal nå helt opp i konkurransen med våre naboland.

Jeg kunne trukket frem mange flere eksempler på gode initiativ for grønn verdiskaping, ikke minst når det gjelder klimavennlige energiløsninger i maritim sektor, der både batteridrift og hydrogen er med. Dette er prosjekter som kan skape mange nye arbeidsplasser på Vestlandet.

Et fellestrekk ved alle prosjektene er at de krever et tett samspill mellom politikk, akademia og næringsliv/industri for å kunne bli realisert. Uten politikk for lavere utslipp fra skipsfarten, så blir det ikke noe marked for nullutslippsfartøyer. Uten støtte fra Enova, så blir det tyngre for industriselskaper å satse på ny og effektiv energiteknologi. Uten evne til å ta i bruk forskningsresultater, så stopper gode ideer på laboratoriet.

Klimautfordringen krever en omstilling i økonomien for at vi skal ha et bærekraftig velferdssamfunn. Skal vi lykkes, må vi jobbe sammen for en grønnere fremtid.