Fra olje til vann og vind - Energi og Klima

Fra olje til vann og vind

Norge bør ha mot til å satse på vind og vann over hele kloden. Vi bør melke norsk sokkel for oljen og gassen vi alt har funnet, og stoppe utbyggingen av nye felt.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 1 kommentar

Norge investerer tungt i olje og gass både på norsk sokkel og i pensjonsfondet. Dette er ressurser som har begrenset levetid, ikke fordi det vil bli tomt i bakken, men fordi atmosfæren ikke tåler mer utslipp.

Vann- og vindenergi med evigheten som horisont investerer vi lite i. Staten melker Statkraft for det de har, og opprettholder verning av vassdrag som ble innført i en tid uten kjennskap til klimatrusselen, samt en svak utnyttelse av vår vindkraft.

Vi bør ha mot til å gjøre det motsatte: Satse på vind og vann over hele kloden, og så melke norsk sokkel for det vi har og stoppe utbyggingen av nye felt.

Vannkraftanlegg i Ambuklao, Filippinene, der SN Power er medeier (foto: SN Power Invest AS)
Vannkraftanlegg i Ambuklao, Filippinene, der SN Power er medeier (foto: SN Power Invest AS)

Andre land snur sine investeringer til fornybart, mens vi investerer mange hundre milliarder kroner årlig i olje både i og utenfor Norge. Statkraft, som er et av verdens store energiselskaper i fornybart, betaler i praksis hele sitt overskudd til staten som utbytte, mens Statoil betaler bare ut omkring en tredel av sitt årsoverskudd og reinvesterer resten i forurensende fossiler.

For de store partiene er de nødvendige, men upopulære valgene bjørnen i rommet i valgkampen. De ser helst at den fortsetter å sove, men vi velgere bør vekke den. Vi bør kreve svar på følgende klimatiltak i valgkampen:

Stopp leting i Barentshavet

Faren er stor for at dersom vi finner olje i Barentshavet, så kan den bare produseres en kort tid. Leting og utvikling tar fort 20 år, og da vil deler av produksjonen skje i en periode hvor internasjonale begrensninger på utslipp trolig begynner å bite. Høye karbonskatter vil gjøre nettoen for oljen lav.

Når vi i tillegg kjenner kostnadsgaloppen i arktiske strøk, er det sannsynlig at olje og gass i Barentshavet har beskjeden økonomisk verdi.

Melk dagens sokkel raskt

Vi kan ikke la den oljen vi allerede har funnet ligge i bakken. Vi har tross alt svært lave CO2-utslipp fra vår olje- og gassproduksjon sammenlignet med andre steder på kloden. La oss derfor utvinne det vi kan på et økonomisk grunnlag så snart som mulig.

Det økonomiske grunnlaget synes imidlertid mer tvilsomt for hvert år som går. Utsettelsen av Castberg-feltet er et eksempel på det. Kostnadene på norsk sokkel stiller store økonomiske spørsmål ved utbygging av Lofoten.

Bygg ut vannkraft i Norge og internasjonalt

Med en så alvorlig utfordring for naturen som global oppvarming er, må vår kjærlighet til naturen få oss til å se på vannkraftutbygging med friske øyne. Norge har fortsatt store uutbygde vannkraftressurser. SN Powers suksess viser at det er store vannkraftressurser som kan bygges ut i verden med godt økonomisk resultat.

Det er paradoksalt at Statoil satser voldsomme summer på gassutvikling i Tanzania, mens storparten av landets vannkraftressurser ligger uutnyttet.

Øk overføringskapasitet til kontinentet

Norsk vannkraft er ekstra verdifull som balansekraft på kontinentet, og er derfor et viktig bidrag til fortsatt utbygging av fornybart der.

Vi har i dag overskudd av kraft i Norge, noe som gjør elektrisitet så billig at vi sløser med den. Dyrere elektrisitet vil i seg selv bidra til energiøkonomisering. Vi har en vinn-vinn-situasjon.

Bytt økte karbonskatter med kutt i inntektsskatt

Karbonskatter er som alle andre skatter upopulære. Det politiske motet som trengs for å innføre dem mangler over hele verden.

British Columbia har fått det til. Der har de innført en høy karbonskatt, men hver krone som kommer inn blir brukt til å redusere inntektsskatten.

Pensjonsfondet ut av fossil energi

Pensjonsfondet har over 10 prosent av sine aktiva i selskaper som produserer olje, gass eller kull. Det er et paradoks, ikke av hensyn til miljøet, men ut fra økonomi og risiko. Oljeprisen er volatil og våre pensjoner blir da utsatt for en dobbel risiko. Ikke bare taper vi hvis oljen i bakken synker i verdi, men verdien av pensjonsfondet uthules også.

Ut fra vanlig porteføljeteori er det uforsiktig, for å si det mildt, å doble risikoen for at oljeprisen skal falle ved å investere enda mer ute i verden.

Kjøp forurensende ressurser i bakken og legg dem brakk

Mange fattige land har store fossile ressurser. De trenger inntektene, men ikke forurensningen, og er derfor villige til å avstå fra utbygging hvis de får betalt for det.

Norge har vist vei med Regnskogfondet for tropisk regnskog, og kan gå videre samme vei med fossile ressurser. Oljesandleiene i Canada gjør mest godt ved å bli liggende i bakken.

Norge er ikke en miljøversting, men langt fra noe fyrtårn med utslipp per hode som er nesten 77 prosent høyere enn i Sverige. Jeg savner at de store partiene tilkjennegir sitt syn på upopulære, men nødvendige klimabeslutninger.

Vi velgere må ikke la bjørnen i rommet få sove i fred.

Bli abonnent!

Én kommentar

  1. Grønne kapitalister - ikke for de rødgrønne? | Hev Stemmen!

    […] med forslag om 7 klimatiltak fra Jens Ulltveit-Moe , grunnleggeren av industrikonsernet Umoe (debattinnlegget er også publisert i Energi og Klima). Uttalelsen er et slag under beltestedet, og avslører at det rundt de rødgrønnes regjeringsbord […]

Kommentarfeltet er stengt.