Fornybarstøtte og karbonprising – et krevende samspill – Energi og Klima

Fornybarstøtte og karbonprising – et krevende samspill for Europa

Fortsatt støtte til modne fornybarteknologier som vind og sol i Europa vil gi økte kostnader for strømkunder og være uten klimanytte. Det vil føre til at klimapolitikken mister tillit og oppslutning.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.

EU-kommisjonen skal ved juletider legge frem forslag til revidert fornybardirektiv og nytt regelverk for energimarkedet i EU. Dette vil i all hovedsak være EØS-relevant og prege rammebetingelsene for norsk fornybarnæring frem til 2030. Sammen med klimakvotedirektivet ETS bestemmes blant annet mye av grunnlaget for verdifastsettelsen av den norske regulerbare vannkraften.

Spørsmålet er hvordan Europa skal styre mot målet om 40 prosent klimagassreduksjoner i 2030, forsyningssikkerhet og konkurransekraft på en god måte? Meningene spriker.

Vi trenger mer fornybar energi

Energi Norge mener som de aller fleste at Europa vil trenge betydelige mengder ny fornybar energi mot 2030 når fossil energiproduksjon fases ut, karbonfangst og -lagring (CCS) står nokså stille og kjernekraften mister sin oppslutning.

Landbasert vind og sol er nå hyllevare på samme måte som vannkraften, men problemet er at det ikke er lønnsomhet i et marked uten subsidier, og at karbonprisen i ETS er for lav til å fase ut fossil overkapasitet. Et nøkkelspørsmål gjelder også det finansielle markedets og det fysiske systemets evne til å balansere den væravhengige solen og vinden.

Kommisjonen har bedt om råd på veien fra mange hold, og fra forskningsmiljøene er svarene blandet. Energi Norge merket seg særlig et råd fra Ecofys i juni om å opprettholde fornybarstøtte til det blir mer lønnsomt og til karbonprisen er blitt høyere. Det kunne da ikke stemme? Er ikke det selvmotsigende?

Vi ba derfor Thema Consulting Group om sammen med oss å se på empirien og økonomisk teori rundt sammenhengene mellom støtte og karbonprising og mellom støtte og fallende lønnsomhet i fornybarnæringen. Rapporten foreligger nå og ble presentert først i Brussel den 29. september for medlemmer av Europaparlamentet og sentrale personer i EU-kommisjonen. Den er nå også presentert i Oslo under NVEs Energidager den 13. oktober for norske aktører.

Markedsdynamikk ved fortsatt fornybarstøtte (venstre) eller utfasing av støtte (høyre). (Kilde: Thema Consulting Group)
Markedsdynamikk ved fortsatt fornybarstøtte (venstre) eller utfasing av støtte (høyre). (Kilde: Thema Consulting Group)

Rapporten er klinkende klar: Fortsatt fornybarstøtte til modne teknologier etter 2020 vil undergrave karbonprisen i EUs kvotemarked, forsterke svak lønnsomhet i næringen, bidra til opprettholdelse av fossil overkapasitet, utsette utvikling av fleksible løsninger i energisystemet og fordyre klimaomstillingen i Europa. Spørsmålet om utfasing av støtte er ifølge Thema et spørsmål om modenhetsgraden av teknologien, ikke lønnsomheten. Hvis det siste blir styrende vil vi gå inn i en negativ spiral med permanent støttebehov.

Kostnadseffektivitet ikke et trivielt spørsmål

Debatten om det nye regelverket gjelder ikke klimamålene for 2030. Dem er vi enige i. Energi Norge mener sammen med mange andre sågar at man burde gå enda lenger enn 40 prosent utslippskutt i 2030 (i forhold til 1990-nivået) og det foreslåtte taket i ETS for å svare på Paris-avtalen.

Diskusjonen gjelder kostnads- og styringseffektiviteten. Det er ikke et trivielt spørsmål. I en tid med svært krevende økonomi i Europa må vi bruke ressursene riktig. Hvis et velfungerende energimarked med ETS kan løse utfordringene og gi grønn vekst til glede for velferdssamfunnet, bør vi bruke samfunnets ressurser på andre deler av klimajobben. Økte kostnader for strømkunder/velgere/skattebetalere som er uten klimanytte vil føre til at klimapolitikken mister tillit og oppslutning, og da blir det vanskeligere å nå 2050-målene.

Ta kraften i bruk

Rapporten til Thema konsentrerer seg om å analysere den negative interaksjonen mellom kvoteprisen i ETS og fornybarstøtte. Dette har fått økende oppmerksomhet i Brussel den siste tiden, og må løses enten ved at støttesystemene avvikles, utformes på en bedre måte og/eller kompenserer effekten på tilbud og etterspørsel i ETS. Det planlagte nye styringssystemet i EU for 2030-målene og Energiunionen vil være det rette stedet for å etablere en slik dialog mellom hovedstedene og Brussel etter 2020.

Energi Norge mener at et annet sentralt element i denne dialogen må være klimagassreduksjoner utenfor kvotepliktig sektor, typisk transport og bygg. Det er her vi må ta den fornybare kraften i bruk gjennom elektrifisering av mobilitet og varme/kjøle-behovene i samfunnet. Økt elektrifisering vil i tillegg til reell klimanytte gi økt energieffektivitet og høyere fornybarandel, for ikke å snakke om bedre luftkvalitet. Rapporten må derfor sees på som et argumentet for å dreie den offentlige innsatsen mot disse sektorene.

Diskusjonen om nytt fornybardirektiv og ny markedsdesign i EU blir spennende de neste to-tre årene. Energi Norge skal være en del av den. Det er mye som står på spill.

Last ned rapporten fra Thema Consulting Group: Time to phase out support to mature renewables? Approaches and options (pdf).

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.