Fra lineær til sirkulær økonomi – standardisering som bærebjelke i det grønne skiftet

Det skal lønne seg å drive ressursøkonomisk, og de som driver sirkulært blir morgendagens vinnere. Utvikling av standarder gjør kunnskap tilgjengelig og letter overgangen til en sirkulær økonomi.

Det grønne skiftet handler om å øke verdiskapningen og samtidig redusere samlet miljøpåvirkning. Sirkulær økonomi er et virkemiddel som holder ressursene i kretsløpet gjennom (øko)design, gjenbruk, reparasjon og materialgjenvinning i kombinasjon med omlegging av energikilder og -utnyttelse. Målet er å unngå feilplasserte ressurser, i praksis avfall, forsøpling og annen forurensning.

Ved å eliminere ressurstap fra det økonomiske kretsløpet, kan vi kontrollere klimagassutslipp og annen forurensning bedre, og vi kan ta bedre vare på det biologiske mangfoldet som kommende generasjoner er avhengige av. Suksess her er i tillegg en forutsetning for å innfri nær sagt alle FNs 17 bærekraftsmål.

Vår planet er et lukket system, med en definert mengde ressurser. Gjennom dagens lineære prosesser devalueres råstoffer, de spres og gjøres utilgjengelige som grunnlag for ny produksjon. Ved at de lineære prosessene avløses av tilsvarende sirkulære, skal materialtilgjengelighet og -egenskaper opprettholdes og danne grunnlag for ny næringsvirksomhet.

Lineær produksjon, koblet opp mot en antatt global befolkningsøkning på anslagsvis 50 prosent fram mot neste århundreskifte, gir svært dystre framtidsutsikter. For å styre utviklingen i riktig retning kreves to ting, (i) omlegging til sirkulær økonomi og (ii) økt verdiskapning.

Standardisering, utvikling og jordens tålegrenser

Standard Norge fastsetter årlig anslagsvis 1200 standarder, fordelt på nær sagt alle områder. De fleste er enten utviklet på europeisk nivå gjennom den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN eller den globale standardiseringsorganisasjonen ISO.

Standard Norge

  • Uavhengig medlemsorganisasjon
  • Enerett på å utgi Norsk Standard
  • Norges medlem i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske CEN
  • Utvikler standarder på de fleste områder i samfunnet
  • Ca. 3000 norske eksperter deltar i å utvikle standarder

Enten standardiseringen foregår nasjonalt, på europeisk plan eller globalt – og det er et tett samarbeid mellom de tre nivåene – så skal standardene fremme ressurseffektivitet (omfatter materialer og energi), og samtidig redusere kostnader, avfall og forurensning. Dette skjer gjennom egne miljørettede retningslinjer («guides») for all standardisering. I lys av dette kan en si at nær sagt all standardisering bidrar til mindre stress på planeten når det gjelder dens tålegrenser.

Forskning og utvikling

Å utvikle standarder er grunnleggende kunnskapsbasert. I standardiseringskomiteene møtes eksperter fra forskning, industri, myndigheter og frivillige organisasjoner for – hver fra sitt ståsted – å bli enige om innhold. En rød tråd i dette er å fremme beste praksis. Gjennom standardiseringsprosessene ser vi at forskningsresultater operasjonaliseres. Når de innpasses i en standard, gjøres de anvendelig for praktisk næringsvirksomhet, og kunnskapen kan få et stort nedslagsfelt. Kunnskapsproduksjon er ressurskrevende, og det er hensiktsmessig at den blir gjort tilgjengelig og brukt igjen og igjen gjennom standardisering.

Vi hører ofte at standardisering gjennom sin egenart bidrar til å sementere en situasjon og derved hindrer videreutvikling innenfor et område. Imidlertid skal alle standarder vurderes med jevne mellomrom, og de kan raskt bli revidert om ny kunnskap eller samfunnsutviklingen skulle tilsi det. Da er det snarere slik at vi gjennom standardisering sikrer at prosesser foregår og produkter tilvirkes i henhold til kontinuerlig oppdaterte forskningsresultater og annen kunnskap.

Standardisering og sirkulær økonomi

Mange standardiseringsprosjekter er direkte rettet mot innføring av sirkulær økonomi. Disse kommer som et tillegg til, og skal fungere sømløst sammen med, allerede eksisterende miljørettet standardisering knyttet til eksempelvis miljøledelse, energiledelse og standarder for overvåking og analyse av medier som vann, jord og luft.

Det pågår for tiden et europeisk arbeid med å utvikle standarder som skal brukes i forbindelse med innføring av sirkulær økonomi innenfor EØS-området. Dette er så langt knyttet til energibrukende produkter (EuP) og tar for seg både energi- og materialeffektivitet.

I ISO er det nylig etablert en ny standardiseringskomité, ISO/TC 323 Circular Economy, som skal utvikle redskaper direkte rettet mot innføring og håndtering av sirkulær økonomi. Av ISOs 164 medlemsland deltar allerede 55 land aktivt i arbeidet, med ytterligere 13 som følger arbeidet tett. En rekke store industriland deltar aktivt og Norge er med. Det samme gjør et stort antall utviklingsland. Alle verdensdeler er representert, og Frankrike har ledelse og sekretariat.

Ut fra dette antar vi at de kommende standardene fra komiteen vil bli de facto-redskapene for sirkulær økonomi globalt, innbefattet i Norge og Europa. Da er det betryggende å registrere at Standard Norges nasjonale komité med 23 medlemmer, bredt faglig sammensatt, og med stor interesse for å påvirke og delta også internasjonalt, er under etablering.

Allerede er flere områder på det internasjonale arbeidsprogrammet, og planarbeidet for videre arbeid er så langt fordelt på fire områder.

1. temaområde: Prinsipper, terminologi, rammeverk og ledelsessystem

Målet er å utvikle universelle prinsipper for sirkulær økonomi og rammeverk og definisjoner for sentrale begreper. Dette er grunnleggende for videre arbeid, særlig med tanke på å etablere en egen ledelsesstandard for sirkulær økonomi. En slik ledelsesstandard skal bygges opp etter samme mal som ISO 9001 Kvalitetsledelse, ISO 14001 Miljøledelse , ISO 45001 Arbeidsmiljøledelse og ISO 50001 Energiledelse, og kunne fungere sømløst og komplementært med disse.

2. temaområde: Sektoriell implementering og bruk

Målet er å utvikle nye forretningsmodeller i tilknytning til spesifiserte verdikjeder. I tillegg skal vi utvikle spesifikke metoder for implementering og drift av sirkulær økonomi, definere kompetansebehov for ulike funksjoner, sammenholde sirkulær økonomi med hvilken rolle (offentlig) innkjøpspolitikk kan ha og utvikle verktøy for endring av atferd.

3. temaområde: Måling av sirkularitet

Her skal vi utvikle en generisk metode for måling og overvåking av sirkularitet, innbefattet hvilken innvirkning sirkulære løsninger har på bærekraft.

4. temaområde: Spesielle temaer

De som jobber med dette området skal i første omgang vurdere sirkulær prestasjon knyttet til funksjonalitet, produkttjenestesystemer osv. De skal også undersøke behovene for å utvikle metoder knyttet til lokale geografiske områder.

Fellestematiske faktorer

En rekke begreper som er sentrale innenfor sirkulær økonomi, vil berøre flere eller alle temaområdene. Eksempler på slike er f.eks. (øko)design, produktlevetid, material- og energistrømregnskap, sporbarhet, opprinnelsesgarantier og digitalisering, livssyklusanalyse og sirkulær økonomi, rapportering og kommunikasjon. Vi antar at de fleste av disse begrepene vil kunne være hovedtema for flere nye standarder.

Politisk styring og standardisering

Et skifte fra lineær til sirkulær økonomi er avhengig av politisk styring på globalt, europeisk og nasjonalt plan. Styringssignaler kan komme i form av internasjonale avtaler, f.eks. i regi av FN, lover og direktiver innenfor EØS og lovverk og strategi- og handlingsplaner nasjonalt. Allerede gir eksempelvis FNs 17 bærekraftsmål klare styringssignaler. Det samme gjør EUs strategiplan for plast i en sirkulær økonomi, og i mange land, som Finland, Danmark og Nederland, foreligger det klare strategi- og handlingsplaner som har satt deres næringsliv i stand til å initiere en tidlig omstilling.

På globalt plan vil det være en forbindelse mellom FN og ISO. Tilsvarende vil vi se på europeisk plan mellom henholdsvis EU/EFTA og CEN, og nasjonalt mellom enkeltlands myndigheter og deres nasjonale standardiseringsorganisasjon. I Norge vil dette være mellom sentrale og lokale myndigheter og Standard Norge. Den typiske arbeidsfordelingen vil være at myndighetene gjennom sine styrende dokumenter setter mål, ambisjonsnivå og gjerne også konkrete tidfestede grenseverdier, mens Standard Norge leverer redskaper til bruk for alle typer næringsaktører som sørger for at ambisjonsnivå innfris og at grenseverdier overholdes.

Det vil også være behov for forbindelser nedenfra og opp. Dette etableres typisk ved at nasjonale eksperter og interessenter gjennom sin nasjonale standardiseringsorganisasjon påvirker standardene for sirkulær økonomi som utvikles i CEN og ISO. Gjennom de dynamiske prosessene som da oppstår, oppnår en at redskaper ivaretar behov og ambisjoner på alle nivåer, og at de også vil kunne fungere i hvert enkelt land. Slik vil standardiseringen effektivt også støtte opp under FNs Agenda 21: «Tenke globalt, handle lokalt».

Sirkulær økonomi og markedstenkning

Politisk styring av sirkulær økonomi er nødvendig for å lykkes. Det er imidlertid like viktig at sirkulær økonomi innpasses i åpne markeder. Først når politisk styring og et markedsrettet næringsliv trekker i samme retning mot innføring og praktisering av sirkulær økonomi, vil vi være på riktig vei.

I lys av befolkningsøkning og andre markedstrender er vi både globalt og lokalt avhengig av et næringsliv som på best mulig måte tar vare på jordens begrensede ressurser, kvalitativt som kvantitativt. I et framtidig næringsliv vil det rett og slett ikke være plass for teknologi som utelukkende baserer seg på jomfruelige materialer eller bedrifter som unødvendig gjør ressurser utilgjengelige for framtidig verdiskapning. Slik teknologi og slike bedrifter skal og må fases ut. Det skal enkelt sagt lønne seg å drive ressursøkonomisk, og de som driver sirkulært blir morgendagens vinnere.

I dette bildet er det at standardiseringen finner sin rolle og har sin naturlige plass, for uten standardisering vil veien fram mot sirkulær økonomi bli vesentlig vanskeligere.